Uvitenhet om Bibelen fører til ytterligere tilbakegang
I 1950-årene hadde de amerikanske kirkesamfunnene sterk vekst. Menighetene ble store. Nye sekter skilte seg ut fra de store trossamfunnene. Ikke noe annet sted var den rosenrøde drøm om å ’omvende verden til Kristi rike’ mer rosenrød enn i «Bibel-beltet». Men i 1960-årene begynte interessen for religion å avta. Som vi har sett, ble mange kirkemedlemmer og prester i sørstatene opptatt av sosiale og politiske stridsspørsmål.
Men hva med dem som oppriktig søkte åndelig føde i kirkesamfunnene? Fant de at det ble framholdt tydelig at Bibelen er Guds Ord, og ble de vist hvordan de kunne benytte den som en veileder i livet? Kirkeledere gir et klart svar på dette spørsmålet. Carl Bates, som tidligere var president for Southern Baptist Convention, sier for eksempel: «Vi oppdro en generasjon av baptister som er nesten helt uvitende om vår lære.» Og baptisten dr. K. L. Chafin sier: «De vet ikke hvordan de skal uttrykke sin tro i ord.»
Hvorfor er kirkemedlemmer uvitende om Bibelen?
Men hvorfor er kirkemedlemmer «nesten helt uvitende» og ute av stand til å «uttrykke sin tro i ord», en tro som skulle være basert på Bibelen? Kan det være at prestene ikke har noe av betydning å gi sine hjorder fra Bibelen? Tror prestene i sørstatene virkelig at Bibelen er «inspirert av Gud», slik apostelen Paulus gjorde? — 2 Tim. 3: 16, NW.
Det 12 bind store verket Broadman Bible Commentary, som er blitt utarbeidet av lærde baptister, gir svaret for baptistkirkens vedkommende. Det drar Bibelens pålitelighet i tvil i en slik grad at det har vakt forbitrelse i baptistkretser i sørstatene i flere år. Men nå er det færre og færre geistlige som kommer med innvendinger mot dette verket. The Christian Century sier angående et møte som Southern Baptist Convention holdt i 1972:
«Det stridsspørsmål som hadde truet med å skape den mest høyrøstede debatt under SBC’s drøftelser — de stadig tilbakevendende spørsmål i forbindelse med det 12 bind store verket ’Broadman Bible Commentary’ og dets utgivere — endte med et klynk . . . [de konservative] satte fram en resolusjon hvor de krevde at verket skulle tilbakekalles og skrives om fordi det er uforenelig med baptistenes tro på at Bibelen er fullstendig ufeilbar.»
Støttet de fleste av utsendingene forslaget om å forkaste et verk som drar i tvil den oppfatning at Bibelen er «fullstendig ufeilbar»? Ønsket de at verket skulle skrives om for at det ikke skulle herske tvil om at de støttet Bibelen? Det het videre i rapporten:
«Ved å reise seg forkastet [utsendingene] med overveldende flertall forslaget om å støtte tilbakekallelsen av verket . . . Det ble ikke foretatt noen opptelling, men det så ut til at resolusjonen ble forkastet av tre fjerdedeler av utsendingene.»
Hvordan kan en vente at vanlige kirkemedlemmer skal kunne vite «hvordan de skal uttrykke sin tro i ord», når selv kirkens ledende menn er uenige om en så viktig ting som spørsmålet om hvorvidt «Bibelen er fullstendig ufeilbar»? Det må nødvendigvis bli stor meningsforskjell i trosspørsmål når det hersker usikkerhet med hensyn til den rolle Bibelen spiller. Denne usikkerheten vil imidlertid ikke være begrenset til trosspørsmål.
De kristne bør i sin oppførsel la seg lede av Bibelen. Vil det ikke også oppstå tvil om hva som er rett når det gjelder kristen handlemåte og oppførsel?
Jo, det vil det. Og den forvirring som har oppstått, kan illustreres ved et konkret eksempel. To baptistprester i sørstatene ble spurt av et pressebyrå i Georgia om en ble en «del av verden» ved å stemme ved politiske valg, utføre militærtjeneste, hilse nasjonale emblemer, utføre felleskirkelig arbeid, delta i patriotiske seremonier og støtte De forente nasjoner. Den ene av prestene svarte ja på alle spørsmålene. Den andre svarte nei på hvert av punktene. Den ene av prestene skrev likevel på det spørreskjemaet han fikk tilsendt, at «Gud ikke er forvirringens Gud».
Gud er ikke forvirret, og hans Ord, Bibelen, er heller ikke forvirrende. Men er det ikke tydelig at det er forvirring blant prestene i baptistkirken? Den alminnelige mann vil ikke være mindre forvirret. Det er ikke overraskende at mange «nesten helt uvitende» lekmenn rett og slett forlater sin kirke.
Det at bibelske normer for oppførsel ikke blir fulgt, har skapt strid blant metodistene i «Bibel-beltet». Hvilket spørsmål er det striden dreier seg om blant dem?
Metodister og homoseksualitet
Det spørsmål striden dreier seg om, er synet på homoseksuelle handlinger. Bibelen sier: «Ta ikke feil . . . ingen som gjør seg skyldig enten i ekteskapsbrudd eller i homoseksuell perversitet . . . skal arve Guds rike.» (1 Kor. 6: 9, 10, New English Bible) Men da fire metodistprester i et område i Atlanta ble spurt om det å begå homoseksuelle handlinger var i strid med Bibelens prinsipper, svarte bare én ja!
I 1971 gjenga tidsskriftet The Texas Methodist resultatet av en undersøkelse blant metodister angående deres syn på homoseksualitet. På spørsmålet: «Tror De at en person kan være både kristen og homoseksuell?» svarte 41 prosent av de 533 som ble intervjuet, ja. Og 60 prosent av prestene svarte ja. Noen sa til og med at homoseksualitet var «naturlig».
Den splittende virkning som spørsmålet om homoseksualitet har hatt på metodistkirkene i området, framgår tydelig av dette brevet, som et eldre kirkemedlem sendte til The Texas Methodist: «Jeg har vært metodist i over 70 år og har aldri sett slike motbydelige ting som det som nå foregår i metodistkirken, og som det ser ut til at lederne i kirken vår godtar. Det er derfor ikke noe å undres over, at så mange medlemmer forlater kirken.»
Hykleri får mange til å forlate kirkesamfunnene i «Bibel-beltet»
Det er også en annen grunn til at mange — spesielt unge mennesker — har forlatt fundamentalistiske religionssamfunn i «Bibel-beltet». Hvilken grunn er det? Paul H. Johnson i Martin Street baptistkirke i Raleigh i North Carolina gir svar på det: «Mange unge mennesker legger merke til at de kristne forkynner én ting og gjør noe annet.»
Strenge krav er i lang tid blitt stilt til de fleste kirkemedlemmer i «Bibel-beltet», for eksempel at de ikke skal røyke eller nyte alkoholholdige drikker. Men har kirkegjengerne virkelig trodd på disse læresetningene? Over 90 prosent av De forente staters enorme tobakksproduksjon finner fortsatt sted i sørstatene. Og Kentucky er den ledende stat når det gjelder produksjon av amerikansk whisky. Bør en vente at oppvakte unge mennesker i vår tid skal overse slike åpenbare uoverensstemmelser mellom liv og lære? Neppe!
De kan heller ikke overse det hykleri som gjør seg gjeldende innen mange av kirkesamfunnene i «Bibel-beltet». En kvinne i Decatur i Georgia sier: «Jeg vokste opp som datter av en baptistprest, noe som betydde ingen make-up, ingen smykker, ingen kortstokk i huset, ingen dans av noe slag, ikke kort hår på pikene, ikke musikk om søndagene og absolutt ikke tobakk eller alkohol. Nesten alt var forbudt. Da jeg var omkring 12 år gammel, forsto jeg at alle sa én ting, mens de i virkeligheten gjorde noe annet. Min far gjorde det mest av alle. Han prekte om søndagen mot alt det han gjorde hele uken.» Et slikt hykleri er enda en grunn til at mange forlater kirkesamfunnene i sørstatene.
Ja, det at de religiøse organisasjoner i «Bibel-beltet» har unnlatt å tro på Bibelen ved å holde fast ved dens lære, har resultert i splittelse, usikkerhet og hykleri. Det har bidratt til at deres medlemstall synker. Mange oppriktige mennesker spør imidlertid om det i det hele tatt er noe sted i «Bibel-beltet» hvor det finnes åndelig sunnhet.