Vi betrakter verden
To Rikets saler bygd på to week-ender
● Week-endene fra 22. til 24. juni og fra 29. juni til 1. juli 1984 var to week-ender som mange Jehovas vitner hadde satt til side med tanke på å utføre en spesiell tjeneste — bygging av to Rikets saler i henholdsvis Rørvik og Steinkjer. Begge steder ble det gjort en imponerende innsats, som vakte stor oppsikt. Avisen Ytringen (26. juni) skrev i en artikkel med overskriften «Dugnadsgjeng greide det utrolige på Rørvik: Forsamlingshus ble ferdigbygd i løpet av tre dager»: «Det ble bygd i rekordraskt tempo på Rørvik i helga. 50 personer satte i løpet av tre dager opp det nye forsamlingshuset til Jehovas Vitner . . . en bygning som har ei grunnflate på hele 170 kvadratmeter. Sjelden eller aldri har viknaværingene vært vitne til slik byggeaktivitet. Det rådet de reneste amerikanske tilstander.» Namdal Arbeiderblad (26. juni) sa blant annet: «Det krydde av folk både innvendig og utvendig på årets kjempe-dugnad i Rørvik.» «Det var imponerende godt planlagt og gjennomført. Det ble vist et tempo og et samhold som man bare finner hos frivillige når de arbeider for samme sak. Jehovas vitner fra Lofoten i nord til Halden i sør var med og viste sin dugnadsånd. I tillegg til Rørvik menighets egne 30 medlemmer, deltok om lag 50 frivillige utenfra.»
Neste week-end stod Steinkjer for tur. Trønder-Avisa (4. juli) hadde en artikkel med denne overskriften: «Nybygg reist på 3 dager». Artikkelen sa blant annet: «I løpet av ei travel helg er det kommet opp et nytt bygg på Kvamsenget. En storstilt dugnadsinnsats ligger bak når Jehovas vitner i Steinkjer snart skal ta i bruk et bygg på om lag 200 kvadratmeter som skal huse ’Rikets sal’ med 90 sitteplasser.» I forbindelse med disse byggeprosjektene møtte Jehovas vitner både i Rørvik og Steinkjer stor velvilje og hjelpsomhet hos de kommunale og andre offentlige myndigheter, noe de selvsagt er svært takknemlig for.
Sur nedbør ødelegger for milliarder
● «Over to centimeter sandstein tært bort fra St. Paul’s Cathedral, 4000 svenske innsjøer biologisk døde og nederlanske historiske arkiver skadet for over én milliard kroner.» Dette er bare noen få av de ødeleggende følger av sur nedbør som er nevnt i en rapport fra Europaparlamentets miljøvernkomité, ifølge The Guardian. Tidligere hadde komiteen anslått de årlige skadene av sur nedbør i EF-landene til mellom 330 og 440 milliarder kroner. Den nye rapporten hevder at disse beregningene «var altfor lavt anslått», for sur nedbør har «forvoldt skade på naturen» og «forårsaket sosialøkonomiske tap som en ikke kan bestemme omfanget av med nøyaktighet». Rapporten kaller sur nedbør «et av de største miljøproblemene i vår tid» og peker på at kraftverk og biler er de største forurensningskildene, og at «mengden av ulike lover og normer» utgjør den største hindringen for en vellykket kontroll.
Fosterets musikalske smak
● Da det ble lagt hodetelefoner på en gravid kvinnes mage, kunne en se at fosteret straks reagerte på en feiende vals «som om det hadde lyst til å reise seg og danse», sa den britiske forskeren Clifford Olds. Men når hodetelefonene ble plassert over den gravide kvinnens ører, hadde det ikke den samme virkningen. Andre undersøkelser viste at «forskjellig slags musikk fremkalte forskjellige mønstre i hjerteslagene», melder Science Digest, «og den samme musikken får hjertet til å slå hurtigere hos noen fostre, mens den hos andre får hjertet til å slå langsommere». Olds oppdaget denne virkningen hos et par tvillinger, og han forutsa at den ene ville bli utadvendt, mens den andre ville bli innadvendt. «To år senere fortalte moren til tvillingene at han hadde hatt rett.» Musikk får også fosterets hjerte til å slå mer regelmessig, og forskeren mener at metoden vil komme til å bli brukt «ved behandlingen av urolige fostre».
Færre kjernekraftverk
● Den største bekymringen når det gjelder kjernekraft i dag, ser ikke ut til å gjelde strålingsfaren eller miljøforurensningen, men hvorvidt hele kjernekraftindustrien vil overleve. Tekniske og økonomiske problemer har ført til at en rekke større atomkraftverk i De forente stater er blitt stengt, samtidig som en har stanset byggingen av andre atomkraftverk. Andre land har også lagt til side en del av sine planer om en framtidig utbygging. Som følge av dette «har det globale tilsagnet om bygging av atomkraftverk sunket med 31 000 megawatt siden 1978», melder The New York Times, og «de fleste av de 20—30 kraftverk som ennå ikke er under bygging eller lagt på is, vil trolig aldri bli bygd». Muligheten for at kjernekraft i framtiden kan bli en alternativ energikilde, ser svak ut.
Kritikk fra høyesterettsjustitiarius
● Det amerikanske rettssystem «er for kostbart, . . . for destruktivt og for ineffektivt for et virkelig sivilisert folk», sa den amerikanske høyesterettsjustitiarius, Warren Burger, i sin årlige tale til medlemmer av den amerikanske advokatforeningen om domstolenes tilstand. Noe som ifølge Burger bidrog til de høye omkostningene og til at folk ikke har noen særlig høy aktelse for jurister, var blant annet «tåpelige» og likegyldige rettssaker som blir ført for å innkassere høye honorarer, annonsering i likhet med den som blir brukt for «andre varer, like fra sennep, kosmetikk og avføringsmidler til bruktbiler», mangelen på ensartede, disiplinære tiltak overfor uærlige og prinsippløse advokater og det at det på kort tid er blitt så mange av dem. «Enhver ærlig granskning av hele situasjonen i dag vil avsløre at det vi har gjort, ikke holder mål med det som det er nødvendig å gjøre,» sa den amerikanske høyesterettsjustitiarius.
Selvmordssyklus
● «Blåmandag» ser ut til å være noe mer enn bare et billedlig uttrykk. Ifølge en undersøkelse som er foretatt ved Harvard School of Public Health, finner selvmordsforsøk hovedsakelig sted på mandager i mai måned. Lørdager og desember måned er på den annen side de tidspunkter da det er minst sannsynlig at noen begår selvmord. Undersøkelsen, som omfattet en analyse av 185 887 selvmord, viser også at antallet av selvmord når et høydepunkt den 5. i hver måned, unntatt i april. Da inntreffer høydepunktet uken før den 15. — siste frist for innlevering av selvangivelsen (i USA). Forskerne sier at disse dataene «åpenbarer et bemerkelsesverdig trekk som en ikke tidligere var klar over».
Nepals naturressurser
● Mount Everest og andre fjelltopper i Himalaya trekker ikke bare til seg klatrere fra hele verden, men utgjør også en viktig inntektskilde for Nepal. I fjor kom det omkring 700 fjellklatrere til Nepal, og ifølge turistmyndighetene brukte de over 17 millioner rupier (cirka ni milliarder kroner). Myndighetene tar også inn en avgift som klatrerne må betale alt etter hvor høy fjelltopp de har tenkt å bestige. Dette blir en inntekt på ytterligere en million rupier. Disse ekspedisjonene gir dessuten arbeid til 6000 bærere og 700 guider i landet, sa en talsmann for myndighetene. Disse fjellene bidrar virkelig til å gjøre landet kjent for omverdenen.
Dødsulykker i trafikken
● Den amerikanske samferdselsminister melder at det inntraff 43 028 dødsulykker i trafikken i 1983 i De forente stater, det laveste antall på 20 år. En stor del av æren for dette tilskrives myndighetenes bestrebelser for å bekjempe promillekjøring, som ifølge trafikkmyndighetene er skyld i omkring halvparten av alle dødsulykker i trafikken. Eksperter peker imidlertid på at virkningen av slike tiltak vanligvis er kortvarige. Undersøkelser av lignende programmer i Europa viser at etter de første vellykkede resultatene og når det gradvis ble lenger og lenger mellom arrestasjonene, varte det ikke lenge før promillekjøringen var tilbake på det tidligere nivå. En politimann mente at det som blir gjort på det nåværende tidspunkt for å håndheve loven, er «nokså nær toppen av det vi kan greie», og han sier: «Det vi gjør nå, er å arrestere bare én av 300 promillekjørere.» Myndighetene er enige i at ’hvis en virkelig skal løse problemet, må hele nasjonens holdning til promillekjøring forandres’, men de sier at det kan ta mange år, kanskje flere generasjoner.
Redd de virvelløse dyrene
● Den internasjonale forening til naturens og naturressursenes bevarelse har i sin publikasjon The IUCN Invertebrate Red Data Book øremerket 247 truede arter av biller, snegler, edderkopper, mark og annet kryp for å bevare dem for ettertiden, sier The Wall Street Journal. Men hvorfor er det nødvendig å redde nettopp disse? De fleste oppfatter de virvelløse dyrene som bare skadedyr, sier boken, men «de tenker sjelden på at de på utallige måter er til nytte for menneskene». De bestøver for eksempel planter, fornyer jordens fruktbarhet, renser vann, resirkulerer næringsstoffer og utgjør et viktig ledd i næringskjeden. Den «genetiske mangfoldighet» blant de millioner av virvelløse arter utgjør en opplysningskilde som menneskene bare så vidt har begynt å øse av, sier forskerne. «Hvor mange helbredelsesmetoder for kreft eller andre sykdommer vil gå tapt før de blir oppdaget?» spør de. Og det at kanskje en million arter vil være utryddet ved slutten av dette århundre, skaper «potensielle ugunstige virkninger i naturens likevekt, en likevekt som menneskene selv er avhengig av».
Brasiliansk selvforsvar
● En stor gullsmedforretning i Brasil averterte i desember i fjor diamantbeslåtte håndskytevåpen for kvinner til salgs og kalte dem «en juvel til selvforsvar». Andre annonser averterte pistoler til mellom 500 og 1000 kroner til salgs under slagordet: «Føl deg tryggere.» Ifølge myndighetene foregikk det et lovlig salg av 40 000 håndskytevåpen i São Paulo i de første ni måneder av 1983, mens det ble beslaglagt 7000 ulovlige skytevåpen, melder The New York Times. Den store omsetningen av skytevåpen og det økende salget av låser, tyverialarmer og vakthunder i tillegg til at mange ansetter livvakter, er alt sammen følgen av en bølge av kriminalitet og vold som har skapt frykt hos mange brasilianere. Ifølge en gallupundersøkelse har fire av ti innbyggere i São Paulo vært offer for en forbrytelse minst én gang. Myndighetene mener at den økende kriminaliteten skyldes «folks økonomiske situasjon, mangel på arbeid og problemer med å overleve i sin alminnelighet».