Bestemmes ditt liv av biorytmer?
EN KJENT kvinnelig tennisspiller led et overraskende nederlag. Noen påstår at hun nettopp den dagen var en sikker taper. Hvorfor? Jo, forklarer de, to av hennes biorytmekurver viste en synkende tendens den dagen hun tapte kampen.
Du har antagelig hørt om «biorytmer». Men hva er det? Kan en tilrettelegge sin tilværelse bedre hvis en kjenner sine biorytmer?
Det vi drøfter i denne artikkelen, er ikke det som forskerne kaller «biologiske rytmer», det vil si svingninger og variasjoner når det gjelder hjertevirksomhet, hormonproduksjon, intellektuelle ferdigheter og sinnsstemninger. Alle mennesker opplever periodiske variasjoner i disse og mange andre kroppsfunksjoner. På grunn av dette har vi alle fra tid til annen «en dårlig dag», en dag da vi er irritable og uopplagt og føler at alt går skjevt.
Teorien om biorytmer går ut på at alle mennesker er underkastet tre rytmer av bestemte lengder som er de samme for alle mennesker. Det hevdes at vi har en fysisk rytme (eller syklus) på 23 dager (som innbefatter både velbefinnende og tretthet), en følelsesrytme på 28 dager, da vi kan være alt fra opprømt muntre til nedtrykt, og en intellektrytme på 33 dager, som varierer fra stor kreativitet til perioder da en neppe kan tenke klart. En mener at alle tre rytmene begynner i fødselsøyeblikket og fortsetter uavbrutt hele livet.
Rytmene tegnes inn som tre kurver på et diagram med en vannrett null-linje i midten. Punktet lengst til venstre på diagrammet er ens fødselsdato. De tre kurvene begynner på den horisontale linjen på denne datoen og beveger seg derfra opp og ned i bølger henholdsvis over og under linjen. Når en kurve ligger over linjen, er biorytmen positiv, og når den ligger under linjen, er den negativ.
Når kurvene skjærer null-linjen (og går fra pluss til minus eller fra minus til pluss), heter det at en har «kritiske dager». Hvis to eller tre kurver skjærer linjen samtidig, betrakter en den dagen som en mulig ulykkesdag. Teoriens tilhengere mener at en ved å regne ut de tre kurvene matematisk kan forutsi når en har gode eller dårlige dager — når det er gunstig eller ugunstig å gjøre visse ting.
Teorien savner grunnlag
Det er imidlertid noen som reiser sterke innvendinger mot teorien. «Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for den antagelsen at vår biologiske klokke settes i gang ved fødselen,» sier en biomedisinsk tekniker ved General Hospital i Massachusetts. «Derimot har det vist seg at noen av rytmene hos gravide kvinner helt tydelig er synkrone med fosterets.» Teknikeren peker også på at alle de opplysninger en har om biologiske rytmer, stammer fra voksne mennesker. «Men mange av de rytmer en kan måle hos barn, for eksempel hjerterytmen og stoffskifterytmen, har hurtigere frekvenser enn hos voksne. Hvis en går ut fra at et barns ’døgn’ bare er på noen få minutter ved fødselen og først øker til 24 timer i løpet av flere år, er det rimelig å tro at hele barnets biorytme er hurtigere.»
Av og til har pressen omtalt visse ulykker (for eksempel bil- eller flyulykker) som har inntruffet mens biorytmekurvene til dem som var innblandet i ulykkene, var nede i en bølgedal eller viste «kritiske dager». Men ulykker har vanligvis flere årsaker. Det er sjelden de bare kan tilskrives de personer hvis biorytmer var negative i ulykkesøyeblikket. Det samme gjelder når det inntreffer noe gunstig for en hvis biorytmer tilfeldigvis er positive. Det er ofte flere personer som har innflytelse på de gunstige ting som skjer. Hvis en idrettsmanns prestasjon for eksempel er spesielt god, kan grunnen ofte være en usedvanlig god støtte fra lagkameratene.
En uholdbar teori
Finnes det virkelig støtte for den oppfatningen at det alltid inntreffer noe godt når en persons biorytmer er positive, og at det hender ulykker når de er negative? Spørsmålet er blitt undersøkt av en gruppe forskere ved Laurentian universitet i Ontario i Canada. De undersøkte 400 gruveulykker, og resultatene ble omtalt i bladet Newsday for 25. september 1978. Der stod det blant annet: «I tidsskriftet Perceptual and Motor Skills hevder forskerne at resultatene ’ikke støtter noen av de forutsigelser som bygger på biorytmer . . . Det var ikke større risiko for gruveulykker (verken over jorden eller under jorden) på kritiske dager, omkring kritiske dager eller når de forskjellige kurver nådde bunnen’.»
I tidsskriftet Psychology Today for april 1978 fortelles det om resultatene av en undersøkelse av baseballkastere (som helt åpenbart må være i god fysisk og mental form for å kaste bra). Skribenten sier:
«Jeg gjennomgikk nøyaktig 100 baseballkamper med spesielt gode kasteprestasjoner i årene fra 1934 til 1975. . . . Hensikten var å finne ut om de 100 kasterne som gruppe betraktet hadde usedvanlig gunstige biorytmekurver. Var det et unormalt stort antall positive utslag i deres fysiske rytme? — eller i deres følelsesmessige og intellektuelle rytmer, for den saks skyld? Svaret var absolutt nei. Av deres biorytmekurver ville en aldri ha kunnet gjette at disse mennenes prestasjoner var de beste i hele deres karriere. Det kunne like gjerne ha vært 100 tilfeldig utvalgte personer.»
En form for spådomskunst
Hvordan bør de som ønsker å behage Gud, betrakte teorien om biorytmer? Bibelen sier ikke noe om biorytmer. Men den forteller om en mann som en gang forsøkte å avgjøre på forhånd hvilken dag det var best å utføre en bestemt handling. Den sier:
«Haman ble rasende da han så at Mordekai ikke ville falle på kne eller bøye seg for ham, og da han fikk vite at Mordekai var jøde, besluttet han ikke bare å straffe Mordekai, men planla å drepe hver eneste jøde i hele Perserriket. I kong Xerxes’ 12. regjeringsår, i den første måned, måneden nisan, gav Haman ordre til at det skulle kastes lodd (såkalt ’purim’) for å finne den rette dagen og måneden til gjennomføringen av sin sammensvergelse. Valget falt på den 13. dagen i den 12. måneden, måneden adar.» — Ester 3: 5—7, Today’s English Version.
Denne loddkasting var en form for spådomskunst. Og ifølge Bibelen er ethvert forsøk på å få kjennskap til framtiden gjennom spådomskunst forbudt for den som ønsker å behage Gud. Vi leser: «Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og det er på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg. Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud.» — 5. Mosebok 18: 10—13.
Det er sant at biorytmeteorien ikke innbefatter loddkasting. Men den innebærer likevel at en forsøker å få kjennskap til framtiden gjennom en form for spådomskunst som bygger på en slags tallmagi. En artikkel i bladet Time kom med denne kommentaren til teorien:
«Biorytmegalskapen skriver seg fra den tyske legen Wilhelm Fliess’ mystiske spekulasjoner. Fliess var en fargerik personlighet fra Berlin og en nær venn av Sigmund Freud i over ti år. . . . Han utgav bøker og essays om dunkel og utilgjengelig matematikk. Alt handlet om hans mystiske tall 23 (som representerte det maskuline eller fysiske prinsipp) og 28 (som representerte det feminine eller følelsesmessige prinsipp og antagelig var bygd på kvinnens menstruasjonssyklus på 28 dager). En tid var Freud så påvirket at han var overbevist om at han ville dø i en alder av 51 år, summen av de to tallene. En av Freuds unge pasienter, Hermann Swoboda, fremstilte den første biorytmekalkulatoren, basert på Fliess’ tro på 23- og 28-dagers rytmer. Senere tilføyde Fliess-tilhengere en 33-dagers syklus som representerte menneskets mentale liv.»
«Tid og uforutsett hendelse»
Interessen for biorytmer skriver seg fra det ønske mange har om å kunne forutsi hvordan deres liv vil bli. Men Bibelen (og særlig Forkynnerens bok) viser tydelig at en ikke kan kartlegge livet på forhånd. Vi leser: «Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, og ikke de tapre som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden [tid og uforutsett hendelse, NW] møter dem alle.» — Forkynneren 9: 11.
Mange hendelser skjer helt uventet. De inntreffer tilfeldig, og derfor er det umulig å forutsi nøyaktig når det er gunstig eller ugunstig å gjøre det eller det. I denne forbindelse er det interessant å se det som videre sies i Forkynnerens bok: «Kast ditt brød på vannet, lenge etter kan du finne det igjen. Del det du har, med sju eller åtte; for du vet ikke hvilke ulykker som kan hende på jorden.» — Forkynneren 11: 1, 2.
I de aller fleste tilfelle «vet ikke» menneskene, og kan i virkeligheten heller ikke vite, noe på forhånd om de ulykker som vil ramme dem. Ugunstige forhold eller omstendigheter oppstår vanligvis også plutselig og uventet. Det beste en kan gjøre med sin tid, er derfor å bruke den gavmildt på mange forskjellige mennesker — ’dele ut til sju eller åtte’, så å si. Når det så inntreffer en uventet ulykke, vil den gavmilde erfare at andre er rede til å hjelpe. — Lukas 6: 38.
Formler som er basert på «magiske» tall, for eksempel dem en går ut fra når en beregner biorytmer, er fullstendig uten noe vitenskapelig grunnlag og kommer fullstendig til kort når en undersøker kjensgjerningene. Dessuten — og det har enda større betydning — er slike beregninger en form for spådomskunst, som er i strid med Bibelens lære. I betraktning av det som er nevnt her, kan det ikke være gagnlig, men tvert imot svært skadelig å la sitt liv bli ledet av de såkalte biorytmer.