’Miraklet’ har sin pris

DET kan ikke være tvil om at det japanske mirakel er et fenomen som savner sidestykke. Det er ganske forbløffende at en hel nasjon i løpet av en eneste generasjon har klart å reise seg fra nederlag og ruiner og bli en av verdens betydeligste økonomiske makter. Som vi har sett, har dette vært mulig ved å satse på målrettet utdannelse, hardt arbeid og personlige offer i en utstrekning som det ikke er sannsynlig at andre nasjoner kan oppvise maken til.

Men hva har dette mirakel betydd for japanerne? Hvis vi ser litt bak den glitrende fasaden, finner vi da at de har oppnådd sann lykke og tilfredshet? Bakenfor velstanden og overfloden viser det seg foruroligende tegn på at det japanske samfunn er i ferd med å miste sine tradisjonelle verdier og gradvis får føling med de problemer og vanskeligheter som hjemsøker andre industrialiserte land.

Mange av disse problemene har oppstått som sidevirkninger av selve systemet. Det har for eksempel vært en sterk økning i antall tilfelle av depresjon og selvmord blant menn i ledende stillinger i 40- og 50-årsalderen. Ifølge The Daily Yomiuri skal forfatteren Von Woronoff ha uttalt: «Opinionsundersøkelser viser at mange japanere er så utilfreds med arbeidet sitt at de ville slutte hvis de hadde noen mulighet til det.» Men de føler seg fanget i et system med ansiennitetsbaserte lønnsforhøyelser og forfremmelser. Dette er en av grunnene til at den yngre generasjon ikke lenger betrakter det som et forlokkende mål å oppnå en ansettelse for livet. «Folk i 20- og 30-årene har ingen lojalitetsfølelse overfor bedriften,» sier en konsulent i bedriftsledelse, som har sitt virkeområde i Tokyo.

Fedrenes fravær fra hjemmet, mødrenes misnøye med den krevende oppgaven de har, og det overveldende presset de unge blir utsatt for på skolen, har bidratt til å forsterke en voksende bølge av ungdomsproblemer i Japan. Situasjonen er blitt så alvorlig at den vekker landsomfattende bekymring. Disse forholdene har også ført til at antall skilsmisser øker. Skilsmisseprosenten er blitt fordoblet i løpet av de siste ti årene.

Den økonomiske fremgangen har også gitt japanerne mer penger mellom hendene og mer fritid med muligheter til å bruke pengene. Dette har frembrakt den nye jeg-isme-bølgen, som ikke harmonerer med den selvoppofrende arbeidsmoral og gruppeånd som har vært hemmeligheten bak japanernes suksess. Enkelte iakttagere frykter at denne tendensen, som ikke viser noe tegn til å ville avta, etter hvert kan bety slutten på miraklet.

Uansett om det går slik eller ikke, er det iallfall sikkert at vi lever i en tid med verdensomfattende problemer som det ikke har vært maken til tidligere. Det er problemer på en rekke områder, det politiske, det militære, det økonomiske, det økologiske, det sosiale, det religiøse og så videre. Kan et økonomisk mirakel i ett land — selv om det skulle være permanent — løse alle disse problemene? Neppe. Det som må til, er et verdensomfattende mirakel.

Japans 96 000 Jehovas vitner er opptatt med å fortelle folk om nettopp et slikt mirakel — Guds messianske rike. (Matteus 24: 14) Under dette rikets styre vil menneskene få oppleve det som Jehova Gud har uttalt gjennom en av salmistene: «Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» (Salme 145: 16) Jehovas vitner der hvor du bor, vil med glede gjøre deg bedre kjent med dette gode budskapet og muligheten til å få leve og nyte Rikets velsignelser, som snart skal komme.