Hvorfor forlater de den svenske kirke?

AV «VÅKN OPP!»S KORRESPONDENT I SVERIGE

«DET går nedover med den svenske statskirke; flere melder seg ut, og færre blir døpt.» «En alvorlig krise truer kirken.» «Stor bekymring for framtiden gjør seg gjeldende innen kirken.» «Kirken har mistet sitt grep om det svenske folk.»

Slike overskrifter og uttalelser forekommer ofte i svenske aviser. De bekrefter at den svenske statskirke gjennomgår det som mange innen kirken betrakter som den verste krise de har opplevd. En av prestene gav uttrykk for sitt syn på situasjonen i en dagsavis: «Situasjonen er nå ytterst mørk for den svenske kirke. Vi kan faktisk si at vi innen kirken har nådd bunnen.»

Hva har skjedd med den svenske kirke, som opp gjennom historien har hatt en så sterk posisjon? I 1593 ble det vedtatt at kirken skulle bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. I 1686 ble den knyttet til staten og ble således den svenske statskirke. Dette innebar at praktisk talt alle svensker ble medlemmer av kirken ved fødselen.

I begynnelsen var dette medlemskapet permanent. Det var umulig å melde seg ut av kirken. Ifølge en kirkelig lov fra 1686 var det forbudt å trekke seg eller falle fra kirken. Hvis noen gjorde det, mistet de sine arverettigheter og ble landsforvist. Først fra 1. januar 1952 ble det mulig å melde seg ut av kirken. Da ble det vedtatt en ny «religionsfrihetslov».

Jehovas vitner de første

I de første årene etter at denne nye loven var blitt vedtatt, var det få som benyttet seg av sin rett til å melde seg ut av kirken. De fleste svensker stilte seg helt likegyldig i denne saken. Én unntagelse var Jehovas vitner. De meldte seg ut nesten umiddelbart. De sa at de ville vise at de tilhørte et internasjonalt, kristent brorskap, et trossamfunn som står helt fritt overfor den politiske stat, og som blir styrt av Gud gjennom hans Sønn, Jesus Kristus. Hittil har over 17 000 Jehovas vitner i Sverige meldt seg ut av statskirken.

Det som nå bekymrer den svenske kirkes ledere, er at så mange andre har meldt seg ut i løpet av det siste tiåret. Det er faktisk cirka 110 000 som har meldt seg ut. En meningsmåling som nylig ble foretatt, viser dessuten at ti prosent av kirkens medlemmer — ytterligere 800 000 — planlegger å melde seg ut.

Striden om kvinnelige prester

En undersøkelse som er blitt foretatt av det svenske institutt for religionssosiologi, viser at den viktigste grunnen til at folk melder seg ut av kirken, er at de har mistet troen og sin interesse for kirken. I mange tilfelle skyldes dette den bitre striden som har rast innen kirken med hensyn til spørsmålet om kvinnelige prester.

I 1958 vedtok den svenske riksdagen at kvinner kunne bli ordinert som prester. Av de 2900 prestene som nå finnes i den svenske kirke, er cirka 330 kvinner. Dette har forårsaket en storm av reaksjoner både blant prester og lekfolk. Flertallet av prestene, cirka 58 prosent, er for kvinnelige prester, hovedsakelig fordi de er for likestilling mellom kjønnene. Men en gruppe biskoper og prester som utgjør 42 prosent, er imot kvinnelige prester, noen av dem sterkt imot. De viser til apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 14: 34: «Kvinnene [skal] tie i menighetssamlingene.»

Ukebladet Vecko-Journalen for 20. mars 1978 skrev: «Spørsmålet om kvinnelige prester er blitt et gnagende sår i kirken.» Og i et intervju som var gjengitt i det samme bladet, kom erkebiskop Olof Sundby med følgende uttalelse om at folk melder seg ut på grunn av striden om kvinnelige prester: «Det er ikke så mye spørsmål om våre ulike oppfatninger i den aktuelle saken, som det er om vår måte å håndtere motsetningene på, en måte som mange ganger kjennetegnes av mangel på kjærlighet og toleranse.»

Smålandsposten for 27. januar 1979 sa: «Måtte striden i vår kirke opphøre før all respekt for kirken og våre prester er borte og våre kirker er tømt for det viktigste: folk.»

Men striden raser videre, og kirkene blir tømt for folk. En undersøkelse som nylig ble foretatt, viste at bare 1,98 prosent av den svenske befolkning går i kirken, og for Stockholms vedkommende er tallet 0,78, altså under én prosent! En prest foreslo nylig at en stenger halvparten av kirkene i Sverige og fritar minst 1000 prester og organister for det arbeid å forberede og holde gudstjenester. Dette ville være en stor arbeidsbesparelse og bidra til «å hjelpe kirke og samfunn ut av dagens kriseartede utvikling». — Svenska Dagbladet, 20. november 1980.

De avviker fra Bibelen

Det er også en annen grunn til at mange melder seg ut av kirken. Ifølge instituttet for religionssosiologi er det mange som er av den oppfatning at prestene avviker fra Bibelen i mange av sine synspunkter og handlemåter. På bakgrunn av slike skriftsteder som Romerne 1: 26, 27 og 1. Korinter 6: 9, 10 er det mange som synes at det er inkonsekvent at stadig flere prester godtar og til og med velsigner homoseksuelle handlinger. Andre liker ikke at prestene har åpnet kirkene for verdslige politikere, sangere, musikere og andre underholdningsartister og til og med latt dem overta gudstjenesten for å få folk til å komme i kirken. For en tid siden ble kirkemedlemmer over hele landet sjokkert da pastor primarius i Stockholm inviterte en rekke astrologer og spåmenn til å framholde sine synspunkter i Storkyrkan i Stockholm og stille de besøkendes horoskop.

Mange kirkemedlemmer tar også avstand fra prestenes lemfeldighet når det gjelder kjønnsmoralen. En biskop som nylig gikk av, anbefalte offentlig de unge i hans kirke til å leve sammen i et fritt forhold og sa at han var villig til å vie dem så snart de hadde bestemt seg.

Mange er også blitt skremt bort fra kirken fordi en rekke prester godkjenner fri abort. I Sverige blir det nå foretatt ett abortinngrep pr. tre fødsler.

En hjelpeprest gav uttrykk for sitt syn på den ’verdslighet’ som gjør seg gjeldende i kirken, i avisen Norra Skåne for 22. oktober 1980: «Nå for tiden blir nesten alt tillatt i vår kirke. Vordende prester kan fornekte det meste i Bibelen og likevel bli presteviet. Prekenene kan inneholde alt mulig så nær som Guds rene og klare Ord uten at det hender noe. Det løfte prestene avgir — at de skal forkynne Ordet i samsvar med Skriften og kirkens bekjennelsesskrifter — er øyensynlig et tomt løfte uten betydning og uten forpliktelse.»

At svenskene mister troen på Gud og Kristus, er bare en naturlig følge av den mangel på tro deres åndelige veiledere legger for dagen. Det er nettopp dette domprost emeritus Gustav Adolf Danell hevder i en bitter artikkel i Smålands Dagblad for 3. januar 1980. Han sier: «Hvordan skal prester som er opplært til å tvile på Bibelens sannheter, kunne lede andre til en tro som de selv ikke har? Kirken blir et usedvanlig effektivt redskap i forbindelse med vårt folks fortsatte avkristning.»