Vi betrakter verden
Geriljasoldater i biskopens klær?
◆ En lederartikkel i den ansette brasilske avisen O Globo sa om den katolske kirkes fjerde internasjonale økumeniske kongress i São Paulo: «På det teologiske møtet i São Paulo var teologi og økumeni egentlig bare påskudd til å komme med politiske og ideologiske ytringer.» Det fortelles at noen av deltagerne under møtet «gav den brasilske biskopen Dom Pedro Casaldaliga en geriljauniform». Lederartikkelen sier videre: «Ifølge São Paulo menighetsblad tok Dom Casaldaliga straks på seg geriljauniformen under høylytt bifall og sa at han bar uniformen som om den skulle ha vært et geistlig skrud, fordi begge uttrykte det samme håp.»
O Globo bemerket at «denne geriljateologi fortsatte under hele kongressen». Og i en radiotale sa erkebiskopen av Porto Alegre at i stedet for å være en teologisk kongress gav konklavet inntrykk av å være «et internasjonalt møte til noen venstreorienterte politiske organisasjoner som gjorde forberedelser til å ta makten».
Falsk likestilling
◆ «Riktig likestilling er at kvinner ikke skal tvinges til å anstrenge seg mer enn menn når de arbeider.» «Å gi menn og kvinner samme arbeid er en falsk likestilling. Det går for hardt ut over kvinnene, ettersom de er fysisk svakere enn menn.» Dette sier professor Irma Åstrand, som er spesialist på belastninger i arbeidslivet. Mange kvinner risikerer å slite seg ut før tiden hvis en ikke har en ujevn kjønnsfordeling i mange yrker. I en del yrker er dette helt åpenbart, mens det i andre er mindre åpenbart. Flere tradisjonelle kvinneyrker er imidlertid så slitsomme at de ikke burde utøves av kvinner. Dette gjelder for eksempel hardt rengjøringsarbeid, arbeid på restauranter og en del pleiearbeid. Kvinnenes arbeidsytelser ligger gjennomsnittlig 30 prosent lavere enn mannens (maksimale evne til å oppta oksygen), og hvis alle selv får velge sitt arbeidstempo, vil kvinnenes arbeidsintensitet gjennomsnittlig være 30 prosent lavere enn mannens. Og én ting kan en aldri endre: Kvinner er svakere enn menn. Løfteteknikk og instruksjoner kan aldri erstatte muskelstyrke. — 1.Pet.3: 7.
’Gud gjør comeback’
◆ «I en stille revolusjon i tanke og argumentasjon som noen neppe kunne ha forutsett for bare 20 år siden,» sa bladet Time nylig, «gjør Gud comeback.» Og dette skjer «blant akademiske filosofer i de intellektuelle kretser, hvor det lenge har hersket alminnelig enighet om å bannlyse den Allmektige fra alle fruktbringende avhandlinger». Artikkelen sier videre: «Nå er det mer respektabelt blant filosofer å snakke om muligheten av at Gud eksisterer, enn det var for en generasjon siden.» Hvorfor har det skjedd en slik forandring? Time gir uttrykk for at verdens tenkere øyensynlig har lært at deres materialistiske filosofier er utilstrekkelige, og at vitenskapen derfor «er blitt mindre overmodig og ærgjerrig . . . [og] dens løfte om å være verdens frelser og den absolutte fortolker av den har mistet en del av glansen». — 7. april 1980, side 65.
Blodprosenten bygges opp gjennom venene
◆ Dr. Stanley J. Dudrick, som leder den kirurgiske avdelingen ved Texas universitet, forteller om de vellykkede resultater han har oppnådd ved å benytte en uvanlig metode for å bygge opp blodprosenten hos flere anemiske pasienter. To unge Jehovas vitner led av ulcerøs colitt, blødende tykktarmskatarr, som er en alvorlig sykdom. Legen foreslo operasjon, men de to unge vitnene nektet blodoverføring. «Hvis jeg hadde måttet operere, kunne jeg ha unngått blødninger ved å utvise stor forsiktighet,» sa han. «Men jeg bestemte meg i stedet for å forsøke å bygge opp blodprosenten deres uten å gjøre bruk av blod eller blodprodukter.»
Han gav de to pasientene intravenøs næring for å avlaste tarmene og tilsatte oppløsningen naturlig jern, slik at de fikk det på denne måten i stedet for å gi det gjennom munnen eller ved innsprøytninger, som er mest vanlig. «Den virkning denne kuren hadde på tenåringene, overgikk langt dr. Dudricks forhåpninger,» sier rapporten i Medical World News. «Etter sju uker var gutten fullstendig helbredet for colitt, og etter fem måneder var det samme tilfelle med piken.» Jerninnholdet i blodet økte betraktelig i begge tilfelle. En av denne legens kolleger, som leder ernæringsteamet ved M. D. Andersons sykehus og institutt for svulster i Houston, sa: «Jeg vet nå at jeg skal gi dette tilskuddet [av jern] gjennom venene når jeg forsøker å bygge opp blodets hemoglobininnhold hos nyopererte eller underernærte pasienter.»
Billy Graham og presidentene
◆ I arkiver i Det hvite hus har en forsker fra Indiana statsuniversitet i USA funnet nesten 100 brev og telegrammer fra evangelisten Billy Graham til amerikanske presidenter. Bladet Newsweek sier at han i to av brevene «gav noe mer enn åndelige råd til sine yndlingspresidenter». I et brev som Graham skrev til tidligere president Eisenhower under valgkampanjen mellom Richard Nixon og John Kennedy, som var katolikk, sier han: «Etter hvert som det religiøse spørsmålet blir mer fremtredende, tror jeg De kan snu strømmen i en rekke nøkkelstater» til fordel for Nixon. «Jeg tror de goder landet vil oppnå, vil være like store som da De ledet hærene i Normandie.» Graham skrev også til president Lyndon Johnson og gikk sterkt inn for en kandidat til De forente staters høyesterett, en kandidat som «kanskje ikke ville være populær hos de ytterliggående liberale og hos de radikale, som allerede kjemper imot Dem uansett, men som ville bli en fremragende høyesterettsjustitiarius». I et annet brev til Johnson sa Graham: «Jeg er overbevist om at De ikke bare er det amerikanske folks valg — men også Guds.» Newsweek sier: «Grahams korrespondanse avslører en evangelist som er full av ærefrykt for presidentskapet, og som alltid er rede til å nære forfengeligheten til de menn som bærer dets byrder.» — 21. april 1980, side 117.
Dyrking av furutrær i gruve
◆ I visse områder i den nordlige delen av staten Idaho i USA er fjellsidene blitt ribbet for trær på grunn av forurensning, gruvedrift og skogbranner. I et forsøk på igjen å få kledd fjellsidene med skog ansatte et gruveselskap en drivhusgartner som fikk i oppdrag å dyrke unge furutrær. Drivhuset er plassert omkring 900 meter under jorden i en gruve, hvor forholdene ligger godt til rette for å dyrke furuplanter. Disse blir senere plantet ut på fjellsidene. Temperaturen i gruven ligger på omkring 25 grader celsius. Fuktigheten ligger på 100 prosent, og det finnes den rette mengde karbondioksyd, som plantene trenger i forbindelse med fotosyntesen. En ventilasjonssjakt sørger for luft, og natriumlamper og kvikksølvlamper sørger for «sollys». En ekstra fordel er at det ikke finnes insekter eller sopp.
Hellas og militærnekting
◆ Etter at Hellas ble opptatt i EF, er det i noen EF-land blitt reist kritikk mot den greske regjering. En av de ting som kritiseres, er at det ikke er mulig å nekte militærtjeneste i Hellas. I den danske avisen Aktuelt for 17. januar 1980 blir det opplyst at personer som har nektet militærtjeneste av religiøse eller andre grunner, blir innkalt til opptil tre års sivil verneplikt. Når de har avtjent den, blir de igjen innkalt til militærtjeneste, og hvis de nekter igjen, blir de enda en gang idømt siviltjeneste. «Det er eksempler på at Jehovas vitner, som også nekter siviltjeneste . . . har sittet fengslet 15—20 år,» sier avisen.
En annen avis opplyser at to greske Jehovas vitner er blitt idømt ti års fengsel hver for militærnekting. Ifølge avisen opplyser de militære myndigheter at det for tiden er omkring 95 unge grekere som soner straffer på mellom fem og 20 års fengsel for å ha nektet å utføre militærtjeneste.
Oppfinnsomme storker
◆ På sin lange vei fra Sør-Afrika til Skandinavia benytter storkene seg av glideflyging. For å spare på kreftene lar de seg løfte til værs i en varm oppvind og svever av sted på den i trekkretningen. Så snart de nærmer seg den høyden de begynte i, finner de en ny oppvind og lar seg løfte til værs med den. De naturlige oppvinder dannes spesielt der hvor soloppvarmet jord eller mørk vegetasjon varmer opp luften nedenfra. De forekommer derfor bare på dager med fint vær og vanligvis bare mellom klokken 11 og klokken 16. Nå har storkene imidlertid oppdaget en ny kilde til oppvinder. De utnytter den varme, oppgående luftstrømmen over oljeindustriens gassflammer. I dag finnes det boretårn med fem kilometers mellomrom tvers over blant annet den algeriske delen av Sahara i retningen nord — sør. Her kan en nå tidlig på våren se store trekk av storker som flokkevis lar seg løfte høyt til værs med den varme luften over en gassflamme, og så svever de på utstrakte vinger i retning av den neste gassflammen for der å bli løftet opp på nytt. Det betyr at storkene nå også kan trekke om natten, noe de hittil ikke har gjort. En britisk ornitolog forteller at han en kveld i februar 1978 så ikke færre enn 8000 storker sveve til værs i sirkler over en klynge på 12 gassflammer i Gassi Touil-oasen i Algerie.
Fotball i nyhetene
◆ I Italia ble 27 fotballspillere for en tid siden anklaget for å ha tatt imot penger for å tape visse kamper. Dette rystet fotballfans, og under en kamp i Roma hånte og truet de to fotballspillere. Én fan sa: «Vi har visst om korrupte bankmenn og politikere, men dette er virkelig bunnen.»
Fotball setter ofte følelsene i kok, og undertiden kan dette føre til voldshandlinger. Under en fotballkamp i Roma for noen måneder siden avfyrte noen tenåringer en rakett mot den del av tribunen som var reservert fans av det andre laget. Raketten drepte en mann blant tilskuerne.
Under en fotballkamp på Verapaz stadion i Guatemala brøt det ut opptøyer. Guatemala News sa: «Tilskuerne ble ustyrlige og kastet flasker, ølbokser og stein både mot spillerne og dommeren.» Da dommeren avblåste kampen, «brøt det ut regelrett opptøyer blant de opphissede tilskuerne; de løp inn på banen, og dommeren og flere av . . . spillerne måtte bokstavelig talt løpe for livet inn i en betongtunnel. Flokken, som nå var fullstendig ustyrlig, spredte seg til alle kanter utenfor stadionet. Pressen fortalte om kvinner og barn som løp skrikende i alle retninger». Fire mennesker døde av slag og skuddsår. Politiet, som forsøkte å få situasjonen under kontroll, ble selv angrepet av menneskemengden.
Discovold
◆ «Åtte unge mennesker er blitt drept, og utallige andre er blitt skadd under blodige opptøyer på de anslagsvis 1000 diskotekene i London,» melder bladet Parade. Våpnene innbefatter kniver, barberblad, køller, murstein og afrokammer med spisse tenner. Byens myndigheter, som er foruroliget over den omseggripende voldsmentaliteten, har vedtatt nye bestemmelser for diskoteker for å få kontroll over urolighetene. I en av de nye bestemmelsene heter det at de som spiller musikken, skal «holde øye med dansegulvet, merke seg de første tegn til vold og så sette ned volumet for å dempe en stemning som kan føre til voldshandlinger».