Vi betrakter verden

Terrorisme godtatt

● «I 1970-årene økte terrorhandlingene verden over til det seksdobbelte,» skriver Robert J. Jackson, som beskjeftiger seg med statsvitenskap, i Toronto Star. «De fleste av dem var politiske mord, bortføring av diplomater og okkupasjon av ambassader. Og etter hvert som volden økte, økte også offentlighetens toleransegrense, idet terrorismen ble godtatt i uhørt grad i det moderne vestlige samfunn.» Han lurte på om myndigheter og enkeltpersoner begynner å «bli vant til å godta vold som en rettmessig del av den politiske prosessen», og nevner eksempler på regjeringer som «åpenlyst støtter internasjonale terrorhandlinger og betrakter dem som lovlige midler til å utøve politisk press». Han peker på at terroristenes taktikk er effektiv, noe som fremgår av en undersøkelse av 77 internasjonale gisseldramaer som viste at «nesten 80 prosent av kidnapperne unngikk å bli tatt eller drept», og at de hadde en «50 prosents sjanse for å få noen av eller alle sine krav oppfylt».

En verden av eldre

● For første gang i historien står menneskeheten overfor en verden med flere eldre enn yngre mennesker. Det sies at i år 2025 vil fødselsraten i verden være halvert, mens den forventede gjennomsnittlige levealder vil øke til 70. Muligheten for at en arbeidsstyrke som stadig blir mindre, må støtte antallet av eldre som stadig øker, «har bekymret De forente nasjoner i en slik grad», sier Glasgow Herald, at organisasjonen har sammenkalt til en spesiell konferanse for å drøfte problemet. «FN’s hovedhensikt er,» ifølge artikkelen, å hjelpe de forskjellige lands regjeringer til å «forstå at obligatorisk pensjonering, som en gang ble betraktet som et stort sosialt gode, ikke er bra for deres økonomi og heller ikke for de eldre selv». En mener at de fleste mennesker kan fortsette å arbeide inntil de er 75 år. En venter at det største problemet vil inntreffe i den tredje verden, hvor et helt liv i fattigdom og sykdom vil gjøre en stor del av de eldre uføre.

Kjønnssykdommer blant barn øker

● «Antallet av barn under 15 år som lider av en kjønnssykdom, har økt voldsomt,» heter det i en melding fra Afrika. Ifølge Zambia Daily Mail holdt professor Chilango Mulaisho et foredrag på årsmøtet til foreningen av leger fra Øst- og Sentral-Afrika. Han sa at «antall tilfelle som blir rapportert, . . . øker for hver dag», og at mange flere ikke blir rapportert, fordi «barn vanligvis er redd for å fortelle noen at de har pådratt seg en slik sykdom». Hvorfor har det inntruffet en slik oppsiktsvekkende økning? Ifølge professor Mulaisho er det på grunn av den «tydelig løsaktige holdning barn av forskjellig kjønn har til hverandre, og mangel på kontroll fra foreldrenes side».

Middelhavet er «sykt»

● «Middelhavet, som har fostret så mange sivilisasjoner, er alvorlig sykt,» sier London-avisen The Observer. «Og forurensningen kveler ikke bare, livet i havet — den utgjør en trusel mot de mennesker som bor langs dets kyster, og de som besøker disse områdene.» Kloakkavløp fra 120 kystbyer rundt Middelhavet, utslipp fra de tusener av fabrikker som ligger langs kystene, forurensning fra innlandet som blir ført med elver ut i dette havet, og oljeforurensning — har til sammen gjort Middelhavet til det «mest forurensede» hav i verden. Ifølge rapporten utgjør Middelhavet «bare én prosent av havoverflaten på jorden, men inneholder over halvparten av den oljen og tjæren som flyter i sjøen». Det betyr at oljeforurensningen i Middelhavet er fire ganger så stor som i Nord-Atlanteren og 40 ganger så ille som i det nordøstlige Stillehavet. Ettersom Middelhavet er omgitt av land, bortsett fra det cirka 14 kilometer brede Gibraltarstredet, tar det 80 år før vannet er fornyet — en prosess som er altfor langsom til at den stadig økende forurensningen kan holdes i sjakk. Ettersom landene rundt Middelhavet er verdens mest populære feriemål og blir besøkt av 100 millioner turister i året, oppfordrer artikkelen turistene til å velge de minst forurensede områdene, til ikke å bade i sjøen i nærheten av byer og til å unnlate å spise skalldyr.

Ikke plass verken til de levende eller til de døde

● Hongkong med sin befolkning på fem millioner er nå så overfylt at det er blitt stadig vanskeligere å finne plass selv til de døde. International Herald Tribune melder: «Et permanent gravsted på en privat gravplass koster nå 25 000 dollar — hvis du kan finne et.» Myndighetene i Hongkong forsøker å få folk til å kremere sine døde ved å tilby kremasjon for bare 20 dollar. «Men,» sier avisen, «kremasjon er ikke populært blant Hongkongs tradisjonsbundne kinesere, som fortsatt betrakter dyrkelsen av forfedrene som en viktig læresetning.» En har funnet fram til et kompromiss som går ut på å kremere de døde og også gravlegge dem. Det er blitt bygd høye bygninger, såkalte kolumbarier, som kan romme tusener av nisjer med de avdødes aske. Hver lille nisje, som er 22,5 × 22,5 centimeter stor, er dekket med en plate som er forsynt med den avdødes navn, dødsdato og bilde, og de etterlatte kan besøke stedet som de ville besøke en grav. De som ønsker en tradisjonell gravplass hvor gravfestingen ikke opphører etter seks år, kan få dette i det nærliggende Kina mot å betale 2500 dollar. Men i løpet av de siste tre årene er bare 95 kister blitt gravsatt der på grunn av vanskeligheter med transport og visa.