Vi betrakter verden
FN kommer til kort
De forente nasjoner feiret nylig sitt 40-årsjubileum som en organisasjon til fremme av fred, men dens 40-årige historie er blitt tilflekket av blod fra omkring 100 kriger. Av disse har cirka 40 vært større konflikter. Det blir anslått at disse krigene har krevd over 30 millioner menneskeliv. I sin jubileumstale til Generalforsamlingen uttrykte Finlands president, Mauno Koivisto, bekymring over at FN ikke har levd opp til de forventninger de som dannet organisasjonen, hadde. Han sa: «Lever vi i dag i en bedre verden enn den vi levde i for 40 år siden? Er det mindre vold og krig nå? Er det færre menneskelige lidelser i verden? Ser nasjonene framtiden mer trygt og tillitsfullt i møte?» Han sa også med tanke på verdens lagre av kjernevåpen og deres evne til å ødelegge verden: «Hvor mye er nok?»
Verdens minste pattedyr
«Det eneste medlemmet av en nyoppdaget 18. flaggermusfamilie» er verdens minste pattedyr, sier Asiaweek. «Dvergspissmusen måtte gi avkall på den æren i 1974 da zoologer som undersøkte kalksteinshuler i Thailand, oppdaget ’humleflaggermusen’.» Den veier under to gram og er omtrent halvparten så stor som en tommelfinger. ’Hvor mange av den må til for å tilsvare verdens største pattedyr, blåhvalen?’ spør tidsskriftet. «Svar: når det går cirka 530 eksemplarer pr. kilo, blir det 85 millioner.»
Lek med den ufødte
’Lek med barnet ditt gjennom bukveggen allerede på de tidlige stadiene av svangerskapet,’ anbefaler den nederlandske forskeren Frans Veldman. Veldman hevder ifølge det tyske medisinske tidsskriftet selecta at et ufødt barn vil reagere når det blir snakket til eller sunget for. Veldman sier for eksempel at hvis moren gir barnet en øm «omfavnelse» og oppfordrer det med lette bevegelser til å svare, vil barnet instinktivt bevege seg mot hendene hennes og nesten trykke seg inntil dem. I artikkelen ble også faren oppfordret til å delta forsiktig i denne leken, noe som vil styrke hans forhold til barnet.
Blod i søkelyset
◻ Den danske vitenskapsmannen Niels Jerne blir betraktet som «den store teoretiker innen immunologi». I 1984 var han en av dem som fikk nobelprisen i medisin. Da det brasilianske tidsskriftet Veja spurte hvorfor han nektet blodoverføring under en operasjon for tre år siden, svarte han: «En persons blod er som fingeravtrykkene hans — det finnes ikke to blodtyper som er nøyaktig like. Jeg foretrakk derfor å la min organisme gjøre arbeidet, og jeg kom til krefter igjen uten problemer.»
◻ Et sykehus i Alessandria i Italia undersøkte 48 tilfelle av virushepatitt og oppdaget at hovedårsaken til disse infeksjonene (33 prosent av tilfellene) kunne knyttes til blodoverføringer. Minerva Medica melder at i en undersøkelse av 8604 tilfelle av virushepatitt i Italia fikk blodoverføring skylden i over 57 prosent av tilfellene.
Luften i oldtiden
Hvordan var luften for 4600 år siden? Det håper vitenskapsmenn å finne ut når de trenger inn i et underjordisk kammer på den sørvestlige siden av den store pyramiden ved Giza. Det 29 meter lange kammeret, som er dekket av 1,20 til 1,80 meter tykke kalksteinsblokker, inneholder antagelig enda en begravelsesbåt til farao Kheops’ «sjel». Den første båten ble oppdaget i 1954 — bare fire meter fra det stedet som nå er aktuelt. Den 40 meter lange trebåten, som er godt bevart, er utstilt i et eget museum. Begge kamrene, som ligger cirka ni meter under jordoverflaten og er dekket med et tre meter tykt gruslag, har unnsloppet tidens tann og gravrøvernes herjinger. Man regner med at det andre gravkammeret i likhet med det første er hermetisk forseglet av gipssement, og at oldtidens luft dermed er innelukket. Det vil bli brukt romteknologi for å trenge inn i kammeret uten å slippe inn luft fra utsiden. Vitenskapsmennene vil dermed kunne måle spesielt hvor mye karbondioksid og karbonmonoksid det er i luften der inne, sammenligne dette med dagens nivåer og kanskje kaste noe lys over hvorvidt jorden er i ferd med å bli varmere, slik noen vitenskapsmenn tror.
Verdens største teleskop
Verdens største teleskop kommer til å bli bygd på fjellet Mauna Kea på Hawaii. Dette over 4000 meter høye fjellet ble valgt på grunn av de gode astronomiske observasjonsforholdene. Grunnarbeidene til prosjektet, som er beregnet til 87 millioner dollar (nærmere 700 millioner kroner), begynte i september 1985. Speilet, som blir ti meter i diameter, vil bli fire meter bredere enn det hittil største teleskopet, som befinner seg i Sovjetunionen. Fordi det anses for upraktisk å ha et speil av den størrelsen i ett stykke, vil det bli konstruert av mindre stykker, og hver del vil ha egen understøttelse og innstillingskontroll.
Forholdet snudd på hodet
«Før den annen verdenskrig unngikk amerikanske forbrukere japanske varer fordi japanerne ikke foretok kvalitetskontroll av sine produkter,» skriver Parade Magazine. «I dag, 45 år senere, hevder japanerne at mye av den samme kritikken passer på enkelte amerikanskproduserte varer.» Japans eksportoverskudd i forhold til USA beløp seg til 37 milliarder dollar (nærmere 300 milliarder kroner) i fjor. «I år vil Japan med letthet selge over 2,2 millioner biler i USA, men salget av amerikanske biler i Japan vil synke til under 2000,» sier dette tidsskriftet.
Kolerautbrudd
Den gamle sykdommen kolera har dukket opp igjen i Afrika. Nyhetsmeldinger tyder på at det allerede har dødd flere tusen i mange land av denne sykdommen i løpet av 1985. Noen land har likevel ikke villet bekrefte formelt at sykdommen har brutt ut, muligens av frykt for å tape kunder som kanskje vil tro at kolera kan overføres via eksportprodukter. I motsetning til epidemiene før i tiden kan antall dødsoffer på grunn av kolera nå bli sterkt begrenset ved øyeblikkelig medisinsk behandling med antibiotika og intravenøs tilførsel av væske. Hvis man ignorerer at sykdommen har brutt ut, hindrer man en slik behandling, og mange frykter at dette vil føre til døden for flere tusen som kunne ha blitt reddet.
Luftskip igjen i vinden
De store luftskipene ser ut til å være på vei tilbake. Deres evne til å holde seg i luften i dagevis om gangen, evnen til å sveve rett over et bestemt punkt og dessuten drivstofføkonomien bidrar til den fornyede interessen. Man regner med at de med fordel kan brukes til ettersøking og redningsoppdrag, til å oppdage og forfølge narkotikasmuglere og til militær overvåking. De kan også levere mat og andre forsyninger til avsidesliggende områder som blir avskåret fra omverdenen på grunn av naturkatastrofer. De trenger ikke rullebaner, men må fortøyes når de skal laste og losse. Dette problemet kan løses ved hjelp av provisoriske fortøyningsmaster som luftskipene selv kan ha med seg og senke på stedet. En rekke selskaper arbeider med konstruksjoner hvor moderne teknologi vil bli tatt i bruk.
Nigerias befolkningsproblemer
Med dagens vekstrate kan Nigerias befolkning, som nå er på nesten 100 millioner, øke til 148 millioner på bare 15 år. Fødselsraten er så høy at den nigerianske avisen The Guardian beskriver den typiske nigerianske kvinne som «gravid . . . med ett barn på ryggen og to eller flere andre som klamrer seg til henne». Dette har ført til overbefolkede byer hvor de fleste familiene bor i ettværelses leiligheter. I Lagos bor det gjennomsnittlig 3,8 personer pr. rom og i mange tilfelle fem eller flere. I tillegg til det åpenbare økonomiske presset ser analytikere en direkte sammenheng mellom overbefolkningen av byene og den voksende kriminaliteten og andre sosiale problemer.
Høy risiko for røykeres koner
Undersøkelser viser at kvinner som er gift med menn som røyker tobakk, har større risiko for å få lungekreft enn ektefeller til menn som ikke røyker. Toronto-avisen The Globe and Mail rapporterer at en japansk undersøkelse av 1400 personer som ble foretatt mellom 1971 og 1980, viste at risikoen var 50 prosent høyere i slike tilfelle. Ifølge dr. Suminori Akiba, en av dem som stod bak undersøkelsen, økte en kvinnes risiko for å få lungekreft proposjonalt med hvor mye og hvor ofte hennes mann røykte. Dr. Akibas resultater viste at «ektefeller til menn som røykte 30 sigaretter om dagen, løp dobbelt så stor risiko for å få lungekreft som kvinner som var gift med ikke-røykere,» skrev avisen.
Liten religiøs aktivitet
«Avkristningen fortsetter,» er Aftenpostens kommentar til en undersøkelse av det religiøse liv i Norge som ble foretatt av Gallup—NOI i oktober i fjor (offentliggjort i Aftenposten for 14.12. og 17.12. 1985). Hele 63 prosent av de spurte hadde ikke lest i Bibelen det siste året, mens sju prosent leste Bibelen hver dag eller nesten hver dag. Imidlertid hadde 84 prosent sin egen bibel eller sitt eget nytestamente, mens cirka sju prosent ikke hadde Bibelen i sitt hjem. Av de spurte hadde 60 prosent ikke gått i kirken eller på religiøse møter det siste året utenom dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Bare seks prosent gikk ukentlig eller oftere. Elleve prosent var negative til kristendommen, 27 prosent likegyldige, 45 prosent positive, mens 14 prosent regnet seg som «personlig kristne». Det er en tendens til mindre religiøs aktivitet jo yngre folk er, og jo høyere inntekt de har.