Vi betrakter verden
En million arter dødsdømt
● På en tre dager lang biologikonferanse som ble holdt i Washington, D.C., advarte vitenskapsmenn og andre om at en million levende arter som nå eksisterer, vil være borte ved slutten av dette århundre på grunn av menneskenes hensynsløse ødeleggelse av livsformenes naturlige miljø. Det er ikke bare hvaler og pandaer som er truet, men også visse sorter hvete, ris og mais og til og med livsformer som ennå ikke er blitt identifisert eller har fått navn. Ifølge vitenskapsmennene kan tapet av den genetiske mangfoldighet som blir følgen, få kritisk betydning for menneskenes matforsyninger, helse og mulighet for å overleve. En av vitenskapsmennene sammenlignet situasjonen med bokbrenning og sa: «Men den er enda verre, for mange av bøkene er ennå ikke blitt tydet.»
Byråkrati i FN
● Det er ofte blitt sagt at om ikke annet så er De forente nasjoner i det minste et sted hvor representanter for medlemslandene kan komme sammen og snakke om sine uoverensstemmelser. Men det ser ut til at selv dette ikke lenger er så lett. For det første blir listen over saker som skal behandles av Generalforsamlingen, lengre for hvert år. I siste sesjon var det 135 saker — en rekord. «Det hersker dessuten en likeglad innstilling til tid på dette stedet,» sa en funksjonær i FN. «Ikke noe begynner eller slutter til fastsatt tid.» Det er naturligvis presidentens plikt å få tingene til å gli, men i sin avskjedstale i fjor sa presidenten at FN «er i ferd med å bli langsomt kvalt av altfor mange resolusjoner, altfor mange møter, altfor mange hjelpeorganer og altfor mange dokumenter». Bare i siste sesjon ble det produsert omkring 236 millioner sider med dokumenter — nok til å nå nesten jorden rundt hvis de ble lagt etter hverandre.
Militæropprustningen hemmer den økonomiske utvikling
● En ny FN-rapport om forholdet mellom nedrustning og utvikling kommer inn på hvor store økonomiske og menneskelige ressurser våpenkappløpet sluker. I 1980 ble over 500 milliarder dollar brukt på opprustning. Det svarer til omkring seks prosent av verdien av den samlede produksjon i verden, og beløpet er cirka 19 ganger så stort som det de vestlige industriland gir som statlig bistand til utviklingslandene. Hvis våpenkappløpet fortsetter, er det anslått at utgiftene til våpen i 1980-priser vil være steget til over 900 milliarder dollar i år 2000. Omkring 50 millioner mennesker er direkte eller indirekte beskjeftiget i virksomhet som tjener militære formål. Dette tallet omfatter blant annet cirka 25 millioner i verdens regulære væpnede styrker, ti millioner i paramilitære enheter, fire millioner sivile i forsvarsdepartementer og andre militære kontorer, 500 000 vitenskapsmenn og teknikere som utelukkende arbeider med militær forskning og produktutvikling, samt minst fem millioner arbeidere som er direkte engasjert i produksjon av våpen og annet militært utstyr. Utgiftene til militær forskning og teknologisk utvikling blir anslått til 35 milliarder dollar i 1980. Det svarer til en fjerdedel av det beløp som går til alle former for forskning i hele verden.
Tørken i Namibia
● De nordvestlige områdene i Sørvest-Afrika (Namibia) er hjemsøkt av en alvorlig tørke. Et av områdene er Damaraland, hvor antallet av kveg har sunket fra 60 000 til 10 000. Halvparten av kveget sultet i hjel. I Kaokoland, som ligger i nærheten, er tapet av kveg anslått til 100 000 dyr. Noen mennesker har også dødd av underernæring. I løpet av mindre enn fire måneder samlet myndighetene sammen og brente kadavrene av 700 ville dyr, deriblant sebraer, antiloper, springbukker, elefanter, sjiraffer, et neshorn og en bavian. En av bøndene i Kamanjab-distriktet sa: «Vi har aldri hatt en slik tørke; ikke engang den store tørken i 1933 kan sammenlignes med denne.»
Katte-navigering
● Da familien Briscoe i Australia var på ferie i fjor, hoppet katten Timmy plutselig ut av bilvinduet og forsvant i krattskogen. Familien lette etter katten i flere timer, men fant den ikke. Da de kom hjem, kjøpte de derfor en ny katt. Men så, sju måneder senere, kom katten Timmy hjem igjen, litt sår i potene etter å ha gått 425 kilometer! Hvordan kattene navigerer, har en ennå ikke helt klart for seg.
Antallet av telefoner fordoblet
● Mellom 1970 og 1980 er antallet av telefoner som er i bruk over hele verden, blitt fordoblet. På det nåværende tidspunkt finnes det 472 millioner. I løpet av det samme tidsrommet økte verdens befolkning med omkring 20 prosent, det vil si til 4,4 milliarder. Bruken av telefonen økte således fem ganger så hurtig som befolkningen. De siste tallene betyr at det finnes 11 telefoner for hver 100 mennesker på jorden. Men fordelingen er svært ujevn. De forente stater har for eksempel 79,1 telefoner for hver 100 personer, mens Sovjetunionen har bare 8,4.
Gaffel med rødt og grønt lys
● For å hjelpe folk til å gå ned i vekt har Joe Caruso oppfunnet en slankegaffel. Når den batteridrevne gaffelen er i bruk, lyser det grønt i seks sekunder. Dette er signalet til å spise en liten bit mat. Så lyser gaffelen rødt i 25 sekunder. Den som spiser, venter inntil det grønne lyset kommer på igjen, før han tar enda en bit. «Jeg gikk opp i vekt, og jeg gikk ned i vekt,» forteller oppfinneren Caruso. «Jeg måtte virkelig finne på noe.» Han mener at gaffelen har hjulpet ham til å vite når magen er full. Teorien går ut på at en ved å sette ned tempoet når en spiser, vil spise mindre og derfor gå ned i vekt. Ikke alle ernæringsfysiologer er imidlertid begeistret for gaffelen med det innebygde røde og grønne lyset. «Hvem kommer til å spise på den måten?» spør dekanus på det ernæringsfysiologiske fakultet ved Tufts universitet i USA. «Hva er denne idiotgaffelen for noe? Det finnes ingen beviser for at de som spiser hurtigere, er tykkere.»
En fare for den tredje verden
● Sigarettfabrikantene gjør sitt ytterste for å oppmuntre folk i den tredje verden til å røke. De driver reklame i stor stil, og salget av sigaretter har økt 13,8 prosent i løpet av sju år, sier det arabiskorienterte bladet Middel East, som kommer ut i London. Bladet mener at røkning er blitt en økende helsefare i Midtøsten, og tilføyer: «I Syria, hvor det tradisjonelt dyrkes tobakk, har det vært en sterk økning i . . . bronkitt og emfysem. Legene i Egypt mener at det er en nøye sammenheng mellom røkning og lungekreft der i landet.»
Begrenset bruk av tåteflasker
● I 1977 vedtok Papua Ny-Guinea en lov som krevde at innkjøp av tåteflasker og smokker «skulle godkjennes av helsearbeidere, som ble pålagt å undervise mødrene i hvordan de på rette måte skulle rengjøre flaskene og blande den kunstige ernæringen». En undersøkelse som ble foretatt før og etter denne loven, viser at antallet av spedbarn som fikk brysternæring, økte fra 50 prosent til 88 prosent, mens antallet av flaskebarn sank fra 45 prosent til 17 prosent. Fra 1978 til og med 1980 har det ikke forekommet noen dødsfall blant spedbarn under seks måneder som følge av betennelse i magen og tarmene.
Franskmennene drikker mindre
● Det vil kanskje overraske noen, men ifølge det franske nasjonale institutt for landbruksforskning og det nasjonale kontor for bordviner har det årlige forbruk av vin pr. innbygger i Frankrike sunket fra 120 liter i 1964 til omkring 90 liter. En omfattende undersøkelse viser at folk under 35 år bare drikker en sjettedel av det folk i samme alder drakk en generasjon tidligere. Hva er grunnen til det? Det er fjernsynet og automatiseringen, sier rapporten. Gjennomsnittsarbeideren tilbringer nå kveldene hjemme og ser på amerikanske filmer i TV i stedet for å gå på bistro med kameratene og drikke vin. Automatiseringen har gjort arbeidet mindre fysisk anstrengende, men det krever mer årvåkenhet og edruelighet. En stor del av drikkingen foregår derfor i week-endene (85 prosent), og de fleste som drikker (66 prosent), går inn for billigere og sterkere viner, ifølge undersøkelsen.
Hovednæringsmiddel blir giftig
● Meldinger fra det nordlige Moçambique viser at kassavaplanten, som utgjør hovednæringsmidlet i området, er blitt en kilde til cyanidforgiftning. Over 1000 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn, er blitt delvis lammet, og noen av dem har nå vanskelig for å snakke og se. Helsemyndighetene legger skylden på den alvorlige tørken i området, som har vart i to år, og som har gjort det av med alle andre vekster, med unntagelse av den hardføre kassavaplanten. Vanligvis blir kassavaplanten tørket i omkring tre måneder og deretter vasket og spist sammen med bønner og fisk eller kjøtt. Under tørkingen og vaskingen blir det meste av cyaniden fjernet, og den giften som er igjen, greier kroppen å skille ut. Men på grunn av tørken hadde folk ikke noe annet å spise enn kassava, og etter hvert som forsyningen minket, spiste de planten uten å tørke den på rette måte. «Folk vet at kassavaen er giftig,» sa en representant for helsemyndighetene, «men de må spise den. De har ikke noe valg, ellers vil de dø av sult.»
Siste nytt i videomaskin
● Synes du ikke det ville være fint hvis du kunne se hvordan du så ut med en ny hårfrisyre, før du gikk til det skritt å gjøre en forandring? Det er ikke umulig at du en dag vil få anledning til det. Tenk på hvilke ergrelser det ville spare deg for senere. Et elektrisk firma i Japan, Matsushita, har fremstilt en videomaskin som kalles «Stylesetter», og som gjør det mulig for kundene å se seg selv i farger på en TV-skjerm med ny hårfrisyre eller med bart eller skjegg eller til og med med en ny nese ved rett og slett å innstille de forskjellige kontrollknappene. Maskinen ble introdusert i Japan for omkring et år siden og vil snart bli markedsført i utlandet. Frisørsalonger, plastiske kirurger og optikere er blant de første kundene. Men Matsushita mener at maskinen også vil være nyttig for politiet, vei- og byplanleggere, arkitekter og andre.