Den ortodokse kirkes rolle i Russland
I 1847 skrev den russiske litteraturkritikeren Vissarion Belinskij følgende til en forfatter som hadde lovprist den russiske ortodokse tro og kirke: «Hvorfor trekker du Kristus inn i dette? Hva har du funnet at han har til felles med en hvilken som helst kirke og med den ortodokse kirke i særdeleshet? Han var den første som formulerte læren om frihet, likhet og brorskap for menneskeheten, og ved sitt martyrium har han beseglet sannheten i sin lære.» Var forskjellen virkelig så stor mellom sann kristendom og den russiske ortodokse religion?
I sin bok House Without a Roof (1961) sier Maurice Hindus: «I tsartiden utgjorde bøndene over 80 prosent av befolkningen. Men kirken strebet aldri etter å riste musjiken [den russiske bonde] ut av den overtro som var en overlevering fra hedensk tid. Presteskapet inntok en likegyldig holdning til heksene, trollmennene, magikerne og besvergerne, som herjet landsbyen og benyttet seg av musjikens godtroenhet og uvitenhet. Batusjkaen [presten] i landsbyen var ofte selv en uvitende mann, henfallen til vodka og ikke uvillig til å krenke en av sognets tiltrekkende kvinner. . . . Musjiken, som var kirkens viktigste støtte, om ikke for annet så på grunn av sitt overveldende antall, fortsatte å være forholdsvis uvitende om den tro han var født inn i. Han var sjelden en bibelleser. I de fleste tilfelle var han analfabet. Han lærte mer om godt og ondt ved å lytte til vandrende tiggeres og pilegrimers beretninger og ballader enn ved å høre på sognets prest.»
Hva var grunnen til dette? Hvorfor la ikke den ortodokse kirke større vekt på Guds Ords lære og høye moralnormer? Forfatteren Hindus sier videre: «Den russiske kirkes skjebnesvangre tilbøyelighet var dens fullstendige underdanighet overfor og lydighet mot tsarveldet, som, for å bruke Miljukovs ord, ’lammet alle levende skudd fra religionen’.»
«Men tingene har sikkert forandret seg; det er ikke slik nå,» vil noen kanskje tenke. På grunnlag av mange års førstehånds iakttagelser sier Hindus om den ortodokse kirke i Sovjetunionen i dag:
«Forfatningen utelukker kirken fra politikken og begrenser dens virksomhet til religiøse seremonier. Men når kirken av Kreml blir oppfordret til å velsigne Sovjets utenrikspolitikk, etterkommer den villig dette kravet, uansett hva denne politikken går ut på. Skjønt Kreml ikke lenger omtaler Sovjet som hellig, har det hellige Sovjet alltid rett i den sterkt nasjonalistiske kirkes øyne, og dets fiender, virkelige eller innbilte, alt etter hva Kreml bestemmer, tar alltid feil.»