«Den valpen i vinduet» — er den til deg?

«HVOR mye koster den valpen i vinduet?» het det i en sang som var populær i 1950-årene, «den som logrer med halen?» Søte små baller av pels som farer lekent omkring i dyreforretningene, får en til å smelte helt. Disse nydelige små fjesene og de bedende øynene sier tydelig: «Vær så snill å ta meg med hjem til deg.» Mange som går og ser i butikkvinduer, faller pladask for dem, slik at de gjør et impulskjøp og får med seg «den som logrer med halen».

I tillegg til ’den i vinduet’ har vi også de merkelige varietetene som barn kommer hjem med — arter som ikke engang en ekspert kan klassifisere. Det storøyde og oppspilte barnet viser den hjelpeløse skapningen til foreldrene sine og sier: «Se hva som fulgte etter meg hjem! Kan vi beholde den?» Foreldrene har ikke hjerte til å si nei og lar hunden bli et medlem av familien.

Men dette ender ofte trist. Når det er gått ett år eller to, blir hunden kjørt til en annen del av byen og satt igjen der — eieren liker å tro at en eller annen familie på stedet vil adoptere den. Eller det kan være at den blir dyttet ut av bilen på en landevei for å slutte seg til den stadig voksende skare av sultne, herreløse dyr.

Et slikt hjerteløst dyrplageri finner ofte sted rundt ferietider, når familien skal reise bort. Meldinger fra Frankrike viser at 300 000 hunder blir forlatt der i landet hvert år i august. Det anslås at en million hunder blir forlatt i Italia hver feriesesong. Formannen i en italiensk forening for dyrenes beskyttelse sier: «Italienerne har lett for å ta kjæledeggene sine for gitt. Ofte anskaffer de dem bare for barnas skyld, akkurat som et nytt leketøy, for at de skal være fornøyd. Foreldrene har ingen følelser overfor husdyret. Så når ferien kommer, passer det godt å kvitte seg med uvelkomne gjester, ettersom barna er opptatt av ferien.»

Enkelte som eier en uønsket kjæledegge, tror at den vil få et godt hjem hvis de leverer den til dyrevernet. Dette kan være ønsketenkning, slik følgende melding viser: «I en undersøkelse fikk De forente staters humane selskap vite at 15—17 millioner katter og hunder ble levert inn til landets forskjellige dyrevernforeninger i 1973. Av disse ble et sjokkerende antall av 13,5 millioner avlivet!»

De tilgjengelige tallene fra England viser at 55 prosent av de hundene som ble anbrakt i dyrevernforeninger, ble avlivet. I Toronto var tallet 73 prosent og i New York 83 prosent. En ekspert sier: «Private og offentlige dyrevernforeninger og også veterinærer bruker mer tid på å avlive dyr enn de bruker på å beskytte dem. De forhandler med døden.»

Hunder og katter formerer seg svært raskt — det blir født mellom 2000 og 3000 hver time i De forente stater, ifølge enkelte beregninger. Noen hevder at tallet lett kunne forhøyes til 10 000 hvis de herreløse dyrene ble tatt med i beregningen. Et medlem av den humane foreningen i Atlanta sa: «Vi overøses bokstavelig talt med katter og hunder!» En løsning ville være å få kastrert kjæledeggen din. Men det er flere som ikke vil det. De sier de vil at barna deres skal se det mirakel en fødsel er.

Dyrene må betale dyrt for at barna skal få se dette. Den humane foreningen i Atlanta sier: «Kanskje barna burde være vitne til det motsatte også — at døden gjør slutt på det hele i en innhegning eller i en dyrevernforening fordi det ikke er nok hjem å plassere dyrene i. I virkeligheten er det bare én av seks valper som får et hjem, og for katter er forholdet én av 12.»

Antall kjæledegger øker med en eksplosiv hastighet. Antallet kan og bør begrenses, til beste for de uskyldige og hjelpeløse ofrene.