Oljemaling — en sunn form for avkobling

PÅ GRUNN av at stadig flere får et sterkt ønske om å koble av fra hverdagens kav og mas, blir det hvert år brukt millioner av kroner på underholdning. De former for avkobling eller underholdning som folk velger, er imidlertid ofte svært lite tilfredsstillende og gjør dem ikke sjelden helt utslitt.

Oljemaling gir på den annen side mange en fin anledning til å få sunn avkobling, samtidig som det også er interessant og utviklende. Det er en forholdsvis rimelig hobby.

Mange har begynt å male allerede i åtte-niårsalderen, men noen av de dyktigste kunstmalere har først oppnådd suksess etter at de har kommet et stykke opp i årene. Noen malere har passert de 60 før de har oppnådd suksess. Noen 80-åringer maler fremdeles. Det finnes også mange som er lamme, og som har lært å male med oljefarger ved å holde penselen mellom tennene eller tærne. Oljemaling er således en form for avkobling som praktisk talt alle kan finne glede i, og en blir flinkere etter hvert som en får øvelse.

En som maler, øver opp sin iakttagelsesevne og setter derved etter hvert større pris på plantelivet, dyrelivet og alle de former og farger som omgir oss i naturen. Det at en nøye studerer skaperverket, bidrar også til å gjøre en mer ydmyk. Hav og landskap er ypperlige motiver for oljemaleren. Mange finner glede i å male mennesker og dyr eller kanskje et stilleben med frukt, blomster eller steintøy eller en kombinasjon av disse.

Å male med oljefarger kan være morsomt hvis du ikke gjør det vanskelig for deg selv. Det er ikke alltid nødvendig å male tingene akkurat slik som de fortoner seg for det bokstavelige øye, som på et fotografi. Du kan feste til lerretet det du ser for deg i ditt indre, og arrangere de forskjellige enhetene i motivet på en artistisk måte. Dette er særlig tilfelle hvis du først og fremst ønsker å gjengi en spesiell stemning, for da er fargene som oftest av større betydning enn alle detaljene. Hvordan du skal male, avhenger av de resultater du ønsker å oppnå.

Hvilke materialer du trenger

Først og fremst må du ha noe å male på. Mange bruker en preparert huntonittplate eller impregnert papp. Andre bruker preparert linlerret som er spent opp på en blindramme. Dette spesialpreparerte lerretet har først fått et strøk med limvann, som hindrer preparaturen i å komme i direkte kontakt med lerretet. Deretter har det fått et strøk med preparatur i form av blyhvitt.

På grunn av de utgifter det medfører å kjøpe spesialpreparert lerret, er det mange som selv preparerer det lerretet de skal bruke. Dette kan være et stykke grovt vevd bomullslerret eller linlerret som spennes opp på en treramme og så blir preparert med maling. Hvis stoffet er vått når det blir spent opp, vil det krympe og bli strammere når det tørker. Som preparatur kan en bruke vanlig lateksmaling, som egner seg godt som grunnlag for oljefarger.

Oljefarger selges i små tuber, og det finnes en lang rekke forskjellige farger å velge mellom. Hvis du er nybegynner, kan det imidlertid være en fordel å forsøke seg fram med bare de tre grunnfargene, nemlig blått, rødt og gult. Ved blanding kan disse tre fargene gi alle andre farger. Du kan også tilsette svart og hvitt. Grønt er en blanding av blått og gult, oransje en blanding av rødt og gult og fiolett en blanding av blått og rødt. De brune fargene er en blanding av alle de tre grunnfargene. I et oppslagsverk vil du kunne finne en fargesirkel som vil kunne hjelpe deg til å avgjøre hvilke farger du skal blande for å få andre farger.

Husk at perspektivet eller dybden i bildet kan framheves ved hjelp av fargene. Rødt og gult er varme farger, mens grønt og blått er kalde farger. Varme og mørke farger virker som om de kommer nærmere, mens kalde og lyse eller matte farger har en tendens til å tre i bakgrunnen og se ut som om de er lenger borte. Gress og trær og andre gjenstander i forgrunnen kan derfor males med varmere og mørkere farger, mens ting i det fjerne, for eksempel fjelltopper, males med kaldere, lysere, mattere farger. Alle farger virker gråere på avstand. For å gjøre en farge gråere kan du bare blande den med komplementærfargen eller kontrastfargen, den fargen som ligger tvers overfor den i fargesirkelen. Dette forandrer fargens styrke, uten at selve fargen blir merkbart forandret. Grønt kan for eksempel tilsettes rødt, blått kan tilsettes litt oransje, og så videre.

Én ting du må huske, er at den måten fargene fortoner seg på på lerretet, kan bli berørt av belysningen. Naturlig belysning er som oftest å foretrekke når en maler.

Det finnes en lang rekke forskjellige pensler som kan brukes til oljemaling. Til å begynne med klarer du deg med tre-fire forskjellige størrelser. Til oljemaling bruker en vanligvis børstpensler med grisebust eller hårpensler av mårhalehår. Grisebustpensler er gjerne stivere og gir et grovere strøk, mens hårpensler er finere og gir en mer jevn overflate. De smale penslene brukes til å male detaljene med. Penslene har lange skaft, slik at du kan holde i dem et godt stykke fra selve busten. Hovedsaken er imidlertid ikke hvordan du holder penselen, men hvilket resultat du oppnår, og resultatet blir bedre etter hvert som du får mer øvelse. Mange bruker også palettkniver for å oppnå visse effekter, og det finnes en lang rekke slike i handelen.

Oljefargene kan tynnes ut ved hjelp av linolje eller terpentin eller en blanding av disse. Hver enkelt kan forsøke seg fram til den blanding han liker best. Linoljen gjør at fargene tørker senere, mens farger som er tynnet ut med terpentin, tørker fortere.

Fargene blir vanligvis blandet på paletten og så lagt på lerretet. Heller ikke når det gjelder dette, finnes det noen bestemte regler. Noen kunstmalere bruker en glassplate som palett, og andre blander malingen direkte på lerretet. I stedet for å kaste den malingen på paletten som du ikke har brukt, når du er ferdig for dagen, kan du bevare den ved å legge hele paletten i vann. Du vil lære ved å prøve deg fram, og det vil i seg selv være interessant.

Komposisjon

Når du begynner å tegne en skisse, må du først se motivets hoveddeler som masser og ikke tenke på detaljene. Disse hoveddelene kan skisseres opp på lerretet med en vanlig blyant, en kullstift eller en lys farge som er sterkt fortynnet ved hjelp av terpentin, slik at proporsjonene og oppstillingen blir angitt.

Begynn med horisonten. Den bør være over eller under midten av lerretet. Når du skal komponere et bilde, må du huske at en uformell likevekt alltid er mer behagelig for øyet enn gjenstander som er anbrakt på en stiv og høytidelig måte. I stedet for å plassere de forskjellige elementene i komposisjonen helt systematisk bør du plassere dem slik at oppstillingen virker naturlig og ikke mekanisk. Da blir komposisjonen vakrere og mer interessant. Du vil bli behagelig overrasket hvis du i stedet for å male en rett vei midt på lerretet lager en sving på veien og kanskje anbringer den på den ene siden. Unngå å ha en rekke parallelle linjer sammen. Du kan for eksempel plassere trærne på en uformell måte i stedet for å ordne dem i rekker. Det er bra å ha en hovedting på en sentral plass på hvert bilde, men pass på at du ikke anbringer den midt på bildet.

Når du planlegger komposisjonen, må du alltid huske å anbringe de forskjellige gjenstander i det rette perspektiv. Ting som er nærmere iakttageren, bør males større, mens ting som er lenger borte, bør males proporsjonalt mindre. Lyse farger kan settes opp mot mørke farger, varme mot kalde, små gjenstander mot større gjenstander. Dette vil gjøre bildet mer interessant og også gi inntrykk av dybde eller perspektiv. Når du har malt bakgrunnen og hovedmotivene, kan du gå i gang med de mindre detaljene og begynne bakerst og arbeide deg framover. Det siste du maler, bør vanligvis være det som ser ut til å være nærmest iakttageren. Slike detaljer som små blomster eller skyggen fra en gjerdestolpe vil gjøre bildet mer realistisk.

Husk at det er bedre å male et enkelt bilde godt, enn å male et komplisert bilde dårlig. Mange ganger ligger det stor kraft i det som er enkelt. Prøv ikke å ta med alt. Det kan være bra å overlate noe til fantasien.

Hvis du er av den typen som liker å male litt om gangen, bør du huske dette: Før du fortsetter å male på et bilde som har tørket, kan det være en fordel å gå lett over flaten med en fille som er fuktet i linolje. Den nye fargen fester seg bedre til den fuktete overflaten og har ikke så lett for å skalle av som når den blir lagt direkte på tørr maling.

Maling som avkobling

Betrakt det å male som en avkobling og hygg deg med det. Det første bildet blir kanskje ikke akkurat slik som du gjerne ville ha det, men du vil bli flinkere etter hvert. Hvilken berømt musiker har vel satt seg ned og spilt et harmonisk musikkstykke uten å ha studert noter og akkorder og musikk i mange måneder eller år på forhånd? Mist derfor ikke motet hvis de første produktene dine ikke blir akkurat slik som du gjerne ville. Du vil se at du blir flinkere etter hvert som du får mer øvelse.

Enda morsommere kan det være å male utendørs. Da må du naturligvis ta i betraktning at skyggene forandrer seg etter hvert som solen flytter seg. Å være ute i solen og male er i seg selv gledebringende.

Du vil uten tvil oppdage at det gir stor tilfredsstillelse å ha malt noe selv.