Hvordan narkotika berører livet ditt

I LIKHET med hussopp som ødelegger treverket i et hus, kan narkotika ødelegge hele samfunnsstrukturen. For at det menneskelige samfunn skal fungere skikkelig, er det avhengig av stabile familier, friske arbeidere, pålitelige regjeringer, ærlige politifolk og lovlydige borgere. Narkotika forderver hvert eneste av disse grunnleggende elementene.

En grunn til at myndighetene har forbudt narkotikamisbruk, er at narkotika ødelegger folks helse. Hvert år dør tusenvis av narkomane av en overdose. Mange flere dør av aids. Ja, omkring 22 prosent av verdens hiv-smittede er narkotikamisbrukere som har brukt sprøyter med infiserte nåler. Med god grunn sa Nasser Bin Hamad Al-Khalifa fra Qatar på en nylig avholdt FN-konferanse: «Narkotikahandelen kommer til å gjøre den globale landsby til en massegrav for millioner av mennesker.»

Men det er mer enn misbrukernes helse som er inne i bildet. Omkring ti prosent av alle barn som blir født i USA, har vært påvirket av et narkotisk stoff — vanligvis kokain — mens de befant seg i mors liv. Smertefulle abstinenssymptomer er bare ett av de problemene disse barna møter. De kan også bli utsatt for andre skadevirkninger — både mentale og fysiske.

Lettjente penger — stor tiltrekningskraft

Føler du deg trygg i nærmiljøet ditt etter at det er blitt mørkt? Hvis ikke, er det trolig narkotikahandlere som har skylden. Ran og gatevold går hånd i hånd med narkotika. Narkomane tyr ofte til kriminalitet og prostitusjon for å finansiere misbruket, mens rivaliserende bander slåss og dreper for å bevare kontrollen over narkotikasalget. Forståelig nok regner politifolk i mange byer med at narkotika er en faktor i de fleste mordene de etterforsker.

I noen land har også opprørsstyrker sett fordelene ved å trenge inn på det lukrative narkotikamarkedet. For én stor geriljagruppe i Sør-Amerika utgjør nå beskyttelse av narkotikahandelen halve inntektskilden. «Inntekter fra narkotikasalg utgjør det økonomiske grunnlaget for noen av verdens voldsomste religiøse og etniske konflikter,» melder FNs internasjonale narkotikaprogram.

Tragiske hendelser i påvirket tilstand

Narkotikamisbrukerne gjør gatene utrygge på andre måter. «Å kjøre bil mens man er påvirket av marihuana eller LSD, kan være akkurat like farlig som å kjøre mens man er påvirket av alkohol,» sier Michael Kronenwetter i boken Drugs in America. Ikke overraskende er det også tre—fire ganger mer sannsynlig at narkotikamisbrukere skal bli utsatt for arbeidsulykker.

Men hjemmet er trolig det stedet der narkotikaen gjør størst skade. «Dårlige familieforhold og narkotikamisbruk hører ofte sammen,» sier publikasjonen World Drug Report. Foreldre som blir distrahert av sin avhengighet av narkotika, er sjelden i stand til å gi barna sine et stabilt familieliv. Den nære kontakten mellom spedbarn og foreldre — som er så viktig i de første ukene av et barns liv — kan også bli hemmet. Narkomane foreldre setter seg dessuten ofte i gjeld, og det kan være at de stjeler fra familie og venner eller ender opp med å miste jobben. Mange barn som vokser opp i et slikt miljø, rømmer hjemmefra eller begynner til og med å misbruke narkotika selv.

Narkotikamisbruk kan også føre til fysisk mishandling — av ektefellen eller av barna. Kokain, særlig i kombinasjon med alkohol, kan framkalle voldelig oppførsel hos en person som kanskje ellers er snill og rolig. Ifølge en kanadisk undersøkelse av kokainmisbruk innrømmet 17 prosent av de spurte at de ble aggressive når de var i kokainrus. En rapport om barnemishandling i New York anslo at 73 prosent av de barna som ble mishandlet til døde, hadde foreldre som misbrukte narkotika.

Korrupsjon og forderv

Hvis hjemmet kan bli undergravd av narkotika, kan det samme sies om regjeringer. I dette tilfellet er det pengene fra narkotikasalget, og ikke narkotikaen i seg selv, som forgifter systemet. «Narkotika har korrumpert offentlige tjenestemenn, politifolk og militærpersoner,» klaget en ambassadør fra et søramerikansk land. Han tilføyde at de store pengesummene som flyter omkring, «rett og slett utgjør en altfor stor fristelse» for dem som knapt nok tjener til livets opphold.

I land etter land er dommere, borgermestere og narkotikaspanere og andre politifolk blitt fanget i korrupsjonens nett. Politikere som kanskje er blitt valgt takket være narkotikabaronenes økonomiske støtte, vender det døve øret til når det kommer krav om at det må treffes tiltak mot narkotikahandelen. Ikke så rent få av de ærlige myndighetspersonene som modig har gått til felts mot narkotikaen, er blitt snikmyrdet.

Til og med jordsmonnet, skogene og de artene som holder til der, lider under det globale narkotikaondet. En stor del av opium- og kokainproduksjonen foregår i to områder som er særlig sårbare for skader på miljøet: regnskogene i det vestlige Amazonas og regnskogene i Sørøst-Asia. Disse områdene er blitt utsatt for betydelige ødeleggelser. Selv rosverdige forsøk på å fjerne de ulovlige narkotikaavlingene gjør alvorlig skade, på grunn av de giftige ugressmidlene som blir brukt.

Hvem betaler?

Hvem betaler for all den skaden narkotikaen fører med seg? Det gjør vi alle. Ja, vi betaler for den nedsatte produktiviteten, for den medisinske behandlingen, for de stjålne eller skadede eiendelene og for det arbeidet politiet utfører. En rapport fra det amerikanske arbeidsdepartementet anslo at «narkotikamisbruk på arbeidsplassen kan koste den amerikanske forretningsstanden og industrien mellom 75 milliarder og 100 milliarder dollar [mellom 600 milliarder og 800 milliarder kroner] i året . . . i tapt arbeidstid, ulykker og høyere utgifter til helsetjenester og sykelønn».

Alle disse pengene må til sjuende og sist komme fra skattebetalernes og forbrukernes lommer. En undersøkelse som ble gjort i Tyskland i 1995, konkluderte med at de totale årlige kostnadene ved narkotikamisbruket der i landet beløp seg til 950 kroner for hver innbygger. I USA er det blitt anslått et enda høyere tall — nærmere 2400 kroner pr. person.

Men noe som representerer langt større kostnader, er de sosiale ødeleggelsene narkotikamisbruket påfører samfunnet. Hvem kan fastsette en pris for oppløsningen av så mange familier, mishandlingen av så mange barn, korrumperingen av så mange offentlige tjenestemenn og det at så mange mennesker dør altfor tidlig? Hva betyr alt dette i en menneskelig sammenheng? Den neste artikkelen kaster lys over hvilken innvirkning narkotikaen har på misbrukernes liv.

[Ramme på side 7]

NARKOTIKA OG KRIMINALITET

NARKOTIKA ER BLITT KNYTTET TIL KRIMINALITET PÅ MINST FIRE FORSKJELLIGE MÅTER:

1. Å være i besittelse av narkotika eller selge det til andre er straffbart i nesten alle land i verden. Bare i USA foretar politiet omkring en million arrestasjoner hvert år i narkotikasaker. I noen land drukner rettsvesenet i en flom av narkotikaforbrytelser som politiet og domstolene rett og slett ikke klarer å ta hånd om.

2. Ettersom narkotika er svært dyrt, tyr de narkomane ofte til kriminalitet for å finansiere misbruket. Noen steder kan en kokainmisbruker trenge så mye som 8000 kroner i uken. Ikke overraskende florerer innbruddene, ranene og prostitusjonen når narkotikaen får innpass i et lokalsamfunn.

3. Andre forbrytelser blir begått for å legge forholdene til rette for narkotikahandelen, en av de mest lønnsomme geskjeftene på jorden. «Narkotikahandelen og den organiserte kriminaliteten er mer eller mindre avhengige av hverandre,» sier publikasjonen World Drug Report. For å gjøre det lett å frakte narkotikaen fra ett område til et annet prøver narkotikahandlerne å korrumpere eller skremme offentlige tjenestemenn. Noen har til og med sine egne private hærer. De enorme fortjenestene narkotikabaronene skaffer seg, skaper også problemer. De får så mange kontanter mellom hendene at de lett kan få mistanken rettet mot seg, hvis ikke pengene blir hvitvasket. Banker og advokater blir derfor brukt for å dekke over narkotikatransaksjonene.

4. Virkningen av selve de narkotiske stoffene kan føre til kriminell virksomhet. En som jevnlig misbruker narkotika, begynner kanskje å mishandle andre i familien. I noen afrikanske land som er hjemsøkt av borgerkrig, har tenåringssoldater begått grufulle forbrytelser mens de har vært i narkotikarus.

[Bilde på side 6]

Et spedbarn kan bli berørt av morens narkotikamisbruk

[Rettigheter]

SuperStock