Vi betrakter verden
Barn i en sørgelig forfatning
● Årsrapporten fra UNICEF (FNs barnefond), som heter «Tilstanden til verdens barn 1984», er skremmende. Over hele verden dør det hver dag 40 000 barn under fem år! I den dystre rapporten heter det: «For hvert barn som dør, er det et annet barn som blir blindt eller døvt eller lemlestet, eller som er psykisk utviklingshemmet.» Rapporten minner om at under Verdens matvarekonferanse, som ble holdt i 1974, ble det spådd at «om ti år vil ingen barn gå sultne i seng, ingen familier vil være bekymret for om de skal få nok mat neste dag, og ingen menneskers framtidsmuligheter og evner vil være hemmet i utviklingen på grunn av underernæring». Virkeligheten er den, sier rapporten videre, at «i kveld vil flere barn gå sultne i seng med evner som vil være hemmet i utviklingen, enn den kvelden disse ordene ble uttalt».
El Niños store ødeleggelser
● Verdien av de ødeleggelsene som det omfattende værsystemet som kalles El Niño (barnet), forårsaket i 1982 og 1983, er blitt anslått til hele 67 milliarder kroner! El Niño var en jevn strøm av varmt vann fra Stillehavet som forstyrret de normale værforhold. Den lammet kontinenter fra Asia og Australia til Nord- og Sør-Amerika og Afrika. Alle de menneskeliv som gikk tapt på grunn av flom, branner og sult, som fulgte i El Niños kjølvann, kan ikke måles i penger. Bladet National Geographic betegner El Niño som «en av de mest ødeleggende klimatiske begivenheter i nyere tid».
Betydningen av mindre kolesterol i blodet
● Medisinske forskere opplyser at de nå har kunnet legge fram resultatene av «den første undersøkelse som avgjort viser» at en reduksjon av kolesterolinnholdet i blodet reduserer faren for hjerteanfall. Undersøkelsen, som har kostet 150 millioner dollar og har pågått i ti år, ble foretatt av det amerikanske hjerte-, lunge- og blodinstitutt. Den omfattet 3806 menn i alderen fra 35 til 59 år som hadde et høyt kolesterolinnhold i blodet, men ellers var friske. I undersøkelsen ble det brukt en bestemt diett og et medikament for å senke kolesterolinnholdet, men ifølge forskerne er det å foretrekke å unnlate medikamentet og bare senke kolesterolinnholdet gjennom kostholdet. Ved hjelp av dette kan noen redusere kolesterolinnholdet i blodet med mellom ti og 15 prosent. Det som blir anbefalt, er mat som inneholder lite animalsk fett.
Endelig overbevist
● «For en måned siden syntes jeg at det bevismaterialet som viser at det er en sammenheng mellom røkning og hjertesykdommer, var nokså tvilsomt,» skriver dr. Frank A. Oski i en artikkel i The New York Times. «Nå virker det samme materialet svært overbevisende.» Hva var det som fikk ham til å skifte mening og til å slutte å røke? Da han var 51 år, fikk han et hjerteanfall. Hvis han sluttet å røke, ville det i høy grad øke hans muligheter for å leve lenger. Men var det lett å slutte? «Ja,» sier dr. Oski. «Nå skal du høre hvordan det kan gjøres. Først må du kjenne en sterk smerte under brystbenet når du har røkt en sigarett. Bli deretter innlagt på sykehus på avdelingen for hjertekarsykdommer og fratatt klær og andre eiendeler. Bli så liggende til sengs på avdelingen de neste fire dagene under fullstendig hvile og med røkeforbud. Slik sluttet jeg å røke. Prøv å se om det ikke også virker i ditt tilfelle.»
Børse-«metamorfose»
● «I de siste to årene eller der omkring har en stor del av amerikanske børser og haglgeværer gjennomgått en ’metamorfose’ og er blitt stridsvåpen,» skriver J. H. Williams, som er professor i historie ved Indiana statsuniversitet, i bladet The Christian Century. Dr. Williams hevder at våpen som tidligere ble fremstilt utelukkende med tanke på jakt, blir omdannet til våpen som er «fremstilt for å drepe mennesker», og at de fleste av disse våpnene og annet utstyr «er lett tilgjengelige for alle med unntagelse av tydelig sinnssyke, og mye kan anskaffes gjennom postordre». Han betrakter dette som svært illevarslende og sier: «De mulighetene for ødeleggelser av politisk eller sosial art som ligger i at slike våpen er så lett tilgjengelige, er overveldende.»
Mer fjernsynsseing
● Ifølge en ny undersøkelse som er foretatt av A. C. Nielsen, ser en amerikansk gjennomsnittsfamilie fjernsyn en tredjedel av året. I 1983 satt gjennomsnittsfamilien foran fjernsynet sju timer og to minutter hver dag. Det er 14 minutter lenger hver dag enn året før. Det som i første rekke har bidratt til denne økningen, er kabelfjernsyn og videokassettopptagere. I begynnelsen av 1950-årene så en amerikansk gjennomsnittsfamilie fjernsyn i fire og en halv time hver dag.
Mosjon på arbeidsplassen
● Det har vist seg at mosjon på arbeidsplassen styrker arbeidsmoralen og reduserer antallet av besøk hos bedriftslegen. Arbeidsgiveren sparer derved titusener av dollar, skriver tidsskriftet Medical Tribune. Et kanadisk regjeringskontor som arbeider for å fremme fysisk sunnhet, har innført et mosjonsprogram blant de ansatte i to firmaer. Hva var resultatene? Etter ti måneder var fraværet blant de ivrigste mosjonistene sunket med 42 prosent. Hvis denne prosentsatsen ble anvendt på hele firmaet, ville det gi en årlig besparelse på 175 000 dollar. «Dessuten,» sier artikkelen videre, «var det bare 1,5 prosent av deltagerne i mosjonsprogrammet som sa opp jobben sin, mens 15 prosent av de øvrige ansatte gjorde det i løpet av den samme perioden.» Hvis denne prosentsatsen ble anvendt på hele firmaet, «ville besparelsen på årsbasis beløpe seg til 510 000 dollar». I De forente stater arrangerer over 500 firmaer mosjonsprogrammer på arbeidsplassen.
Japanske lesevaner
● Japanske arbeidere leser gjennomsnittlig en time om dagen, og denne tiden er fordelt nokså likt mellom lesing av bøker og blad, viser en undersøkelse som en japansk fagforening har foretatt. Mannlige arbeidere leser gjennomsnittlig 3,4 blad og 2,2 bøker pr. måned, mens kvinnelige arbeidere leser gjennomsnittlig 2,6 blad og 2,1 bøker. Arbeiderne bruker gjennomsnittlig 2500 yen (nesten 90 kroner) i måneden til lesestoff, melder The Daily Yomiuri. Japanerne er blant vår tids ivrigste lesere.
Hvem arbeider minst?
● Det statistiske kontor i De europeiske fellesskap (EF) har undersøkt hvor lang arbeidstid industriarbeiderne i EF-landene har, og kom til at belgierne har den korteste arbeidsuke, gjennomsnittlig 35,6 timer. «Deretter følger Italia (38,1), Luxembourg (38,9), Frankrike (39), Nederland (40,6), Vest-Tyskland (40,8), Storbritannia (41,3) og Irland (41,4),» melder Deutsches Allgemeines Sonntagsblatt. Bildet blir imidlertid et annet når en fra det gjennomsnittlige antall arbeidstimer i året trekker alle fri- og helligdager. De arbeiderne som har flest fridager, er for eksempel tyskerne, med 29,4 dager fri i året. Britene har gjennomsnittlig fri 22 dager og sveitserne 21. Amerikanske arbeidere har bare 15 fridager i året, mindre enn noen i EF-landene.
Røkevaner blant skoleungdom
● En klasse ved en videregående skole her i landet har foretatt en undersøkelse om røkevanene til elevene ved skolen. Resultatene av undersøkelsen viste blant annet at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes og barnas røkevaner. Der hvor foreldrene ikke røkte, svarte 64,6 prosent av elevene at de ikke røkte, mens det gjennomsnittlige tallet totalt var 53,4 prosent. I forbindelse med kommentarene til denne undersøkelsen ble det ellers gitt uttrykk for at den tydelig viste at foreldrene under barnas oppvekst i mange tilfelle kan forhindre at barn kommer til å begynne å røke, og at foreldrene måtte være seg sitt ansvar bevisst og sørge for å gå foran med et godt eksempel.
Politieskorte
● Politiet i San Jose i California greide ikke å fjerne de prostituerte i byen ved å arrestere dem og fant derfor på noe annet; de begynte å ledsage dem. «Det er svært vanskelig for dem å gjøre en avtale når vi står rett ved siden av og hører på,» sa politimannen Denise Pereira. Som meldt i New York-avisen Daily News har denne strategien redusert antallet av prostituerte i byen fra 30 til fem. Gatepikene har forsøkt å slippe unna sin politieskorte ved å jogge, klatre over gjerder og hoppe inn i drosjer og kjøre rundt kvartalet. Noen har til og med hoppet tau, slik at det ikke skulle se ut som om de løp fra politiet. Men politiet har holdt tritt og til sine tider fulgt de prostituerte hakk i hæl i seks timer i et forsøk på å «sulte» dem ut av byen ved å hindre dem i å tjene penger på sin «profesjon».
Siste nytt i kalendere
● En av de mest populære kalendere i USA i år har vært en kalender med bilder av flotte, muskuløse mannfolk med et minimum av klær på. Hvem er det som kjøper disse provoserende kalenderne? Alle slags kvinner, like fra tenåringer til bestemødre, sier bladet Family Weekly. Hvorfor? Psykologen, dr. Arlene Kagle sier: «Sett fra den mest positive synsvinkel gir slike kalendere kvinner anledning til å vise like stor interesse for menn og deres kropp som menn alltid har vist for kvinner og deres kropp.» Men hun tilføyer at sett fra den verste synsvinkel er forholdet det at «kvinner i noen tilfelle har begynt å betrakte menn utelukkende som kjønnsobjekter».
Merkelige dyr
● Den nakne blindmusen eller blindrotten i Nord-Afrika, som er blitt kalt «en av Guds underligste skapninger», forbauser vitenskapsmennene fordi den har «et av de merkeligste sosiale atferdsmønstre blant pattedyrene i dyreriket», melder The New York Times. Blindmusen oppfører seg som et insekt! Denne hårløse gnageren, som sjelden er å se, lever hele sitt liv i underjordiske huler som er forbundet med et omfattende system av ganger, og den lever et liv som ligner på livet til biene, vepsene, maurene og termittene. Denne enestående skapningen, som ser ut som en sju og en halv centimeter lang pølse med ben, hale og framstående, hvalrosslignende fortenner, har vunnet disse vitenskapsmennenes hengivenhet under deres studium av dens merkelige atferd.
Hjernedød holdt i live i ti uker
● Det heter at en hjernedød person kan holdes i live i høyst to uker ved hjelp av en respirator. Men i Uleåborg i Finland ble en gravid kvinne som var hjernedød, holdt i live i ti uker. Da blodtrykket hennes ble ustabilt, ble barnet, en frisk gutt på 1,5 kilo, forløst ved keisersnitt. To dager senere døde kvinnen. En mener at fosterets hjerte bidrog til å holde kvinnens hjerte i gang i det lange tidsrommet.