Industrispionasje er «big business»

I NOEN land er det mange flere industrispioner enn politiske spioner. Ikke desto mindre er de fleste mennesker ukjent med industrispionenes virksomhet. Hvorfor? Bedrifter som blir offer for dem, foretrekker ofte å la være å publisere det som har skjedd, ettersom det kunne gi deres konkurrenter visse fordeler. Det kunne også skade det bilde folk har dannet seg av bedriften.

Det tyske uketidsskriftet Der Spiegel for 20. mars 1972 hadde en stor artikkel om emnet, og ifølge den koster industrispionasjen vesttysk industri tre milliarder mark årlig. For amerikanske bedrifter beløper omkostningene seg til fire milliarder dollar hvert år. Ja, industrispionasje sies å representere en av de største trusler mot moderne industri. Bladet Dun’s for oktober 1970 sier: «Det finnes mange bekreftede meldinger om helikoptre som kretser speidende over prøvekjøringsbanene i Detroit, om ivrige, lynsnare fotografer som river presenningen av en konkurrents ennå ikke lanserte modell, knipser bilder og så koster av gårde i en fart av over 100 kilometer i timen.»

Noe som gir oss en anelse av hvilket omfang industrispionasjen har, er at det i Tyskland i løpet av de siste to årene er blitt solgt over 100 000 elektroniske miniatyrinnretninger som brukes til industrispionasje.

Kontraspionasje innen industrien er også et kostbart foretagende som bedriftene benytter i et forsøk på å beskytte seg mot sine konkurrenters spioner. I yrkeslistene i telefonkatalogene i større byer kan en finne annonser fra byråer som driver «kommersiell og industriell kontraspionasje». Det sies at 5000 menn som er ansatt i De forente staters ledende detektivbyrå, har som oppgave å avsløre eller forhindre industrispionasje.

Tyveri av industrihemmeligheter er imidlertid ikke egentlig noe nytt. Det er over 1400 år siden to munker spilte rollen som industrispioner ved å smugle hemmeligheten om hvordan silke framstilles, ut av China, en hemmelighet som China hadde klart å holde for seg selv i cirka 3000 år.

I begynnelsen av det 17. århundre klarte en fransk jesuitt å smugle hemmeligheten om hvordan og av hva porselen ble framstilt, ut av China. I det 18. århundre oppdaget en tysk apotekerlærling, Johann Friedrich Böttger, uavhengig av kineserne og franskmennene hvordan en kunne lage porselen, og begynte å framstille det i Meissen. Snart ble arbeiderne praktisk talt holdt som fanger på porselensfabrikkene, for industrispioner begynte å strømme til Meissen. De gikk så langt at de forførte arbeidernes hustruer og døtre i sine forsøk på å oppdage hemmeligheten.

Hva er årsaken til at industrispionasje, som helt til ganske nylig var noe som en ikke snakket høyt om, nå har grepet så voldsomt om seg? Det er hovedsakelig tre faktorer som ligger til grunn for det.

Den ene av disse faktorer er at teknikken og den vitenskapelige forskning har fått så stor betydning. Den slags forskning er uhyre kostbar, og det er derfor svært fristende å prøve å stjele fruktene av andres arbeid. For det annet er konkurransen blitt stadig hardere, fordi moderne bedrifter er blitt så mye større. Og ettersom «lovløsheten tiltar» blant menneskene på alle områder, kan en ikke vente annet enn at en så lønnsom uærlig geskjeft som industrispionasje også blomstrer. — Matt. 24: 12, NW.

Illojale arbeidere

Det faktum at industrispionasje er så utbredt, får en til å tenke på det gamle ordtaket: «Hvem finner vel en trofast mann?» — Ordspr. 20: 6.

Illojaliteten blant arbeidere er i dag større enn noensinne, og stadig flere gir etter for fristelsen til å selge bedriftshemmeligheter. Det er særlig sannsynlig at dette vil skje, hvis en arbeider føler seg forurettet, hvis han for eksempel mener at han er blitt urettferdig behandlet, at han er blitt forbigått ved en forfremmelse eller degradert uten grunn. Fordi industrispionasje er så utbredt, er det enkelte bedrifter som betrakter enhver som søker om arbeid, som en mulig agent for en konkurrent.

Foruten at industrispionasje blir drevet av bedriftenes egne ansatte, for eksempel av misfornøyde eller griske arbeidere, blir det også i svært mange tilfelle drevet av personer utenfra.

Profesjonelle spioner

Det sies at det finnes et byrå i Vest-Tyskland som vil få tak i en hvilken som helst hemmelig opplysning som hvem som helst ønsker — men det koster! Det grunnleggende beløp en må betale for å nyte godt av byråets tjeneste, kan være på over 250 000 kroner om året

Menn i toppstillinger vil foregi å være interessert i en sammenslåing for å få hemmelige opplysninger fra en konkurrent. Én kontraspionasjeagent sa: «De fleste sjefer ville bli sjokkert hvis de visste hvor ofte samtaler om sammenslåing ikke er noe annet enn et skalkeskjul for spionasje på høyeste plan.»

En profesjonell spion kan gi seg ut for å være mange forskjellige ting. Han kan gi seg ut for å være en inspektør fra brannvesenet som skal undersøke om alle brannforskriftene blir overholdt. Han kan gi seg ut for å være en som søker arbeid, og som gjerne vil vite mer om det firmaet han har tenkt å begynne i. Eller han kan si at han er en journalist som ønsker å skaffe seg førstehånds opplysninger for å kunne skrive en autentisk artikkel. Én profesjonell spion fikk sin hustru til å gi seg ut for å være en artikkelforfatter som var ansatt i et tidsskrift, og gå ned i en sinkgruve for å få opplysninger om en hemmelig prosess som en benyttet for å bli kvitt røyken fra dieselmotorer. Godtroende arbeidere ga henne villig de opplysninger hun var ute etter.

Internasjonal spionasje

Et beryktet eksempel på industrispionasje hadde å gjøre med produksjonen av det supersoniske flyet Concorde, som ble laget av Storbritannia og Frankrike i fellesskap. I hjemmet til direktøren for det sovjetrussiske flyselskapet Aeroflot i Paris fant politiet en svær stabel dokumenter som inneholdt detaljer om konstruksjonen av flyet. Spionene klarte faktisk å stjele så mange opplysninger at det lyktes russerne å foreta prøveflygninger med sitt supersoniske fly, TU-144, før britene og franskmennene foretok prøveflygninger med sitt.

Tyveri av kulturer som brukes til framstilling av legemidler, og andre farmasøytiske opplysninger har også vært et ualminnelig innbringende foretagende. En gruppe italienske spioner stjal kulturer av mikroorganismer som representerte et tap på hundrevis av millioner mark. Hos Merck’s, en ledende amerikansk kjemisk bedrift, var det en viss Robert S. Aries som bestakk en ung kjemiingeniør og fikk ham til å komme med opplysninger om noen av Merck’s mest kostbare medikamenter. Aries solgte så disse opplysningene til et fransk firma. Det tok flere år å oppspore de forbryterne som gjorde det samme også med andre som produserte medikamenter. Firmaene vant rettssaken, men Aries, som ble dømt til å betale en bot på over 20 millioner dollar, klarte å flykte til Paris, hvor det lyktes ham å ta patent på formlene i 40 forskjellige land.

Spionenes effektive «øyne» og «ører»

Det meste av den kunnskap vi tilegner oss, får vi som kjent gjennom øynene, og de profesjonelle spionene gjør god bruk av sine øyne også når de stjeler opplysninger for sine klienter. En fant det for eksempel mistenkelig at et fly kretset over bygningene til en stor kjemisk fabrikk hvor en skulle framstille et nytt produkt som det ennå ikke var tatt patent på. Arbeiderne rapporterte saken til sin arbeidsgiver, Du Pont Corporation, som klarte å oppspore fotografen og bringe ham for retten. Dommeren avgjorde saken til fordel for Du Pont og sa: «Dette er et tilfelle av industrispionasje hvor et fly er kappen og kameraet er dolken. . . . En har lov til å benytte konkurrentens hemmelige framgangsmåte hvis en oppdager den ved å arbeide seg bakover fra det ferdige produkt, eller hvis en oppdager den ved egen, uavhengig forskning, men en har ikke lov til å gå utenom dette arbeidet ved å ta framgangsmåten fra oppdageren uten hans tillatelse på en tid da han treffer rimelige forholdsregler for å holde den hemmelig.»

Helikoptre er et populært redskap for slike spioner, og det samme er high-speed-kameraer med telelinser. En spion kan filme et toppmøte fra begynnelse til slutt fra en bygning i nærheten ved hjelp av et high-speed-kamera. Hvor nyttig er en slik film? Når en som er ekspert på å lese på munnen, får se en slik film, vil han kunne rekonstruere hele forhandlingsmøtet!

Fordi det er så lett å gjøre opptak av lyd, er det enda mer sannsynlig at industrispionen vil skaffe seg de hemmelige opplysninger han er ute etter, ved hjelp av moderne elektroniske innretninger i miniatyr og la dem tjene som «ører». En spion kan nå få tak i en mikrofon som ikke er større enn en skjorteknapp, og forsterkere på størrelse med en fingernegl. Han kan bruke en mikrofon som er skjult i en fyllepenn, og ved hjelp av den ta opp samtaler 100 meter borte. Det finnes til og med en liten innretning for opptak som ikke er større enn en sukkerbit; den har sin egen sender og sine egne batterier og tar opp enhver samtale som finner sted innenfor en radius av seks meter, og sender den hele 75 meter bort, hvor den kan fanges opp av en FM-mottager. En spion kan lime en slik innretning under et konferansebord eller gjemme den i skrivebordet til en person i en ledende stilling. Til og med et askebeger eller en oliven i et glass martini kan vise seg å være et elektronisk avlyttingsapparat.

Industrispionasje er sannelig «big business», og det er bare enda et eksempel på hvilke framgangsmåter som blir fulgt i denne onde tingenes ordning. Kjempemessige konserner bruker store pengesummer på å spionere på hverandre og enda større summer på å prøve å beskytte seg mot spioner. Resultatet av at de selv er villige til å bestikke sine konkurrenters ansatte, er at de begynner å tvile på om deres egne ansatte er lojale. En spion som ikke oppnår det han vil, ved hjelp av bestikkelser, kan ty til utpresning. Ved hjelp av en sjarmerende, prostituert kvinne kan en spion få en funksjonær i en kompromitterende stilling og så love offeret diskresjon hvis han vil samarbeide og skaffe de ønskede opplysninger til sin arbeidsgivers konkurrent.

Denne virksomheten får oss til å tenke på apostelen Johannes’ ord: «Alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.» (1 Joh. 2: 16, 17) Industrispionasjen og alt det den innebærer, er bare enda en grunn til at denne tingenes ordning vil få sin ende i den kommende «store trengsel», som vil bli etterfulgt av nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet skal bo. — 2 Pet. 3: 13.