Omskaper de livsformene?

«Nå skal vi prate,» Hvalross sa, «. . . . Og om en gris med vinger på kan sy med tråd og nål.» — Gjennom speilet

EN GRIS med vinger? Fjollete! Men vitenskapsmennene begynner faktisk å tenke seg at griser kan få vinger i framtiden. For å si det mer nøyaktig snakkes det mye om å benytte en ny teknologi som kalles genspleising, for å frembringe planter som ikke trenger gjødning, bakterier som utvinner malm og olje, og gjær som omdanner søppel til alkohol. Vitenskapsmennene har med andre ord begynt å omskape livsformene.

Er dette science fiction? Ikke hvis vi tenker på hva som allerede er blitt utrettet ved hjelp av genspleising eller rekombinant DNA-teknikk, som er den faglige benevnelsen. Her er noen eksempler:

September 1978 — Vitenskapsmenn i California klarte ved hjelp av en syntetisk gen å omdanne vanlige bakterier til ørsmå «fabrikker» som produserer menneskeinsulin. Insulin brukes som kjent daglig av mange diabetikere, og noen av disse er allergiske mot insulin fra dyr, som nå blir brukt.

Juli 1979 — Bakterier tilsatt menneskelige gener frembrakte en etterligning av det menneskelige veksthormonmolekyl. På det nåværende tidspunkt er det menneskelige veksthormon (HGH) det eneste middel en har i behandlingen av nanisme (dvergvekst) som skyldes hormonforstyrrelser, og som det bare i USA er 20 000 som lider av. Den eneste kilde til HGH hittil har vært døde menneskers hypofyse.

Januar 1980 — Interferon, et stoff som brukes til bekjempelse av virusinfeksjoner, ble for første gang fremstilt ved hjelp av bakterier. Før dette ble alt tilgjengelig interferon laget naturlig i menneskekroppen, nærmere bestemt i blodet, men i så små mengder at det trengs cirka 30 000 liter blod for å lage bare 100 milligram interferon! Vitenskapsmennene håper at interferonet kan vise seg å være et like effektivt middel mot virusinfeksjoner som penicillin er mot bakterieinfeksjoner.

Vitenskapsmennene er begeistret for de hurtige fremskritt de har gjort med sine genspleisingsforsøk. Når det lar seg gjøre å forandre bakterier for å fremstille menneskeinsulin, HGH og interferon, hva blir da det neste? «Hva som helst som i bunn og grunn er et protein, vil kunne fremstilles i ubegrensede mengder innen de neste 15 årene,» spår en vitenskapsmann ved Massachusetts Institute of Technology.

Hva er egentlig genspleising? Hvordan blir livsformene omdannet? Hva vil dette bety for framtiden?