Hvordan vil framtiden bli for afrikanerne?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Liberia
VERDEN gjennomgår i vår tid stadig store forandringer, og ikke noe sted skjer forandringene på en så hurtig og gjennomgripende måte som på vårt kontinent, Afrika. I løpet av de siste 15 årene har en rekke nye nasjoner sett dagens lys, mens kolonirikene har gått i oppløsning. Hva er mottoet for disse nye afrikanske landene? Utvikling! I mange afrikanske land må følgelig jordbruk vike for industri. Mange av oss har forlatt landsbyene for å søke arbeid i de store byene. Vi har vært vitne til at stammekultur og gamle verdinormer har forsvunnet i disse store smeltediglene.
I betraktning av disse forandringene er det mange av oss som spør: «Hvordan vil framtiden arte seg for Afrika og afrikanerne? Bør vi fortsette å etterligne industrilandene i vest, eller bør vi prøve å bevare våre eldgamle tradisjoner?»
Disse spørsmålene har oppstått som følge av at noen av oss har vært i utlandet og studert, og der har vi fått smaken på livet i den vestlige verden med dens materielle overflod, komfort og fritid. Andre afrikanere har stiftet bekjentskap med denne tilværelsen gjennom filmer eller ved å iaktta mennesker fra andre verdensdeler som arbeider her. Mange av oss har reagert ved å si: «Vi vil også ha disse godene!»
Noen har oppnådd dem. Unge menn fra nesten hver eneste landsby har skaffet seg en høyere utdannelse, fått stipendium til å studere i utlandet og kommet tilbake og fått en stilling som medfører prestisje og høy lønn. Nå tilhører de eliten og lever på den måten som er typisk for amerikanere og européere. Men for hver afrikaner som har oppnådd dette, er det minst ti som har mislykkes.
For manges vedkommende har dette dessverre ført til at de har prøvd å glemme sin skuffelse ved å ty til alkohol, seksuell umoral og i den senere tid også narkotika. Penger som sårt trengs til å skaffe mat og klær til familien, blir ofte kastet bort på slike ting. I mange afrikanske byer kryr det derfor av ungdommer som prøver å kare sammen de nødvendige midler til livets opphold — ofte ved å begå forbrytelser.
Noen av oss som ser disse problemene på nært hold, spør: «Vil afrikanerne oppnå en trygg og fredelig framtid ved å fortsette å følge en industriell levemåte?»
Vil industrialiseringen lykkes?
For at den industrielle utvikling av Afrika skal kunne lykkes, må vi først og fremst løse mange store problemer. De afrikanske landene strever hardt for i løpet av noen få år å klare det som de vestlige land har hatt århundrer på seg til å utrette. Det vil bli vanskelig for oss å ta igjen forspranget, selv om de deler sin kunnskap og erfaring med oss.
Ett alvorlig problem består i å finne nok kvalifisert personell. Enkelte steder er det for mange funksjonærer, mens det er kritisk mangel på teknikere. Det er også et skrikende behov for tekniske skoler, men hvor kan vi finne kvalifiserte lærere og penger nok til å kjøpe det nødvendige utstyr? Situasjonen blir dessuten forverret som følge av at mange afrikanere som studerer i utlandet, blir værende der. Varmen og mange sykdommer som skyldes parasitter, tapper oss dessuten ofte for krefter og gjør det nødvendig å arbeide i et langsommere tempo.
Andre faktorer som hindrer framgang, er stammekulturen og selviskheten. Stammelovene forbyr oss å lyve, stjele og myrde innenfor vår egen stamme, men disse byene gjelder vanligvis ikke vårt forhold til medlemmer av andre stammer. De som tilhører andre stammer, blir gjerne betraktet som mulige fiender. For at mennesker fra mange forskjellige stammer skal kunne leve sammen i byer, trenger vi nye verdinormer. Hvor skal de komme fra? Det at vi plutselig har skullet slutte å se tingene fra stammens synspunkt og i stedet se dem fra landets eller verdens synspunkt, har ført til betydelig usikkerhet og uro.
Befolkningstilveksten og inflasjonen sluker dessuten de fleste av godene av utviklingen. Den vanlige afrikaner er derfor ikke særlig bedre stilt enn før. Tradisjonelt har vi ønsket å ha store familier. Barna skulle hjelpe til med arbeidet på gården, ta hånd om foreldrene når de ble gamle, og sørge for at navnet ble ført videre. Men forholdene er annerledes i et bysamfunn. Bare det å skaffe til veie de nødvendige midler til den grunnleggende skolegang som en slik livsform krever, kan være en økonomisk byrde for dem som har store familier. Jordbruket har ikke maktet å holde tritt med befolkningsøkningen, ettersom befolkningen har søkt inn til byene og hovedvekten er blitt lagt på industrien. Dette og den økte etterspørselen etter den vestlige verdens forbruksvarer har bidratt til å gjøre inflasjonen større.
Hvilken framtid kan industrien by på?
Men sett at vi overvant alle disse problemene, og at den industrielle utvikling lyktes i Afrika. Ville det utgjøre noen garanti for at vi vil få en fredelig og trygg framtid?
Hvordan har den industrielle utvikling berørt de vestlige land? Det er sant at industrialiseringen har ført til materiell overflod for mange. Men er det ikke fremdeles mange i disse landene som lider på grunn av fattigdom og arbeidsløshet? Forbrytelsene, skilsmissene, narkotikamisbruket, alle selvmordene og lignende samfunnsproblemer tyder ikke på at den vestlige verdens levesett bringer sann lykke.
Takket være de medisinske framskritt som er blitt gjort i de vestlige land, er antall tilfelle av kolera, malaria og ormesykdommer blitt sterkt redusert. Men i deres sted har det kommet kreft og hjertesykdommer, som disse landenes stress, forurensning og spisevaner er medvirkende årsaker til. Industrilandenes økonomi er dessuten temmelig vaklende.
Men hvor skal afrikanerne ellers vende seg? Det er få av oss som har noe ønske om å vende tilbake til en form for jordbruk som bare så vidt skaffer det daglige utkomme, og til stammekulturens overtro. På den annen side vil vi ikke at vår kultur og våre skikker skal bli helt oppslukt av den vestlige verdens materialistiske levesett. Det vi vil, er å beholde de gode sidene ved den afrikanske kultur, å bedre livets kvalitet for oss selv og å finne gode moralnormer som kan lede oss i denne kritiske tiden.
Kan Bibelen hjelpe afrikanerne?
Kan Bibelen hjelpe oss? Mange afrikanere tviler på det. Hvorfor? Fordi kristenhetens misjonærer, som gjorde Bibelen kjent i Afrika, var fortropper for de vestlige lands kolonisering og kommersielle utnyttelse av afrikanerne. Disse misjonærene, administratorene og forretningsmennene innførte den vestlige verdens kultur. Men de ga ikke afrikanerne sunn moralsk veiledning. Det at kristenheten har sviktet, betyr imidlertid ikke at det er noe i veien med Bibelen. Bibelen har både forutsagt og fordømt griskhet og materialisme, bedrageri og trangen til bare å tilfredsstille sine egne lyster, som alt sammen gjør seg gjeldende i den falske religions verdensrike, Babylon den store, som kristenheten er den største delen av. — 2 Tim. 3: 1—5; Åpb. 18: 2, 4—8.
Guds Ord beskriver dessuten den falske religions verdensrike som en «skjøge» som har drevet åndelig utukt ved å blande religion med politikk. (Åpb. 17: 1—5, 15, 18) Hun har ikke bare tillatt og oppmuntret til spiritisme (for eksempel juju) og overtro som har holdt afrikanerne i trelldom, men er også i stor utstrekning ansvarlig for den politiske og kommersielle utnyttelse av afrikanerne. (Åpb. 18: 3, 23) Ifølge Bibelen vil Guds dom over Babylon den store snart bli fullbyrdet. Gud lar følgende oppfordring lyde: «Gå ut fra henne, mitt folk!» — Åpb. 18: 4.
De afrikanere som tviler på at Bibelen kan hjelpe dem til å oppnå en trygg framtid, bygger således på et svakt grunnlag. Bibelen fordømmer kristenheten for dens dårlige behandling av folk rundt omkring i verden, også i Afrika. Guds Ord inneholder dessuten gjennomprøvde prinsipper som hjelper dem som følger dem, til å leve et lykkelig liv nå og gir dem håp om en trygg og sikker framtid for hele menneskeheten. Et stort antall afrikanere har fulgt disse prinsippene og sluttet å leve i polygami, som fører med seg mange problemer. De har i stedet bygd opp en ren, lykkelig familie sammen med én ektefelle.
Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg er et av Jehovas kristne vitner. Jeg kommer sammen med hundretusener av andre vitner her i Afrika. Mange av oss har foretatt bemerkelsesverdige forandringer for å kunne bringe vårt liv i harmoni med Bibelens prinsipper. Vi kaller hverandre brødre og søstre, for vi har forlatt kristenhetens kirkesamfunn og tatt avstand fra tradisjonelle, spiritistiske skikker. Med hensyn til den virkning Bibelens prinsipper har på vårt liv, skriver sosiologen Bryan R. Wilson ved Oxford universitet i en artikkel med tittelen «Jehovas vitner i Kenya»:
«[De] innprenter en svært streng etikk som innebærer personlig ulastelighet, [og] dens virkninger er kanskje mer imponerende enn kirkesamfunnenes høytidelige lovbud og inkonsekvente retorikk . . . De forlanger punktlighet, ærlighet, edruelighet, et velpleid ytre og samvittighetsfullhet, for å nevne noen eksempler, og derved innskjerper de den holdning som har følger både for arbeidet og det borgerlige liv. Ved å nekte å ta imot bestikkelser viser et afrikansk Jehovas vitne en standard for oppførsel som er helt uvanlig i afrikanske land.»
Når det gjelder politiske rivaliseringer, følger Jehovas vitner Jesu ord om at hans etterfølgere ikke skulle være «av verden». (Joh. 15: 19, 20) Vi inntar en strengt nøytral holdning til denne verdens politikk. Her i Afrika har det ført til at titusener av vitner er blitt utsatt for en forferdelig forfølgelse, som i noen tilfelle har ført til at de har mistet livet. Men vi kan ikke bryte vår nøytralitet, for ut fra Bibelen vet vi at det bare er gjennom Guds himmelske rike at vi kan oppnå en trygg framtid. Dette rike vil snart fjerne alle jordiske riker og begynne å herske over hele jorden. — Dan. 2: 34, 44.
Denne himmelske regjering vil forene hele menneskeheten under ett Hode, Jesus Kristus. Den vil gjøre jorden til et paradis og løfte menneskeheten opp til fullkommenhet. Sykdom, forbrytelser, voldshandlinger, ja, selv døden vil bli fjernet. (Åpb. 21: 1—5) Milliarder av døde vil også få del i denne lykkelige framtid. De vil komme tilbake til livet i oppstandelsen. (Joh. 5: 28, 29; Ap. gj. 24: 15) Mennesker av alle raser og mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn vil da sette tilbedelsen av Jehova Gud og hans skrevne Ords prinsipper på førsteplassen i sitt liv, og det vil føre til at livets kvalitet stadig blir bedre på jorden. Det er dette de over 300 000 Jehovas vitner i Afrika med begeistring ser fram til. Ja, det er det eneste håp både for afrikanerne og for menneskeheten for øvrig.