Harde realiteter for yrkeskvinner

DE HØYE leveomkostningene har forandret millioner av kvinners liv. Det finnes ting som familien trenger, men ikke har råd til, og sikkert mange flere ting som familiemedlemmene ønsker seg. Når forsørgerens inntekt ikke lenger er høy nok til at familien kan opprettholde den livsstil den har vent seg til, må det treffes et valg — familien må enten øke sin inntekt ved at flere tar seg arbeid, eller den må senke sin levestandard.

En dag sier kanskje kona til mannen etter at hun har satt restemiddagen på bordet: «Kanskje jeg skal ta meg en jobb? Mor har sagt at hun kan se etter barna.»

Fra Storbritannia til Sør-Korea, ja, over hele verden, er folk utsatt for et sterkt økonomisk press. Som det så treffende er blitt sagt: «Det mest fremtredende trekk ved verdensøkonomien i 1979 var at inflasjonen økte enda hurtigere.» Og situasjonen ble ikke noe bedre i 1980.

Kvinner i arbeidslivet

I løpet av de siste ti årene har millioner av husmødre gått ut i arbeidslivet. Det er en tilstrømning som savner sidestykke. Her i landet er det cirka 760 000 kvinner som har utearbeid. Av disse er over 500 000 gift, og 60 prosent av de yrkesaktive gifte kvinner har barn under 16 år. I Sverige har 60 prosent av alle kvinner med barn utearbeid. Kvinnene utgjør i dag en tredjedel av verdens lønnede arbeidsstyrke.

Generelt sett er det også blitt lettere for kvinnene å få seg arbeid utenfor hjemmet. I mange land, særlig i utviklingsland, er det store bedrifter som «søker mye og billig arbeidskraft, og som derfor vender seg til kvinnene. I Singapore har for eksempel tallet på kvinner som arbeider i eksportindustrien . . . økt med 118 prosent, mens tallet på mannlige arbeidere i denne industrien bare økte med 36 prosent» i samme tidsperiode. — World Press Review for juni 1980.

Skal jeg ta meg arbeid?

Hvis du er kvinne, er du trolig i den situasjon at du allerede har arbeid utenfor hjemmet, eller at du kan få det hvis du vil. Selv om du kanskje ikke kommer til å tjene like godt som din mann eller din far, føler du kanskje at det eneste som kan redde familiens budsjett nå i denne inflasjonspregede tiden, er at du tar deg utearbeid.

Det ville være uriktig og uklokt å hevde at kvinner, deriblant hustruer og mødre, ikke under noen omstendighet bør arbeide utenfor hjemmet. Men det vil være like uklokt av en kvinne å se seg om etter en jobb uten å ha et realistisk syn på hva det vil koste henne. Det er bare ved å sammenligne det du vil ha igjen for den jobben du har eller tenker på å ta, og det den vil koste deg, at du vil kunne vurdere hva en slik jobb egentlig er verd. Forholdene er naturligvis noe forskjellige fra land til land, men hvis du er en kvinne som tenker på å gå ut i arbeidslivet, bør du tenke over følgende faktorer.

Omkostninger

Sett at en gift kvinne med et barn i førskolealderen blir tilbudt en jobb til 75 000 kroner i året. Hvor stor del av det beløpet tror du at hun egentlig ville kunne ta med seg hjem? Halvparten? En tredjedel? I mange land vil svaret være en femtedel!

Synes du at det er vanskelig å tro dette? Hvis du er en kvinne som har arbeid utenfor hjemmet, så ta deg noen minutter og sett opp en liste over hva dine penger går til. Ta med de daglige utgifter, for eksempel til bussreisen og til lunsjen, og multipliser dem med 250 hvis du arbeider fem dager i uken. Er arbeidet ditt av en slik art at du er nødt til å ha bil? Ta det med i beregningen. Trenger du spesielle arbeidsklær? Hva med utgifter til dagmamma eller barnehage? Du vil kanskje bli overrasket over å se hvor mye alt dette koster til sammen. Men det største beløpet du må trekke fra, er det som går til skatt.

Men selv ikke nettoinntekten kan regnes som ren fortjeneste. Den bør ses i forhold til alt det du nå ikke får gjort i hjemmet. Hva er slike tjenester verd? Mye mer enn mange kvinner er klar over!

«Du betaler med din stolthet»

En amerikansk undersøkelse som ble foretatt i 1972, viste at det ville koste over 30 000 kroner å ansette noen for et år til å gjøre alt det husarbeidet som en 30 år gammel husmor vanligvis utfører. Med våre dagers pengeverdi ville beløpet komme opp i det dobbelte. En utearbeidende husmor utfører naturligvis mye arbeid i hjemmet i tillegg, men det sier seg selv at hun verken har tid eller krefter til å gjøre det samme som før.

«En kan ikke yte 100 prosent på arbeidsplassen og samtidig holde huset like godt i orden som før,» sa en utearbeidende mor. «Selv om mannen er flink til å hjelpe til, slik min er, må det at husmoren arbeider utenfor hjemmet, nødvendigvis gå ut over husarbeidet. Du betaler med din stolthet.» Det vil naturligvis være vanskelig å beregne forsømt husarbeid i kroner og øre, men det er liten tvil om at det går ut over hele familien.

Når både mannen og kona arbeider utenfor hjemmet, er det viktig at de er modne mennesker og har evnen til å kommunisere med hverandre. En mann kan for eksempel føle at hans stilling som familiens overhode blir truet når kona tjener penger selv, særlig hvis hun tjener like mye som han, eller kanskje enda mer. Dette kan gå ut over familiens enhet. Og situasjonen blir ikke noe bedre hvis kona sier: «Disse pengene har jeg tjent selv, så dem vil jeg bruke på det jeg har lyst til.»

Hvis kona bare tar seg en jobb fordi hun kjeder seg hjemme, kan det også gå ut over ekteskapet. Uten å være klar over det bruker hun kanskje all sin energi på jobben, med den følge at hun ikke får tatt seg skikkelig av husarbeidet, og så kommer mannen med innvendinger. På den annen side kan det være at mannen ikke innser at kona trenger mer hjelp i huset nå da hun har tatt seg jobb. Det er viktig at begge parter er innstilt på å kommunisere. Problemet er at kommunikasjonen lett kan bli dårlig når begge parter kommer trette hjem etter en hard dags arbeid og så må jobbe «overtid» for å få stelt huset.

Det beste vil være om ektefellene på forhånd blir enige om hvorfor kona skal ta seg arbeid, og hva de pengene hun tjener, skal brukes til. De bør være elastiske, slik at avtalen kan tas opp til ny vurdering og eventuelt forandres. Men når de på forhånd blir enige om dette, vil det kunne forhindre senere misforståelser.

Følelsesmessig belastning

«Et problem på jobben er menn som kommer med frekke hentydninger,» klaget en utearbeidende mor. «Det er den slags som gjør at du er i dårlig humør når du kommer hjem.» Mange yrkeskvinner har kommet med lignende uttalelser. «Det er en stadig kamp,» sa en ung kvinne som arbeider i en bank. «Disse fyrene gjør nesten hva som helst for å bryte ned min motstand, fra å invitere meg ut til lunsj til å be meg om å reise på ferie med dem. Det som plager meg mest, er at det bare blir verre.»

Selv om forskjellige kvinnegrupper i USA har ført rettssaker mot den slags oppførsel og vunnet, «er det ingen som tror at lovregler vil sette en stopper for seksuelle hentydninger», sa bladet Newsweek nylig. Dette kan være en stor følelsesmessig belastning. «Kvinner som følte at de var offer for seksuelle hentydninger, sa ifølge en undersøkelse at de led av hodepine, kvalme og søvnløshet.» Dette er også noe en må ta i betraktning, selv når en arbeider på et «pent sted», for eksempel i en bank.

Mødre som går ut i yrkeslivet igjen kort tid etter at de har fått barn, synes ofte at det er uventet hardt. «Jeg var naiv nok til å tro at det ville gå greit å begynne å jobbe igjen,» sa en mor som gjorde det bare fem uker etter fødselen. «Jeg var helt innstilt på å begynne, men så smilte Kristian for første gang — da han var en måned gammel. Plutselig syntes jeg at morsrollen var så vidunderlig, at det eneste jeg kunne tenke, var: ’Jeg kan ikke gå tilbake til jobben og gå glipp av alle disse fantastiske tingene som kommer til å skje med ham. . . . Jeg kan ikke begynne igjen, for kanskje det kan skade ham.’ Men jeg begynte å jobbe igjen og led de frykteligste kvaler.»

Hva det medfører for barna

En ung mor til to sluttet å jobbe da hun hadde fått sitt annet barn. «Jeg sluttet for barnas skyld,» sier hun. «Jeg mener absolutt at en mor bør tilbringe så mye tid som mulig sammen med barna sine. Jeg vil ikke sette familiens enhet på spill for noen kroner ekstra.»

Da hun ble spurt om det at hun ikke lenger arbeidet utenfor hjemmet, hadde ført til noen forandring i familien, svarte hun med ettertrykk: «Jeg kan se en stor forandring hos barna siden jeg sluttet å arbeide. De er mye mer åpne overfor meg. Vi snakker bedre sammen. Da jeg jobbet, kunne jeg se at datteren min holdt på å gli fra meg. Hva annet kunne jeg vente? Hun var hos bestemoren hele dagen. Nå ser jeg stor forskjell mellom mine barn og barna til utearbeidende mødre som jeg kjenner.»

Det ble naturligvis nødvendig å foreta visse forandringer da denne moren sluttet i jobben sin. «Vi måtte skjære ned på enkelte utgiftsposter,» innrømmer hun. «Min store svakhet er klær, og nå har jeg måttet lære å vente til det blir salg, i stedet for bare å kjøpe noe når jeg får lyst på det. Mannen min tar med seg matpakke på jobben i stedet for å gå ut og spise, og det hjelper også.»

Nå er det naturligvis ikke alle utearbeidende mødre som har råd til å slutte å jobbe og tilbringe mer tid sammen med barna sine. På grunn av økonomiske innstramninger kan det hende at mannen er blitt arbeidsledig, og at det kona tjener, er familiens eneste inntekt. Tallet på skilsmisser øker stadig i de fleste land, og flere og flere mødre blir alene om å dra omsorg for barna. Underholdningsbidraget er ofte ikke tilstrekkelig.

Ikke desto mindre er det mange hustruer og mødre som har arbeid utenfor hjemmet, ikke fordi familien absolutt trenger det, men fordi de vil opprettholde den levestandard familien er vant til. Særlig i slike tilfelle er følgende spørsmål på sin plass: Er det verdt det?

Barnepsykiateren Robert Coles sa om familielivet i USA: «For mange er familielivet blitt et spørsmål om materialisme: Hvor mye eier denne familien, og hvor mye kan den fortsette å ha? Folk lever trygt og sorgfritt i den forstand at de har flere biler og air-condition og fjernsyn; men de sliter seg ut.» Tyder ikke dette på at det er nødvendig å ta opp til ny vurdering hvilke ting som blir satt på førsteplassen?

En bedre løsning

Det er ingen som ønsker å være fattig eller å sulte. Hvis familien risikerer å leve i den ytterste fattigdom eller ikke få nok mat hvis moren er hjemmeværende, vil det være tåpelig av henne ikke å ta seg arbeid for å bedre levestandarden. Men mange i vår tid arbeider ikke for sitt neste måltid, men for en ny bil, et nytt stereoanlegg, en hytte — de sliter seg ut for å kunne ha visse materielle eiendeler.

Dette bringer tankene hen på noe som ble sagt for over 2500 år siden, men som er like aktuelt i dag: «Gi meg verken armod eller rikdom.» (Ordsp. 30: 8) Fattigdom og armod er fornedrende og gjør folk nedtrykt og miserable, men altfor mange materielle goder kan komme til å fortrenge viktigere verdier, for eksempel familien og tilbedelsen av Gud. Hvis folk sliter seg helt ut for å kunne ha en viss livsstil og ikke får tid til å være sammen med sine kjære eller dyrke interesser som kan virke stimulerende og oppmuntrende — er de da egentlig bedre stilt enn de fattige?

I stedet for å kjempe desperat for å opprettholde en dyr livsstil vil du uten tvil være mye lykkeligere hvis du gir avkall på muligheten til en ekstra inntekt og innstiller deg på å være tilfreds med en enklere livsstil. I mange tilfelle er det også mange utgiftsposter som forsvinner når kona slutter å jobbe. Det blir derfor kanskje ikke nødvendig å stramme så mye inn på livremmen som en hadde trodd. Men forholdene varierer naturligvis fra familie til familie.

Hvorfor ikke samarbeide som en familie for å spare og redusere utgiftene? Psykiateren Coles sier: «Mange foreldre glemmer at det barna kanskje trenger mer enn noe annet, er tukt og følelsen av å være underlagt noe som er større enn de selv. Barna må ikke bare få; de må yte noe også.» Hvorfor ikke ta barna med på råd for å finne ut hvordan dere kan redusere unødvendige utgifter eller ta bedre vare på det familien har? Det vil sveise familien sammen.

Der hvor det er nødvendig at alle i familien stiller opp og gjør sitt for å dekke grunnleggende behov, vil den enkelte føle glede og tilfredshet over å vite at han eller hun kan komme med sitt bidrag. Men virkningen er en helt annen når kona tar seg arbeid bare fordi hun er rastløs eller bare tenker på seg selv.

Sann lykke er ikke noe en oppnår ved å tjene så godt at samtlige voksne i familien kan ha sin egen bil. Det er ikke fjernsyn eller stereoanlegg eller det å kunne kjøpe nye klær når en har lyst til det, som bringer sann tilfredshet. Det finnes langt større verdier. Åndelige interesser kan berike vårt liv på en måte som materielle goder aldri vil kunne gjøre. Enten du som kvinne er nødt til å arbeide utenfor hjemmet eller ikke, vil du oppnå størst lykke ved å søke åndelige rikdommer. — Luk. 12: 20, 21; Matt. 13: 18—23.

[Oversikt på side 17]

LØNNER DET SEG FOR EN HUSMOR Å TA SEG ARBEID?

mannens inntekt kr. 80 000

konas inntekt 35 000

mannens skatt 25 102

konas skatt 5942

barnepass 4500

reiseutgifter 1700

til rådighet 77 758

hvis kona ikke arbeidet:

til rådighet 60 367

tjent 17 389

(Beregningene gjelder en familie på fire personer, hvorav to barn under 14 år. Hvis kona ikke arbeidet, ville mannens skatt ha vært på kr. 19 633. — Aftenposten, aftenutgaven, 5. februar 1981.)

[Bilde på side 18]

«Jeg sluttet for barnas skyld»

[Bilde på side 19]

Hele familien kan samarbeide for å redusere utgiftene