De unge spør . . .

Finnes det noe det er verdt å tro på?

«INGEN av mine skolevenninner tror på politikk eller på noe annet,» sa Anne-Lynne, en tenåring i California. Hva er det da som er viktig for dem? «Å ta seg godt ut — en moderne hårfrisyre, dongeribukser av et bestemt merke, make-up.» Over hele USA sier tenåringer det samme som hun. Har dine venner den samme oppfatning?

Visste du at selvmord er den nest største dødsårsak blant amerikanske ungdommer? Hva er det som er galt? En undersøkelse viste nylig at mange amerikanske gymnasiaster betrakter livet som tomt og meningsløst. Har du det på samme måte? Skulle du ønske at ditt liv var mer meningsfylt?

Tenåringer i andre land føler det på lignende måte. Den franske avisen Le Monde skriver om «en fatalisme blant de unge [i Frankrike] og en tendens til å være innadvendt». I Japan viste en undersøkelse at bare 20 prosent av japanske ungdommer ville ofre sine egne interesser av hensyn til sine landsmenns ve og vel. De fleste ungdommer som ble spurt, godtok ikke lenger den tradisjonelle japanske oppfatning som går ut på å sette samfunnets interesser foran sine egne.

«Det er lett å føle det som om en blir holdt utenfor, som en som ingen virkelig ønsker å høre på,» sier June, en tenåring som bor i New York. «Min favorittplate handler om en gutt som ingen vil snakke med. Han får ikke kontakt med familien, med lærerne eller med noen andre. Han føler det som om han er omgitt av en usynlig vegg. Til sine tider føler jeg det på samme måte.»

Mange voksne kritiserer popmusikken. Men saken er den at denne musikken ofte uttrykker alle de skuffelser og bekymringer som de unge har. En tenåring i California trakk fram en populær sang og sa: «Tittelen på sangen er bare meningsløse stavelser. Poenget i teksten er at når unge hører de voksne snakke til dem, er det bare som å høre mange ord uten mening. Ingen tror på det de sier.»

Hvordan kan de unge tro på politikk når politikerne har brakt verden på randen av en kjernefysisk krig, og likevel fortsetter å fremstille bomber? Og hvordan er det med religionen? I en opinionsundersøkelse lå 40 prosent av de unge prestene et sted mellom «bare gjennomsnittlig» og «svært lavt» når det gjaldt personlig ærlighet og moral. Er det så merkelig at de unge er redde for å tro på noe som helst?

Grunnleggende spørsmål besvares

David, som nå er en ung mann, var tenåring i de urolige 1960-årene. Han forteller: «Som student var jeg svært nedtrykt på grunn av verdensforholdene, særlig krig. Jeg var ikke så religiøs, men jeg husker at en kveld jeg haiket, bad jeg en bønn om at hvis det finnes en Gud, måtte han være så snill og hjelpe meg til å forstå hva som var grunnen til alle vanskelighetene på jorden.»

«Jeg tror ikke jeg virkelig ventet å få besvart bønnen,» sier han videre, «men den kvelden fikk jeg sitte på med en kar som var på omtrent min egen alder, og som var et av Jehovas vitner. Vi begynte å snakke om Bibelens syn på krig, og jeg antar at han forstod at jeg var interessert, for han tok meg med hjem, og vi snakket til over midnatt.

Jeg ble forbauset over å få kjennskap til at Bibelen forutsa nettopp de verdensproblemer som gjorde meg så urolig! Jeg leste Matteus, kapittel 24, hvor Jesus forutsa en tidsperiode som skulle begynne med et plutselig krigsutbrudd etterfulgt av matmangel, jordskjelv og en verdensomfattende økning i lovløsheten. Det hørtes ut som en beskrivelse av det 20. århundre.

Jeg ble høyst forbauset over å finne slike ting i Bibelen. Jeg hadde alltid trodd at Bibelen bare var en bok som inneholdt religiøse ritualer og en del fortellinger og lignelser for variasjonens skyld. Vitnet gav meg en bibel den kvelden, og jeg begynte å lese den fra perm til perm.»

Jeg fant grunner for å tro

Det denne tenåringen leste, forandret hans liv. «Jeg ble slått av Jesu dynamiske personlighet,» forteller han. «Min kirke hadde alltid gitt meg inntrykk av at Jesus var en passiv person som tilbrakte tiden med å tilgi folk deres synder. Bibelen viste at han var en bestemt leder, en som ikke var redd for å komme med en sviende fordømmelse av religiøst hykleri. Han viste at han var en handlingens mann da han drev pengevekslerne ut av templet. Her var en ny leder som jeg kunne tro på!

Noe annet som ble åpenbart for meg, var Jehova Guds navn og personlighet. Min kirke hadde vært forvirret med hensyn til hvem Gud var, og det samme var jeg. Gud var så fjern og ubestemmelig at han ikke engang hadde et navn. Hans hovedegenskap syntes ifølge kirken å være at han likegyldig godtok alt, deriblant det onde, noe som den fromt kalte hans ’altomfattende kjærlighet’. Jeg husker hvor forbauset jeg ble en dag mens jeg leste Jesajas profeti, og det gikk opp for meg at Gud kunne være sarkastisk. Jeg forstod at Gud hadde en ganske bestemt oppfatning av tingene og til og med hadde humoristisk sans, at han ikke bare var en førsteårsak, men en virkelig Person som hadde et navn — Jehova.» — Salme 83: 19, NW.

«Det tok tid før alt dette gikk opp for meg,» innrømmer David. «Jeg hadde vært så forvirret! Da vitnene viste meg Bibelens løfte om at Gud snart skal gjøre slutt på det onde, kunne jeg ikke godta det. Jeg mente det var for godt til å være sant; det lød nærmest som et eventyr.

Men da jeg leste Forkynnerens bok, med dens svært realistiske syn på livet, ble jeg overbevist om at Bibelen ikke er noen eventyrbok. De menneskene jeg traff i Jehovas vitners menighet, gjorde også inntrykk på meg. De var naturligvis ufullkomne; men de hadde foretatt store forandringer i sitt liv. Vitnene forkynte ikke bare om nestekjærlighet, men de praktiserte den selv ved uselvisk å oppsøke folk i deres hjem og tilby seg å hjelpe dem med å studere Bibelen. Menigheten viste meg sann kristen kjærlighet. De hadde virkelig noe fast å tro på, og det gav deres liv en mening, noe jeg misunte dem.»

Tre år etter at den unge mannen hadde bedt denne bønnen på veien, ble han et av Jehovas vitner. «Før jeg studerte Bibelen, mente jeg at jeg hadde mistet troen på Gud,» forteller han, «men jeg hadde i virkeligheten ikke visst hva tro var for noe. Jeg mente at jeg hadde en god utdannelse, men min uvitenhet når det gjaldt Bibelen, var rystende.»

Hva med deg?

Hvis du er skuffet over de politiske og religiøse lederne i denne verden, er du ikke alene om det. Men la ikke en slik skuffelse hindre deg i å undersøke noe som det virkelig er verdt å tro på, noe som kan gi deg et virkelig mål i livet. Ønsker du virkelig å forstå hvorfor verden er full av kriger, grusomheter og lidelser? Jehovas vitner kan gi deg en tilfredsstillende bibelsk forklaring på det. Synes du livet er tomt og meningsløst? Det kan bli meningsfylt! Jehova Gud er interessert i å hjelpe deg til å oppnå et meningsfylt liv. Hvorfor ikke be oppriktig til ham om å få en slik hjelp? Deretter bør du handle i harmoni med dine bønner ved å lese Bibelen og be Jehovas vitner om å hjelpe deg til å forstå den.

Finnes det noe det er verdt å tro på? Ja, det gjør det! Jo før du finner ut hva det er, jo lykkeligere vil du bli.

[Bilde på side 26]

’Min favorittplate handler om en gutt som ikke kan få kontakt med familien eller med noen andre. Til sine tider føler jeg det på samme måte’

[Bilde på side 27]

Hvordan kan de unge tro på et system som har stilt verden ansikt til ansikt med en kjernefysisk ødeleggelse?

[Bilde på side 28]

Han ble forbauset over det han så i Bibelen. Det var noe helt annet enn det kirken hadde fått ham til å tro