Paven på reise
«PAVEN erobrer Spania.» Slik lød en overskrift i den spanske presse. «Pavefeber overalt,» kunngjorde avisen Sunday New Nigerian i anledning av pavens besøk i Vest-Afrika. «Over en million polakker var samlet på et fotballstadion for å høre pave Johannes Paul II holde messe,» meldte The New York Times for 18. juni 1983.
Dette er eksempler på hvilken hjertelig mottagelse paven fikk i de 38 landene rundt om i verden som han besøkte på sine 20 reiser i løpet av fem år. Det ble anslått at 18 millioner polakker så ham i løpet av de åtte dagene han reiste rundt i Polen i fjor. Det er halvparten av landets befolkning!
I mange land, for eksempel i De forente stater og Storbritannia, viste det seg at også ikke-katolikker fikk tilfredsstilt sin nysgjerrighet. Som en skribent konstaterte: «Det var ikke bare arbeiderklassen eller katolikker som kom med bifallsrop.»
Den samme kilden sier: «En engelsk [katolsk] kabinettminister brukte en uttrykksmåte som er vanlig i bladene til en fanklubb, da han i mai 1979 skrev om ham [paven]: Paven var som en stjerne, hans nærvær var majestetisk og elektriserende, han utstrålte myndighet og styrke.»
Storbritannias lord Longford, en omvendt katolikk, skrev i sin biografi over pave Johannes Paul II at han på Yankee Stadium i New York «fikk en mottagelse som var en superstar verdig». Det er ikke noe rart at forfatteren Peter Nichols, som ikke er katolikk, men som sympatiserer med kirken, skrev i sin bok The Pope’s Divisions: «Stor begeistring for pavedømmet er nå en del av moderne menneskers liv.»
Men hvorfor er denne paven så populær? Hvor stor virkning har egentlig hans besøk på katolikkenes oppførsel? Hvorfor er det så nødvendig at paven foretar disse besøkene nå? Hvilket budskap har paven til verden? De neste artiklene vil drøfte disse spørsmålene.
[Ramme på side 3]
De landene paven har besøkt siden han ble valgt
1979 Den dominikanske republikken, Mexico, Polen, Irland, De forente stater, Tyrkia
1980 Zaïre, Kongo, Kenya, Ghana, Øvre Volta, Elfenbeinskysten, Frankrike, Brasil, Vest-Tyskland
1981 Filippinene, Japan
1982 Nigeria, Benin, Gabon, Ekvatorial-Guinea, Portugal, Storbritannia, Argentina, Sveits, San Marino, Spania
1983 Costa Rica, Nicaragua, Panama, El Salvador, Guatemala, Honduras, Belize, Haiti, Polen, Frankrike, Østerrike