Vi betrakter verden

Kunstig «blod»

◆ Svenske forskere opplyser at de har oppnådd gode resultater i framstillingen av syntetisk «blod» som kan erstatte riktig blod i forbindelse med ulykkestilfelle. Ifølge The Journal of the American Medical Association skal forbindelser som inneholder partikler framstilt av karbon og fluor, være spesielt lovende fordi de «absorberer og transporterer oksygen og karbondioksyd stort sett på samme måte som menneskeblod». Denne spesielle «bloderstatningen» har hittil vært anvendt under forsøk med rotter og bavianer. Også andre steder er det blitt foretatt lignende eksperimenter.

Tjæren i tobakksrøyk

◆ Undersøkelser som er blitt foretatt i Heidelberg i Vest-Tyskland, har bekreftet at de små hårene i luftveiene kleber seg sammen når de blir utsatt for tjæren i tobakksrøyk. Ettersom disse hårene har til oppgave å renske bort fremmede og skadelige partikler fra luftveiene, er den innvirkning tjæren har på dem, svært uheldig. Under slike omstendigheter kan lungekreft «muligens tilskrives det faktum at [kreftframkallende] stoffer i røyken har fri adgang til lungeblærene», sier forskerne ifølge det belgiske tidsskriftet To the Point International.

Polygamister ikke utelukket

◆ På et kirkemøte som ble holdt av Kristi kirke i Zaïre, ble det bestemt at polygamister skulle få anledning til å bli medlemmer. Ifølge The Christian Century bestemte imidlertid sammenslutningen (som ikke innbefatter kimbanguist-kirken og den romersk-katolske kirke i landet) at polygamister ikke skulle få tildelt geistlige verv.

Der hvor det er billigere

◆ Business International har utarbeidet en liste over 57 byer og plassert Tokyo øverst som byen med de høyeste leveomkostninger i 1977. Deretter følger Stockholm, Oslo, Zürich, Wien, Genève, København, Helsingfors, Brussel, Frankfurt og Paris og New York på 17. plass. Men i hvilke større byer er det billigere å leve? Bladet Parade tar for seg «forholdsvis billige byer» og nevner Roma, Dublin, Lisboa, Beirut, Rio de Janeiro, Manila, Bangkok, Madrid, Johannesburg, Bogotá, Mexico City og Kairo. Byen med de laveste leveomkostningene er Buenos Aires i Argentina.

Trafikken i Suezkanalen

◆ To år etter at Suezkanalen igjen ble åpnet for trafikk, har gjennomsnittlig 55 skip passert kanalen hver dag, det vil si nesten det samme antall som før krigen i Midtøsten i 1967, da denne vannveien ble stengt. Men formannen for det selskapet som driver Suezkanalen, Mashour Ahmed Mashour, sier at tonnasjen nesten er fordoblet, ettersom de nåværende fartøyer er større og kan frakte mer gods. Det er imidlertid ikke så mange oljetankere som bruker kanalen nå, ettersom den ikke kan ta imot lastede skip som veier over 60 000 tonn og stikker dypere i sjøen enn 11,5 meter. Omkring halvparten av verdens oljetankere er derfor for store til å gå gjennom kanalen. På det nåværende tidspunkt arbeides det imidlertid med et prosjekt som går ut på å gjøre kanalen dypere og bredere, slik at denne vannveien i 1980 skal kunne ta imot lastede fartøyer som veier 150 000 tonn og stikker 16 meter ned i sjøen.

Arbeidsnarkomani

◆ Den tyske nevrologen Gerhard Mentzel hevder at arbeidsnarkomani er like alvorlig som alkoholisme. Til noen av de første symptomer hører magesmerter og hodepine, kretsløpsforstyrrelser, mangel på konsentrasjon og urimelig frykt. Mentzel sier videre at virkelige arbeidsnarkomaner blant annet ligger våkne om natten og tenker på sitt arbeid, og de føler en sterk trang til å bli igjen på jobben en tid etter at den normale arbeidstiden er slutt.

Behandling av grønn stær med laser

◆ Den sovjetiske medisinske vitenskapsmannen Michael M. Krasnov, som leder statens institutt for øyensykdommer i Moskva, hevder at han har oppnådd svært gode resultater ved å behandle glaukom eller grønn stær med laser. Han benytter en meget kraftig stråle av svært kort varighet fra en rubin-laser som punkterer øyeeplet og derved reduserer det indre væsketrykket. Hvis ikke det blir gjort, kan det bli nødvendig med operasjon. «Pasientene trenger vanligvis gjentatte behandlinger med omkring seks måneders mellomrom,» melder Medical World News. Men de fleste pasienter «foretrekker en femminutters behandling et par ganger i året framfor operasjon». Amerikanske vitenskapsmenn mener at denne behandlingsmåten fortsatt befinner seg på forsøksstadiet.

«Ett svin pr. mu»

◆ For å frambringe tilstrekkelig store avlinger til over 800 millioner mennesker bruker, ifølge bladet China Reconstructs, «de kinesiske bøndene hovedsakelig organisk gjødsel» på jordene. «Svinet er den største gjødselkilden i Kina,» sier bladet. De tre tonn gjødsel som et svin produserer i året, kan frambringe «mellom fem og ti tonn gjødningsstoff av høy kvalitet» når de blir blandet med ugress og jord. Når denne mengden blir tilsatt litt kunstig gjødsel, «rekker den til én mu (0,06 hektar) land». Bladet sier at «det er vanlig å ha som mål ’ett svin pr. person’ eller ’ett svin pr. mu’».

Oppfinnsom greker

◆ En ung gresk student som oppga nesten helt riktige svar under en opptagelsesprøve til den polytekniske læreanstalt i Athen, hadde sørget for god hjelp. «Den unge Andreas hadde bundet en sender og en mottager til begge føttene,» forteller avisen Athens Daily Post, «og han sto i stadig forbindelse med to venner som satt i en bil» utenfor. Etter at vennene hadde hørt gjennom senderen hva oppgavene gikk ut på, slo de opp i lærebøkene for å finne svarene og dikterte dem så til kameraten. En lærer fikk mistanke da han la merke til at eleven ikke skrev noe under den første halvdelen av prøven, men skrev under den siste halvdelen, mens han holdt den ene hånden over det venstre øret.

Hurtigere i 1789?

◆ I Overhuset i Storbritannia ble det for en tid siden framsatt en klage over postgangen mellom London og Paris. Lord Boyd-Carpenter hevdet at det nå tar 12—13 dager å ekspedere et brev. Han tilføyde: «Dette er dobbelt så lang tid som det tok før den franske revolusjon.»

Mer korn, men flere sulter

◆ Kornlagrene over hele verden har stort sett økt som følge av gode avlinger i en rekke land. Bladet To the Point International sier imidlertid: «Hungersnøden blir stadig verre. Fulle kornlagre bidrar lite til å råde bot på underernæringen blant de anslagsvis 450 millioner mennesker som bor utenfor de steder hvor det deles ut mat.» Forklaringen på denne «dysterheten midt i overfloden» er mangelen på et system som kan fordele kornet likt over hele verden. Nå er det de som har penger, som får korn.

Flygende høns

◆ Høns blir vanligvis ikke betraktet som flygende fugler. Den flygeferdighet de måtte være i besittelse av, er imidlertid blitt utviklet av noen foretagsomme hønseeiere. Ved et stevne på øya Rota i den nordlige delen av Marianene satte en høne ny verdensrekord ved å fly 103,37 meter. Den tidligere rekorden var på 89,58 meter, som ble satt av en høne i Ohio i USA.