Narkotika — er det noe håp?
HVORFOR har alle bestrebelsene for å demme opp for narkotikahandelen mislykkes? Svaret kan gis i ett ord: PENGER. Narkotika er big business. Fortjenesten måles i milliardbeløp.
Det totale årsutbyttet fra narkotikasalg i USA alene anslås til mellom 60 og 120 milliarder dollar. Med rundt 20 milliarder dollar i utgifter blir nettofortjenesten på mellom 40 milliarder og 100 milliarder dollar. «Narkotikahandelen, med en størrelse på 300 milliarder dollar i året, er verdens største forretningsforetagende,» sier World Press Review.
Med så mange penger til disposisjon har narkotikahandlerne utnyttet menneskenes medfødte griskhet og selviskhet og har fått makt til å gjøre så å si det de vil. «De teller ikke pengene sine lenger — de veier dem,» sa en politimann. «De kan bestikke vitner; de kan bestikke hvem de vil.» En narkotikahandler i Bolivia skal ha tilbudt seg å betale hele landets gjeld på 3,8 milliarder dollar hvis myndighetene ikke prøvde å håndheve narkotikalovene.
Kokain- og marihuanakongene på den vestlige halvkule har til og med fått større innflytelse enn de mer etablerte opiumsbaronene i Asia. «Ved å bestikke og om nødvendig bruke våpen har narkotikabaronene avlet korrupsjon fra Bolivia til Bahamas, og i mer enn ett land truer de med å erstatte den valgte regjering som offentlig myndighet,» melder bladet Time. «Vi står overfor en organisasjon som er sterkere enn staten,» sier Belisario Betancur, tidligere president i Colombia.
Han burde vite hva han snakker om. I Colombia har medlemmer av Medellín-kartellet, de narkotikakongene som dominerer kokainhandelen, ført en voldelig kamp mot alle som har motarbeidet dem eller prøvd å reise tiltale mot dem. Noen av dem som er blitt drept, er en justisminister, 21 dommere, en avisredaktør, over et titalls journalister og en mengde soldater og politimenn. «Aldri før har et kriminelt foretagende klart å skremme og true en større nasjon slik,» skriver Newsweek. «Colombianske dommere er redde for å dømme; politimenn er redde for å arrestere. Kritiske journalister skriver nå ofte sine artikler fra utlandet, hvor de er i selskap med mange andre colombianere som har flyktet for å redde livet.»
Krigen mot narkotikatilførselen er tapt
På grunn av de pengesummene som er inne i bildet, har krigen mot narkotikatilførselen slått feil på alle plan. Bønder fortsetter å dyrke koka, marihuana og opiumvalmuer, som det er flere ganger så lønnsomt å dyrke som det bøndene tradisjonelt produserer. For dem er narkotikaherrene velgjørere som gir dem bedre økonomi. Mange politi- og tolltjenestemenn fortsetter å se en annen vei når narkotika blir smuglet, og tjener opptil 300 000 kroner eller mer hver gang for bare å gjøre det.
Narkotikahandlere tar også barn helt ned i ni—tiårsalderen med på denne lukrative geskjeften. De gir dem et beløp som tilsvarer kr. 1,50 for hver tom crack-ampulle de plukker på gaten, nærmere 700 kroner dagen for å holde vakt og si ifra om politiet kommer, og 2000 kroner dagen for å være kurér og levere narkotika. En tenåring kan tjene opptil 20 000 kroner dagen på å selge. Ved å prale med det de har kjøpt — pels, dyre gullkjeder og flotte biler — lokker de skolekamerater med seg.
Terrorister har funnet ut at de kan finansiere sin virksomhet ved hjelp av narkotika. De i sin tur bistår narkotikahandlerne. Enkelte politiske ledere bruker narkotikahandelen både til å berike seg selv og til å undergrave fiendtlige regjeringer. De lar seg ikke skremme av arrestasjoner eller dommer. Fortjenesten er så enorm at så snart én handler eller korrupt tjenestemann blir borte, kommer det to andre for å ta plassen hans.
«Narkotikaproduksjon og narkotikahandel er dessverre fortsatt big business, og narkotikamisbruket fortsetter å øke i hele verden,» står det i en rapport som utenriksdepartementet i USA har utarbeidet, og som ble offentliggjort i mars. «Korrupsjon blant embetsmenn og i rettsvesenet, trusler og vold fra handlernes side og den nakne sannhet at narkotikahandlerne rår over flere folk, våpen og ressurser enn nasjonene, fortsetter å underminere globale tiltak som blir satt i verk for å stanse narkotikaproduksjonen og narkotikahandelen.» Hva består så løsningen i?
Består løsningen i å redusere etterspørselen?
Noen mener at løsningen ligger i å redusere etterspørselen. Som annen handelsvirksomhet bestemmes den internasjonale narkotikahandelen av tilbud og etterspørsel. For tiden virker det som om narkotikamarkedet ikke kan få nok, men hvis denne enorme etterspørselen opphørte, ville det bli satt en stopper for narkotikabølgen. Men til tross for advarsler, økt opplysning, testing av narkotikamistenkte og inntrengende oppfordringer til å si nei til narkotika har ikke misbruket gått ned. Tvert imot brer det seg.
«Andre land rundt om i verden blir henfalne til narkotika,» står det i en rapport i Time. «Amerikas narkotikakultur er blitt eksportert til unge i Europa og Asia. Det er vanskelig å komme over statistikker, men det ser ut til at bruken av narkotika brer seg verden over, særlig i de landene som eksporterer narkotika til USA.» Bolivia er et av de landene som i den senere tid har fått mange nye narkomane. Det er lov å dyrke koka der til te og tygging av blad, men et økende antall unge blir avhengige av en giftig form for kokain som kan røykes, basuco. Og Vietnam melder om en dramatisk økning når det gjelder unge mennesker som er avhengige av opium og heroin, både i nord og i sør. Til sammen er det rapportert at det er cirka 40 millioner mennesker verden over som bruker ulovlige narkotiske stoffer.
Det innrømmes nå at det er umulig for en enkelt nasjon å få narkotikaproblemet under kontroll. Vil så alle nasjonene slutte seg sammen og tøyle denne svøpen? Et slikt fullstendig samarbeid er høyst usannsynlig, tatt i betraktning den griskhet og det ønske om fortjeneste som i så høy grad preger den ulovlige narkotikahandelen — for ikke å snakke om de uforenelige politiske forskjellene. Noen nasjoner avholder seg fra å sette i verk meningsfylte sanksjoner mot politiske forbundsfeller, selv om disse er sentrer for narkotikahandelen. Dessuten er det millioner av mennesker som lever av å dyrke narkotika. «Det finnes land som simpelthen ville kollapse hvis narkotikahandelen skulle stanse over natten,» sier World Press Review.
Hvor løsningen ligger
Myndighetene håper i beste fall på en reduksjon i narkotikamisbruket og på at narkotikamanien med tiden gradvis blir mindre. Men vi har grunn til å håpe på at narkotikaproblemet blir fullstendig fjernet. Det skyldes Bibelens løfte: «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap [kunnskap om Jehova, NW], likesom vannet dekker havets bunn.» (Jesaja 11: 9, EN; Habakkuk 2: 14) Det at ingen skal ’gjøre noe ondt eller ødelegge noe’, innbefatter at vi også skal bli kvitt alle de vonde problemene som narkotikamisbruk medfører.
Men merk deg grunnen: Jorden skulle være full av «kunnskap om Jehova». Det er absolutt nødvendig med en sterk motivasjon for å kunne styre unna narkotikamisbruk. Kjærlighet til Jehova Gud og et ønske om å behage ham, basert på nøyaktig kunnskap om ham og hans veier, har hjulpet mange til å slutte med narkotika. Tenk for eksempel på Angelo.
Angelo, som nå er 60 år, begynte å misbruke narkotika i 1964 og holdt på i mange år. Han stiftet bekjentskap med narkotikaens verden gjennom noen venner som så ut til å ha det veldig kjekt. Han begynte med marihuana og gikk etter hvert over til kokain, hasj, morfin og LSD, for bare å nevne noen få. «Jeg var høy støtt,» sier Angelo. «Hver dag ble jeg høy. Jeg følte at jeg kunne styre verden. Det gikk helt rundt for meg. På den tiden reiste astronautene til månen, og jeg ville dra enda lenger.»
Men narkotikaen førte også til at han fikk hallusinasjoner, ble tungsindig, trakk seg bort fra samfunnet og fikk lyst til å begå selvmord. «I mars 1979 leste jeg i Bibelen,» sier Angelo. «Jeg hadde hatt hallusinasjoner og ville ta livet av meg. Men jeg tenkte at jeg først skulle finne ut hva som skjedde med meg når jeg døde. Jeg fikk besøk av noen Jehovas vitner, og jeg insisterte på at de skulle forklare Bibelen for meg. Jeg studerte Bibelen og ble klar over at det å ta narkotika er et brudd på Guds lov — at kroppen vår tilhører Gud, og at vi som 2. Korinter 7: 1 sier, skal holde den fri for all ’urenhet’.»
Hva var det som gjorde at han klarte å slutte med narkotika? «Bønn, oppriktige bønner,» sier Angelo, «pluss det at jeg studerte Bibelen hver dag. Du er nødt til å være fast bestemt på å slutte med narkotika. Det er på ingen måte lett. Men jeg følte at Jehova kjente mitt hjerte, og som Ordspråkene 3: 5, 6 sier, kunne jeg stole på ham. Jeg føler selv at det var Jehova som hjalp meg på rett vei. Han visste hvilken trang jeg hadde.»
Mange andre har akkurat som Angelo innsett at det går an å avlegge denne dødelige vanen hvis en har en sterk motivasjon, tror på Gud og stoler på hans hjelp og får kjærlig støtte av andre som bryr seg om en. Men «hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om?» spør Bibelen i Romerne 10: 14. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med å få denne «nøyaktige kunnskap» om Gud og et sikkert håp om å få oppnå evig liv i en ny verden, som vil være fri for narkotika. — Efeserne 1: 17, NW; Romerne 15: 4.
[Uthevet tekst på side 11]
«Narkotikahandelen, med en størrelse på 300 milliarder dollar i året, er verdens største forretningsforetagende»
[Uthevet tekst på side 12]
Det er absolutt nødvendig med en sterk motivasjon for å kunne slutte med narkotika