Giulias spaghetti

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Italia

DE FLESTE liker en stor porsjon med rykende varm spaghetti. Men visste du at disse tynne, runde pastastengene har fått sitt navn på grunn av sitt trådlignende utseende? Ordet for «tråd» på italiensk er spago. Fra dette ordet har vi fått avledningen «spaghetti», eller «små trådstumper».

«Hvordan skal spaghettien kokes?» spør vi. Vi er glad for at Giulia, som er ekspert på området, vil besvare spørsmålet. Hun er alltid villig til å snakke om sitt yndlingstema — matlaging.

Giulia svarer fort: «Når det gjelder selve spaghettien, er det viktig at den ikke koker for lenge. Spaghettien legges i kokende vann tilsatt litt salt, og den skal ikke koke så lenge at den blir for myk. Den er best når den er litt fast å tygge på. Vi italienere kaller det al dente (noe for tennene). Det er grunnen til at den beste spaghettien ikke kan lages av vanlig hvetemel, men bare av mel fra hardhvete. En av hemmelighetene bak en tallerken velsmakende spaghetti er at pastaen har kokt akkurat lenge nok.»

«Er det veldig vanskelig å koke pastaen?» er vårt neste spørsmål. Giulia har ventet seg det spørsmålet, så hun svarer fort: «Det er ikke så veldig vanskelig. Men hvis pastaen virkelig skal smake, må du huske på at den ikke må koke for lenge.» Her følger noen av Giulias gode råd.

Giulias gode råd

Til 100 grama pasta beregnes cirka én liter vann med én teskje grovt salt. Hell vannet i en kjele og la det koke i to minutter. Legg deretter i spaghettien og rør med en skje eller en gaffel, slik at spaghettien ikke kleber seg sammen. Vannet vil slutte å koke et øyeblikk. Sett ikke lokk på kjelen.

Når vannet begynner å koke igjen, skrur du ned varmen, slik at vannet bare så vidt koker. Rør i pastaen av og til. Koketiden avhenger av hvilken type pasta du bruker, om den er tykk eller tynn. Noen ganger står koketiden angitt på pakken. Men uansett bør du holde øye med spaghettien mens den koker, og framfor alt: prøv deg fram!

Rører du i pastaen, kan du kjenne når den begynner å bli myk. Da er tiden inne til at du tar opp en bit for å prøvesmake. Vent litt til den er blitt avkjølt, slik at du ikke brenner tungen. Smak så på den. Hvis den fortsatt er hard, lar du spaghettien koke litt til. Hvis den er mør, men fast å tygge på, er den al dente. Da er tiden inne til å ta kjelen av platen. Hell spaghettien i et dørslag med en gang. Hvis den blir liggende i det varme vannet, vil den fortsette å koke, og da blir den for myk.

«Er det alt en må kunne for å lage spaghetti?» lurer vi på.

«Å koke pastaen er bare en del av jobben med å lage en velsmakende rett,» fortsetter Giulia. «En må ha en saus til spaghettien. Sausen er en annen hemmelighet bak et vellykket spaghettimåltid. Spaghetti er godt sammen med en tomatsaus som er laget av flådde tomater surret i olivenolje med hakket hvitløk og vanlig løk. Eller en kan servere spaghettien bare med smør og drysset med parmesanost. Men her skal du få to oppskrifter på et par deilige retter.»

Giulias spesialiteter

Spaghetti alla Carbonara

Til 4 personer

◻ 300—400 gram spaghetti

◻ 120 gram magert bacon

◻ 50 gram smør

◻ 4 eggeplommer

◻ 40 gram revet parmesan- og/eller pecorinoost

◻ Pepper og salt etter smak

Lages rett før du koker spaghettien:

1. Skjær baconet opp i små biter (3—4 millimeter).

2. Smelt smøret i en panne over svak varme.

3. Surr baconet i smøret.

4. Tilsett salt og pepper. Rør hele tiden, slik at ikke baconet tørker inn. Ta pannen vekk fra platen når baconet er gyllenbrunt.

5. Visp sammen de fire eggeplommene i en bolle og tilsett den revne osten.

6. Hell blandingen i pannen sammen med baconet. La det koke over meget svak varme i cirka ett minutt. Vær veldig forsiktig, slik at ikke røren blir for tykk.

7. Så snart spaghettien er kokt al dente, heller du fra vannet. Ha spaghettien opp i en serveringsskål og bland den med den ferdige sausen. Nå er retten ferdig, og den serveres rykende varm.

«Jeg vet ikke om carbonariene spiste spaghettien sin på denne måten, men jeg kan love deg at det er virkelig godt,» sier Giulia. «Har du hørt om carbonariene? Det var et hemmelig forbund av opprørere på 1800-tallet. Det er mulig at denne oppskriften er oppkalt etter dem, men den kan også ha fått sitt navn etter de mer ordinære kullbrennerne, som også har det samme navnet. Jeg tror egentlig ikke vi kjenner opprinnelsen til navnet. Kanskje en fant på det fordi det hørtes bra ut.»

Pesto alla Genovese

Til 4 personer

◻ 50 gram små, ferske basilikumblad

◻ 2,5 desiliter olivenolje

◻ 2 fedd hvitløk

◻ 30 gram pinje- eller valnøtter

◻ 50 gram revet parmesan- og/eller pecorinoost

◻ En klype salt

1. Skyll basilikumbladene i kaldt vann til de er rene, og tørk dem godt i et rent håndkle. (Det er viktig at basilikumbladene ikke er tatt fra en stor plante, for da har de ikke den rette aromaen.)

2. Skrell og hakk hvitløken og legg den i en morter. Ha i basilikumbladene. Støt hvitløken og basilikumbladene mot bunnen og sidene av morteren inntil det blir en jevn masse. (Hvis du ikke har en morter, kan du oppnå samme resultat ved å bruke en hurtigmikser.)

3. Tilsett den revne osten, oljen og nøttene litt etter litt under stadig omrøring og støting til du får en kremaktig saus i en vakker grønnfarge. Hvis du synes sausen er for tykk, kan du tilsette litt mer olivenolje.

4. Tilsett en klype salt. Smak på sausen for å kontrollere saltmengden, ettersom den varierer alt etter hva slags ost du bruker. Sausen skal ikke kokes. Pesto er en kald saus!

5. Så snart spaghettien er kokt al dente, heller du fra vannet og har spaghettien i en serveringsskål. Hell sausen over og bland det hele godt mens spaghettien er varm. Nå er retten klar til å serveres og spises.

«Pesto er en typisk rett fra Genova, den viktigste byen i Liguria-regionen,» forklarer Giulia. «Som du ser, blir ingrediensene knust eller støtt sammen i en morter. Ettersom det italienske ordet for ’knuse’ eller ’støte’ er pestare, kalles sausen for pesto.»

Har du tenkt å prøve en av disse oppskriftene? Hvis du har det, sier en fornøyd Giulia: «Buon appetito!»

[Fotnote]