Frankfurt Flughafen — framtidens lufthavn?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland
I NESTEN åtte år var det «Europas største byggeplass». Enorme mengder jord ble fraktet bort, og like store mengder betong ble levert. Litt etter litt vokste den nye Frankfurt Rhein-Main Flughafen eller lufthavn fram.
Lufthavnen i Frankfurt ligger i sentrum av Europa, og hver uke starter cirka 5000 fly herfra, mange med kurs mot de mest fjerntliggende steder på jorden. Lufthavnen er en av de største i verden; i Europa kommer den på tredjeplass, etter Heathrow i London og Orly i Paris. De over ti millioner flypassasjerene i 1971 utgjorde en kolossal belastning på de foreldede anlegg som da var i bruk. En følte derfor betydelig lettelse da den nye terminalen, som av mange blir hyllet som prototypen på en effektiv, moderne lufthavn, ble åpnet i mars 1972.
Fordeler og ulemper
Den nye stasjonsbygningen vil på mange måter gjøre det lettere for de reisende. Frankfurt Flughafen består ikke av et kompleks av bygninger, men alt er samlet under ett tak. Den fireetasjes stasjonsbygningen, som er utstyrt med luftkondisjoneringsanlegg, er over en halv kilometer lang! Den er så stor at når en går gjennom den, er det ikke uvanlig at en av de ansatte på flyplassen kommer syklende forbi. Noen steder er det «rullende fortau» som gjør det mulig for passasjerer å tilbakelegge lengre strekninger på kortere tid.
Denne kolossale bygningen huser de 220 flyselskapene som flyr på Frankfurt. Fra den går det ut fire lange, overbygde ganger, lik fingrene på en hånd. Samlet i grupper omkring disse gangene er det parkeringsplasser for flyene, slik at passasjerene kan gå av og på under tak.
Foruten det tekniske utstyr som må til for at flyene skal kunne bevege seg trygt i luften og på bakken, har flyplassen mange av de trekk som kjennetegner en middels stor by. Her er kontorbygninger, postkontor, politistasjon, brannvesen, banker, bad, herre- og dame-frisører, konferanserom, kirke, et velutstyrt sykehus med røntgenavdeling og operasjonsstue, et supermarked, restauranter og alle slags forretninger.
Det nye ekspresstoget, som bruker ni minutter fra Frankfurt sentrum til flyplassen, har gjort det mye lettere for dem som ikke har bil, å komme til og fra flyplassen. Perrongen befinner seg noen etasjer under jorden, like foran stasjonsbygningen. Det kan imidlertid være nokså strevsomt å komme seg opp herfra når rulletrappene står, noe de hittil har gjort altfor ofte.
For dem som kommer til flyplassen med bil, er det en treetasjes, stort sett automatisert garasje i tilknytning til terminalen. Den kan ta 6000 biler. Det er lett å komme til garasjen, men bilistene klager over at de blir sjenert av giftige gasser, trass i det kostbare ventilasjonsanlegget.
Store deler av denne enorme parkeringsplassen er dessuten isolert og uten tilsyn, noe som bidrar til at det blir gjort innbrudd i mange av bilene og også begått andre forbrytelser. Dessuten streiker de elevatorene som frakter bilistene opp og ned, rett som det er, og de trappene som da må brukes, ligger ofte i mørke, fordi vandaler har knust lyspærene. Så selv om de karakteristiske flyplassproblemene med trafikkaos og parkeringsvanskeligheter er blitt redusert, har også denne flyplassen sine problemer.
Vanskeligheter med bagasjen
Køene for innsjekking holdes beundringsverdig korte ved hjelp av over 240 betjeningsskranker. Alle disse ligger bare noen meter fra inngangen, noe som gjør det mye lettere å ta hånd om bagasjen, men det er fremdeles behov for bærere. Flyplassen har også en rekke bagasjevogner til fri benyttelse for passasjerene, men ved middagstider er disse blitt spredt omkring på det veldige området, og det er få som står til disposisjon for de reisende.
Cirka 12 prosent av de to milliarder kroner som flyplassen kostet (eller mer nøyaktig 240 millioner kroner) ble brukt til installering av over 30 kilometer med computerstyrte transportbånd som skal kunne ta seg av 13 000 kofferter i timen. Hver koffert skal plasseres på en standardbeholder ved innsjekkingsskranken. Hver beholder blir merket med bestemmelsesstedets kodenummer. Dette nummeret skal «avleses» elektronisk av 650 apparater som er anbrakt på forskjellige steder i anlegget.
Beholderne med bagasjen skulle derfor teoretisk bevege seg automatisk på transportbåndet gjennom anlegget til de kommer fram til det sted hvor de blir tatt om bord i flyene. Den dagen lufthavnen ble åpnet, skulle en fremtredende representant for regjeringen få den ære å trykke på den knappen som skulle sette bagasjeanlegget i gang og sende den første kofferten av gårde. Begivenheten ble overført over fjernsyn og var gjenstand for hele nasjonens ransakende blikk. Så var øyeblikket kommet. Knappen ble trykt inn. Men til alles bestyrtelse og forvirring rørte ikke kofferten seg av flekken. Anlegget virket ikke!
Når dette blir skrevet, er problemet ennå ikke løst. Feilen vil naturligvis bli funnet og anlegget tatt i bruk. I mellomtiden blir all bagasjen transportert på vanlig måte; en 240 millioner kroners investering blir ikke brukt, og passasjerene venter fremdeles utålmodig på bagasjen sin!
Meddelelser — høyt og tydelig
Da lufthavnen ble planlagt, ble det lagt stor vekt på at anvisninger og opplysninger måtte kunne gis på en tydelig, enkel og nøyaktig måte. Det finnes blant annet et enestående system av billedtegn som kan forstås av nær sagt alle, uansett språk eller leseferdighet, og som også av og til kaller på latteren. Tegnet for stellerommet er for eksempel en tåteflaske, og nødutgangene er merket med skilter som viser en mann som løper fra en brann. Systemet er basert på en rekke symboler som ble utarbeidet med tanke på de olympiske leker i München i 1972.
Opplysninger om flyenes ankomst og avgang blir gitt på 216 utmerkede, automatiserte opplysningstavler med tydelig skrift som er plassert forskjellige steder i terminalen. I avgangshallene kan 120 avgangstider oppgis samtidig. Et sentralt databehandlingsanlegg betjener tavlene. Dessuten finnes det et system av 6000 spesialkonstruerte og strategisk anbrakte høyttalere, og de opplysninger som blir gitt gjennom dem, høres godt og er forståelige.
Selv det beste audio-visuelle system i verden gjør naturligvis ikke passasjerene glade når det kommer med opplysninger om forsinkelser. Noen forsinkelser er forståelige — dårlig vær, reparasjoner, undersøkelser for å forhindre flykapringer, og så videre. Men for en tid siden ble flyavgangene forsinket på grunn av en «gå sakte»-aksjon fra flygeledernes side, en aksjon som skyldtes en arbeidskonflikt mellom disse og den vesttyske regjering. Flyselskapene og indirekte den reisende offentlighet ble offer for konflikten.
Teknologien og den menneskelige faktor
Rhein-Main Flughafen er ny, og i likhet med alle andre nye anlegg trenger den en viss tid til å overvinne begynnervanskelighetene. Men det ser ut til at denne moderne lufthavnen har hatt usedvanlig mange «barnesykdommer», selv om den også har mange imponerende trekk. Og det ser ikke ut til at problemene avtar. De blir snarere større.
De erfaringer en har gjort i forbindelse med denne lufthavnen, viser at teknologien aldri har vært og aldri kommer til å bli løsningen på alle problemer, uansett hvor høytflygende forhåpningene og planene er, og uansett hvor enormt omfattende prosjektet er. Det har sine begrensninger og mangler, akkurat som de 25 000 personene som er ansatt ved lufthavnen.
Men hvorvidt Frankfurt Rhein-Main Flughafen er en suksess eller en fiasko eller litt av begge deler, det overlater vi til den reisende selv å avgjøre neste gang han kommer denne veien.