«Jesus-folket» — et moderne fenomen
«JESUS-FOLKET» — en gruppe langhårete ungdommer iført gamle klær — går nedover Hollywoods berømte Sunset Boulevard og deler ut innbydelser til møter. I England kommer 16 000 av dem sammen til et møte. I mange byer kan en se disse ungdommene, iført dongeribukser og T-skjorter, oppfordre andre til å «ta imot Jesus».
Disse «Jesus-vennene» eller «gate-evangelistene», som de også blir kalt, setter opp Jesus-plakater, bruker Jesus-knapper og klistrer opp lapper på støtfangerne på bilene sine hvor det står: «Tut hvis du elsker Jesus.»
Disse unge menneskene er et vanlig syn på steder hvor hippiekulturen er utbredt, men ikke alle har vært hippier. Mange har vært med i ungdommelige opprørsgrupper, men er blitt desillusjonert. Tusenvis av dem har misbrukt narkotika. Noen av dem kan fortelle at de har sluttet med prostitusjon og med svart magi.
De arrangerer massedåp og går omkring med en bibel i hånden. De har kristelige kaféer og testuer, de utgir aviser med psykedeliske illustrasjoner som appellerer til vår tids unge, og de har opprettet religiøse felleshus eller kollektiver hvor mange av de omvendte bor.
«Jesus-bevegelsen» er ikke en organisert bevegelse med en enkelt leder eller talsmann. De forskjellige gruppene innen bevegelsen er heller ikke nødvendigvis enige i ett og alt.
«Jesus-folket» er tidligere katolikker, jøder og protestanter — og mennesker uten noen som helst religiøs bakgrunn. «Du behøver ikke å være jøde for å elske Jesus,» sto det på en plakat som ble båret av noen ungdommer som sang salmer og ropte: «Kjærlighet, ikke begjær!» utenfor et kinolokale på Sunset Boulevard i Hollywood hvor det ble vist pornografiske filmer.
En ung pike som sa at hennes foreldre var «jødiske ateister», fortalte at hun hadde flyttet inn i et av de «kristne husene» eller kollektivene i Los Angeles da hun så hvor «glade og lykkelige» de av vennene hennes som hadde «tatt imot Jesus», var.
Det er ikke tale om at en skal godta det de lærer, med sin fornuft. «Jesus-bevegelsens» appell ser ut til å være: «Dette virker; prøv det!»
Hvordan har denne bevegelsen oppstått? Hvorfor følte ikke disse ungdommene seg tiltrukket av sine foreldres religion? Hvorfor har de forkastet den «etablerte religion» og vendt seg til det som de mener bare er Jesu person?