Hva sier Bibelen?

Er det ukristent å kritisere en annens religion?

ET KATOLSK blad (Catholic Review) som kommer ut i Baltimore i Maryland, offentliggjorde en artikkel om en amerikansk religiøs gruppe som akkurat da ble mye omtalt i nyhetene på stedet.

Mange reagerte ved å sende klagebrev til bladet. Hvorfor? Redaktøren av bladet skrev i et senere nummer at de som klaget, var av den oppfatning «at vi i denne økumeniske tiden ikke har noen rett til å offentliggjøre noe som kan oppfattes som kritikk av en religiøs gruppe». Er du enig i dette synet?

Mange vil svare bekreftende på dette spørsmålet. De sier kanskje at «det er noe godt i alle religioner», og at «alle religioner fører til Gud». Våkn opp! hadde for eksempel for ikke lenge siden en artikkel som undersøkte buddhismens lære i lys av Bibelen. En buddhistprest kom med innvendinger mot dette. Han sa at dette er en tid med «forståelse mellom de forskjellige raser, nasjoner og religioner». Ja, mange er av den oppfatning at tiden nå er inne til å innta en liberal, økumenisk holdning.

Men er ikke dette også en tid da det er stort behov for ærlighet og oppriktighet? Og er ikke dette også tilfelle på det religiøse område? Noen mener ikke det. Jesuittenes general, Pedro Arrupe, sa ifølge en katolsk avis som kommer ut i Madrid: «Jeg er absolutt motstander av enhver kritikk av kirken. . . . Det er helt utålelig at en feil, hvor virkelig den enn er, skulle publiseres av enkeltpersoner eller grupper, hvor velvillig innstilt de enn måtte være.» Men et katolsk tidsskrift (The Catholic World) sa i en kommentar til denne uttalelsen at jesuittenes overhode «ga uttrykk for det som var idealet i tidligere tider. Kirken har kommet over det kritiske punkt». En av de mest fremtredende katolske teologer i Europa sa likeledes: «Vi behøver ikke å si ja og amen til alt som skjer i kirken. Det kan være en plikt å komme med kritikk, ja, med høyrøstet kritikk.» — The Council, Reform and Reunion.

Men det er et annet syn som det er viktigere at vi tar hensyn til. Hvilken slutning kan vi trekke når vi leser Bibelen, spesielt beretningen om Kristi liv, med hensyn til hvorvidt det er ukristent å kritisere en annens religion?

Noen av dem som er imot enhver form for kritisering av andre religioner, siterer Jesu ord: «Døm ikke, for at I ikke skal dømmes!» (Matt. 7: 1) Og Kristus sa videre til sine tilhørere at de måtte overse ’splinten i sin brors øye’ til de hadde fått dratt ut bjelken av sitt eget øye. (Matt. 7: 3—5) Men hva mente han med dette?

En bibelkommentar som er utgitt av Jamieson, Fausset og Brown, sier: «Sammenhengen viser tydelig at det han fordømte her, er tendensen til å se ned på andre og på deres handlinger, noe som vil føre til at en avsier en overilt, urettferdig og ukjærlig dom over dem.» Bibelkommentatoren Albert Barnes viser også at Jesus siktet til en personlig form for fordømmelse. Han sier at Jesus «sikter til en privat dom . . . og kanskje særlig til det som var vanlig blant de skriftlærde og fariseerne». Hver enkelt kristen må derfor anvende Jesu råd på seg selv og ikke være for snar til å dømme andres gjøren og laten. (Se Romerne 14: 1—4, 10.) I Matteus 7: 1—5 kom Jesus derfor ikke med noe forbud mot å kommentere andres religiøse lære og skikker på grunnlag av Bibelen. Hvordan kan vi vite det? Legg merke til hva Jesus selv gjorde.

En gang talte Jesus om visse jødiske religiøse ledere som la større vekt på sine egne vedtekter enn på å følge prinsippene i Guds Ord. Voktet Kristus seg omhyggelig for å kritisere en annens religion? Nei, han sa tvert imot: «I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld. I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa: Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg; men de dyrker meg forgjeves.» (Matt. 15: 6—9) Hvordan reagerer du på slike kritiske ord? Noen ville kanskje bli støtt på grunn av dem. Men var Jesus ’ukristen’? Naturligvis ikke.

Jesus uttalte seg kanskje enda mer direkte i Matteus, kapittel 23. Han kalte de religiøse ledere «blinde veiledere», «dårer og blinde» og ’slanger og ormeyngel’. (Matt. 23: 16, 17, 24, 33) Burde vi bli sjokkert over slike ord? Vi spør igjen: Var Jesus ’ukristen’? Den romersk-katolske presten Bruce Vawter sier at denne «talen gjør en noe forlegen både på grunn av sin lengde og sin skarpe tone, men vi må innse at den er en del av både den historiske beretning og evangeliets budskap». — The Four Gospels: An Introduction.

Men spør deg selv: Hva var grunnen til at Jesus offentlig kritiserte religiøse menn som hevdet at de tilba den samme Gud som den han forkynte om? Hadde han et ondt motiv? Absolutt ikke. Han var riktignok saktmodig og ydmyk, men hans kjærlighet til rettferdigheten og hans ønske om å hjelpe oppriktige mennesker fikk ham til å kritisere dem som forkynte eller handlet stikk i strid med Guds åpenbarte vilje. — Matt. 11: 28—30; Heb. 1: 9.

Jesu åpenhjertige uttalelser kunne dessuten hjelpe folk. Sett at du stadig gjorde en alvorlig feil mens du holdt på å lære å betjene en farlig maskin. Ville det ikke være en fordel om noen sa fra før du selv eller andre ble skadd eller drept? De jøder som hørte Jesu kritikk, som var fullt ut berettiget, kunne likeledes bli hjulpet til å oppnå Guds godkjennelse og som følge av det bli frelst.

Var det bare Kristus som hadde rett til å komme med slike uttalelser? Nei, Bibelen viser tydelig at også Jesu disipler gjorde oppmerksom på religiøse villfarelser. Les for eksempel Stefanus’ modige fordømmelse av de jødiske ledere. (Ap. gj. 7: 51—54) Og legg merke til at apostelen Paulus sa at athenernes gudsdyrkelse var et utslag av ’vankundighet’ eller uvitenhet. (Ap. gj. 17: 29, 30) Av kjærlighet til sannheten avslørte de kristne i det første århundre falske kristne, som avvek fra den sanne kristendom. — 1 Tim. 1: 19, 20; 2 Tim. 2: 16—19.

Hvordan ville det ha vært hvis du hadde levd på den tiden og Jesu etterfølgere hadde kritisert dine venners og dine slektningers religion? Det hadde vært lett å ta anstøt av det, akkurat som i dag. Vi kan imidlertid ikke komme bort fra at det disiplene sa, var riktig, selv om de kom med kritikk. Det de sa, er tatt med i Guds Ord. Akkurat som Jesus lot de seg lede av et godt motiv når de kom med denne kritikken. Disiplene var derfor kristne — ikke ukristne — når de påpekte religiøse villfarelser.

Er det så ukristent å kommentere en annen religion på grunnlag av Bibelen i dag? Ifølge Bibelen må svaret være nei. Kritikk som avslører feil ved det et trossamfunn lærer og praktiserer, kan naturligvis virke hard i begynnelsen. Men hvordan bør en reagere? En bør ikke reagere slik som de som ble rasende på grunn av Stefanus’ kritikk. Legg i stedet merke til den fine måten enkelte athenere reagerte på da de hadde hørt Paulus’ tale. De tok imot Bibelens sannhet og ble troende, noe som vil være til evig gagn for dem. — Se Apostlenes gjerninger 17: 11, 12.

Vi må derfor ikke forkaste kritikk basert på Guds Ord som ukristen. Vi bør i stedet undersøke den nøye, for den kan være til stort gagn for oss.