Europas «Panamákanal»

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland

HVA ville du si hvis noen ba deg nevne de viktigste kanalene i verden? Du ville sannsynligvis nevne Panamákanalen og Suezkanalen. Mange ville dessuten nevne Nord-Østersjøkanalen, også kjent som Kielkanalen.

Har du hørt om denne vannveien? Den har stor betydning. Nord-Østersjøkanalen går tvers gjennom Holstein fra Brunsbüttel ved Elben og mot nordøst til Kiel-Holtenau ved Kieler Förde, som fører til Østersjøen. Hvis det ikke var for denne kanalen, ville skip som var på vei fra Nordsjøen til Østersjøen eller omvendt, måtte legge ut på den lange veien rundt Skagen.

Vi kan kalle denne menneskelagde vannveien Europas «Panamákanal». Men denne kanalen er faktisk enda mer brukt enn den mer berømte Panamákanalen. Opptil 85 000 skip benytter Nord-Østersjøkanalen hvert år. Det er nesten fire ganger så mange skip som dem som går gjennom Suezkanalen, og fem ganger så mange som dem som går gjennom Panamákanalen. En representant for Nord-Østersjøkanalens administrasjon har regnet ut at hvis de fartøyene som årlig benytter kanalen, ble anbrakt etter hverandre med det nødvendige mellomrom, ville en få en 44 000 kilometer lang konvoi. Den ville med andre ord nå litt mer enn én gang rundt ekvator. Og da kommer lystfartøyene i tillegg.

Behov for en kanal

Nord-Østersjøkanalen har nå vært i drift i 80 år. Det var den tyske kansleren Otto von Bismarck som fikk prosjektet i gang. Bismarck så på dette fra et diplomatisk synspunkt. Han var klar over at den tyske marine trengte en god vannvei mellom Nordsjøen og Østersjøen, og han fikk keiser Wilhelm II til å gå med på at kanalen skulle bygges.

Prosjektet minnet om en militær operasjon. Til sine tider arbeidet hele 8900 mann på den. Byggingen av kanalen med dens sluser, broer og havneanlegg gjorde det nødvendig å fjerne over 80 millioner kubikkmeter jord og leire. Arbeidet pågikk fra 1888 til 1895. Keiser Wilhelmkanalen, som den ble kalt på den tiden, kostet 156 millioner mark. Den offisielle åpningen fant sted 21. juni 1895 under store festligheter.

Senere ble det nødvendig å utvide og modernisere kanalen. I dag er den 98 kilometer lang og 11 meter dyp. Den er 162 meter bred ved vannflaten og 90 meter bred på bunnen.

For å kompensere forskjellen mellom vannstanden i Nordsjøen og i Østersjøen er Nord-Østersjøkanalen utstyrt med store dobbeltsluser ved endehavnene. Den kan passeres av skip som er opptil 310 meter lange. To kontrollsentrer passer signallysene og overfører radiokommunikasjon for å sikre en trygg og rask passasje.

Naturskjønne omgivelser

Det tar mellom sju og ni timer å passere kanalen, alt etter hva slags båt en reiser med. De som tar denne turen, får et glimt av mange naturskjønne steder i den nordligste delstaten i Vest-Tyskland, Schleswig-Holstein. For ikke lenge siden tok jeg denne turen med en lastebåt. La meg fortelle om noe av det jeg så på reisen.

Først fører en los båten utenom miner som har ligget i Nordsjøen siden den annen verdenskrig. Slike miner ligger også fremdeles i den andre enden av kanalen, i Østersjøen. Skipene får ikke lov til selv å velge kurs i disse områdene, men må følge spesielle ruter.

Etter å ha forlatt Nordsjøen reiser vi et kort stykke oppover Elben til havnen i Brünsbuttel. Et grønt lys viser at vi kan gå inn i slusen. Sterke hender tar et godt tak i trossene og fortøyer båten.

Nå kommer en kort ventetid mens kapteinen ordner forskjellige formaliteter og skipet tar om bord vann og proviant. Sjømenn som har vært lenge på sjøen, benytter anledningen til å ringe eller skrive hjem. Noen européiske sjømenn møter kone og barn her og tar dem med på turen gjennom kanalen.

Så er det omsider tid til å dra videre. En los fører skipet inn i kanalen. Et myrlandskap med tallrike bondegårder ligger foran oss. De første 20 kilometerne skjærer Nord-Østersjøkanalen gjennom avleiringer fra havet. Noen steder ligger jordoverflaten tre meter under vannstanden i kanalen. Folk som er ute og går eller kjører, får på grunn av dette ofte et merkelig syn. Det ser ut som om et skip glir gjennom åker og eng.

Omtrent midtveis gjennom kanalen legger vi merke til at breddene blir høyere, og at det vokser busker og trær på dem. På små jordhauger rundt åkrene og engene er det plantet hekker som en beskyttelse mot vinden, som alltid blåser her. Her og der innimellom hekkene vokser det syriner, som fyller luften med en søt duft. Det østlige kanalområdet består av fruktbar leirjord. Nord-Østersjøkanalen går faktisk tvers igjennom et jordbruksbelte som har større økonomisk betydning enn noen annen delstat i den tyske folkerepublikken.

De siste kilometerne går gjennom et område som er ualminnelig vakkert. Like før vi kommer til slusene, ser vi store gods i parklignende omgivelser. Dette er minner fra en svunnen tid, da riddere og adelsmenn eide dette området. Ikke lenge etter er imidlertid breddene kledd med stein, og siloer, kraner, oljetanker og broer forteller oss at vi har kommet til Kiel-Holtenau, målet for reisen.

Her ligger det hundrevis av seilbåter, for Kiel er kjent som et mekka for seilere. Hvite seil blant fargerike lenseseil, spinnakere, markerer avslutningen på turen gjennom Europas berømte «Panamákanal».

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

DANMARK

Schleswig

Rendsburg

Kielbukta

NORDSJØEN

ØSTERSJØEN

Kiel

NORD-ØSTERSJØ-KANALEN

Brunsbüttelkoog

Lübeck

Elben

VEST-TYSKLAND

Hamburg

ØST-TYSKLAND