Vi betrakter verden
Nytt konkordat med Vatikanet
● Etter 16 års forhandlinger har det italienske parlament undertegnet et nytt konkordat med Vatikanet. Dette konkordatet erstatter det som ble inngått mellom fascistdiktatoren Benito Mussolini og pave Pius XI i 1929. Det nye konkordatet gjør slutt på Vatikanets status som en «hellig by», selv om det fortsatt skal være en uavhengig stat under pavens myndighet. Konkordatet gjør også slutt på katolisismens enevelde som statsreligion. Kirkens annulleringer av ekteskap må nå godkjennes av staten, religionsundervisningen i skolene er ikke lenger tvungen, og prester som blir arrestert for forbrytelser, har ikke lenger rett til «spesiell behandling». Dette var alt sammen noe som hørte med til det gamle konkordatet.
«Det nye konkordatet er enda et eksempel på den romersk-katolske kirkes reduserte makt i det sivile liv i Italia,» heter det i en melding i The New York Times.
’Økonomisk krise’
● Worldwatch Institute hevder at ifølge en nyere undersøkelse er det rovdrift og feilaktig fordeling av jordens ressurser som er hovedansvarlig for det som instituttet kaller «den verste verdensomfattende økonomiske krise på et halvt hundre år». Undersøkelsen viste også at den økte militære opprustningen i verden — som legger beslag på stadig mer arbeidskraft og kapital og stadig flere råmaterialer, og som beløp seg til anslagsvis 663 milliarder dollar i 1983 — har en stor del av skylden for den økonomiske krisen. Andre faktorer som ble nevnt, er jorderosjon, avskoging, sterk befolkningsvekst, sviktende oljetilførsel og det at en har unnlatt å utvikle kjernekraft som en viktig energikilde.
De hjalp nazistene
● Ifølge The New York Times har et dokument som det amerikanske utenriksdepartementet nylig frigav til offentliggjøring, og vitneutsagn fra en franskmann som forsøker å oppspore nazister, ført til at Vatikanet enda en gang er blitt anklaget for å ha hjulpet nazister til å flykte fra Europa etter den annen verdenskrig. I dokumentet, som ble skrevet i 1947 av en ansatt ved den amerikanske ambassaden i Roma, ble det sagt at i noen latinamerikanske land påvirket Vatikanets direktiver deres utenlandske misjonsstasjoner til «nesten å foretrekke å gi tidligere nazister og fascister adgang til deres land». Ifølge rapporten ble en tidligere SS-oberst som var «ettersøkt fordi han hadde tatt livet av hele 250 000 jøder under krigen i mobile giftgassvogner», holdt skjult i «pavens klostre» i Roma i 18 måneder etter at han hadde flyktet fra de amerikanske troppene. «Det eneste som kan rettferdiggjøre Vatikanets medvirkning i denne illegale trafikken [som innbefattet andre illegale utvandrere foruten nazistene],» sies det i dokumentet, «er simpelthen utbredelsen av troen.»
Spedbarns evner
● «En av de mest spennende utviklinger på hele psykologiens område er vår nye forståelse av spedbarnets store evne til å lære,» sa dr. Edward Zigler, som er professor ved Yale universitet. Men hvor tidlig kan en begynne å undervise barn? Dr. Bernice E. Cullinan ved den internasjonale leseforening hevder at «foreldre bør begynne å lære barn å lese så snart de kommer hjem med dem fra klinikken» ved å lese høyt for dem og vise dem bilder i bøker. Hun mener imidlertid at den egentlige leseundervisningen ikke bør begynne «før barnet er seks år, men ikke alle barn bør begynne da». Andre autoriteter mener at det ikke er skadelig å begynne å undervise barna enda tidligere, men det hersker alminnelig enighet om at foreldrene ikke må presse barna. «Hvis du forsøker å lære et barn å lese for tidlig,» sa dr. John H. Flavell, som er professor i psykologi ved Stanford universitet, vil det «bare vende det døve øret til».
Skarpere med alderen
● Det er tre ting som er av stor betydning hvis en ønsker å bevare eller forbedre sine mentale evner i alderdommen, heter det i en melding i The New York Times, og det er å omgås andre, å bevare intellektuelle interesser og å ha en fleksibel personlighet. Ifølge denne undersøkelsen kan noen av de viktigste former for intellektuell vekst fortsette inntil en er langt oppe i 80-årene. Evnen til å bruke opplysninger for å treffe avgjørelser og løse problemer «fortsetter å øke hele livet hos sunne, aktive mennesker», det vil si mennesker som ikke blir rammet av noen lidelser som har innvirkning på hjernen, for eksempel slag. «Den utbredte oppfatningen at det finner sted et ødeleggende tap av celler i eldre menneskers hjerne,» ser ut til å være «ubegrunnet», sier rapporten.
«Henfallen» til løping
● «LSD (lang, sakte distanse) har dukket opp som 80-årenes narkotika,» sier flybladet United. Av de 25 millioner amerikanere som betrakter seg selv som regelmessige løpere, er det tusenvis som «er blitt avhengig av en daglig dose endorfin, som dannes [i hjernen] når de løper. Mange blir rastløse og irritable hvis de ikke får løpe sin vanlige tur». Denne «henfallenhet» kan også medføre forskjellige skader, for eksempel skader på skinnbenet og i kneet, smerter i føttene, «joggenyrer», forstørrelse av tå nr. 2, seneskader og uregelmessig menstruasjon hos kvinner. Medisinske autoriteter anbefaler folk ikke å overdrive løpingen.
«Bønnespiregenerasjonen»
● Noen pedagoger har gitt den moderne japanske ungdom betegnelsen «bønnespiregenerasjonen». Disse barna er større av vekst enn barn for 20 år siden, men her slutter sammenligningen. Avisen Asahi Evening News bemerker at det blir lagt så stor vekt på utdannelse og på det å komme inn på bedre skoler at «mange barn ikke lenger kan utføre selv de enkleste manuelle oppgaver». Hele 60 prosent av de ungdommer som ble spurt, har ikke en eneste gang i sitt liv skrelt et eple, tatt skallet av et egg eller dekket bord. En embetsmann i undervisningsdepartementet sa: «Foreldre i vår tid er tilbøyelige til å tro at det eneste som betyr noe, er å bestå prøver på skolen.»