Fotballvold — sykdom eller symptom?

Av «Våkn opp!»s medarbeider i Storbritannia

«VI STÅR foran en spennende Europacupfinale,» skrev London-avisen The Times for 29. mai 1985. Men den sa videre: «Brussel forbereder seg på å ta imot Liverpools supportere . . . Enorme sikkerhetstiltak er blitt iverksatt.»

Trass i dette var det 38 som døde og over 150 som ble skadet da fotballpøbel gikk amok på Heysel stadion i Brussel, hvor et britisk og et italiensk lag møttes. London-avisen Daily Mail rapporterte:

«Tragedien, som inntraff en time før kampen skulle ha startet, begynte da Liverpool-tilhengere, muligens etter å ha blitt provosert, stormet løs på en del av folkemengden som var Juventus-tilhengere. Det var bare et skrøpelig gjerde mellom de to supportergruppene på det stedet, og Liverpool-supporterne klatret over det og rev det ned. Muren og sikkerhetssperringene brøt sammen under vekten av italienere som flyktet i panikk . . .

Etter at muren brøt sammen, lå folk med underkroppen fastklemt og knust under murblokkene og skrek av smerte, mens de strakk fram armene og bønnfalt om hjelp.

Men rundt dem og over dem sloss fansen fortsatt. De sparket og slo hverandre og kastet gjenstander . . . Opptøyene kunne ses på fjernsyn i 80 land hvor kampen ble sendt direkte . . . Over en og en halv time etter tragedien, da kapteinene på begge lagene bad publikum inntrengende om å holde seg rolig, sjikanerte begge lags supportere fortsatt det belgiske opprørspoliti og bombarderte dem med flasker, ølbokser, steiner og fyrverkeri.»

Fotballvold er imidlertid ikke noe nytt fenomen. Supportere som har gått amok, har vært årsak til panikk, vill flukt og død under og etter mange fotballkamper. Ja, samme måned som tragedien i Brussel fant sted, ble åtte drept og 51 skadet under uroligheter blant fotballtilhengere på Olympiastadion i Mexico City! Vi kan også nevne noen andre opptrinn:

I oktober 1982 mistet 20 mennesker livet etter en fotballkamp på Lenin-stadionet i Moskva. I februar 1981 ble 19 drept i Pireus i Hellas. I august 1980 mistet 16 livet i Calcutta i India. I februar 1974 ble 48 trampet til døde i Kairo i Egypt. I juni 1968 brøt det ut slåsskamper mellom fotballtilhengere i Buenos Aires i Argentina, noe som krevde 72 dødsoffer. Og i Lima i Peru var det i mai 1964 minst 318 som mistet livet, og 500 som ble skadet, da det brøt ut slagsmål etter at dommeren hadde annullert et peruansk mål.

Fotballvold er imidlertid særlig utbredt blant britiske supportere. The Times trykte en stygg liste der det ble regnet opp resultatene av vold på britiske fotballkamper i løpet av de siste 23 år. Supporterne til britiske klubber har herjet i mange europeiske byer — Rotterdam, Paris, St. Etienne, Torino, Madrid, Basel, Oslo, Amsterdam, Brussel, Valencia, København, Luxembourg og Lisboa. Det er ikke så rart at mange europeere kaller fotballvold for en «britisk sykdom».

I sin omtale av tragedien i Brussel gav The Times-journalisten David Miller uttrykk for det som mange føler. Han skrev: «Når et helt opptog av ambulanser og førstehjelpsgrupper tar seg av de døde og skadede utenfor stadionet i en scene som minner om en slagmark, og når fryktelige slåsskamper fortsetter i gatene, er noen nødt til å si stopp.»

Fotballvold er virkelig et stort samfunnsproblem. Men kan det tenkes at fotballpøbelens voldshandlinger bare er symptomer? Hva er i så fall sykdommen?

Et sykt samfunn?

I London-avisen The Sunday Times ble fotball beskrevet som et «speilbilde av samfunnet, og det samfunn vi har i dag, er et kultent, grådig og voldelig samfunn». Avisen sa videre: «Fotball er ikke i seg selv årsaken til volden, men utgjør en perfekt skueplass for den . . . Fotballen tiltrekker seg og kanaliserer volden, en vold som ellers kanskje ville ligge og slumre eller eksplodere sporadisk.»

Den volden som kommer til uttrykk i rivaliseringen mellom fotballklubbene, svarer til andre handlinger som mange såkalte lovlydige borgere tolererer. Etter å ha studert fotballvold i sju år forklarer David Robins i sin bok We Hate Humans: «Nasjonale staters tilbøyelighet til å avgjøre territoriale tvister ved bruk av vold og med de spinkleste henvisninger til idealer og moralprinsipper kan politiske analfabeter tyde som intet mindre enn en voksen utgave av fotballkrig.»

Tidsskriftet The Economist gav derfor dette rådet: «Mens et skamfullt Storbritannia grubler over Brussel-tragedien, vil det gjøre vel i å undersøke det system av kulturelle verdier som gjorde den mulig.»

Formannen i en forening for høyere polititjenestemenn (Association of Chief Police Officers), Charles McLachlan, betegnet fotballvolden som et symptom på et sykt samfunn. Han beklaget mangelen på disiplin i det daglige liv i vår tid og gikk inn for at de unge måtte få bedre veiledning. Politimester Robert Bunyard i Essex beskrev fotballopptøyene som «en konsentrert form av den oppførsel folk har ellers».

Er den sykdom som gjennomtrenger det menneskelige samfunn, uhelbredelig? Eller kan den leges? Hva slags behandling vil lykkes?

Behandling av symptomene

Identitetskort og kroppsvisitasjon er blitt foreslått for å hindre bråkmakere i å komme inn på fotballarenaene. Høyesterettsdommer Popplewell, som leder en undersøkelse av sikkerheten på fotballstadionene, trakk den slutning at krav om medlemskort for supporterne ville bidra til mindre fotballvold. Hvis dette forslaget ble satt ut i livet, ville tilfeldige besøkende ikke få komme inn på stadionene. Popplewell sier: «Det er etter min mening en pris publikum og klubben må betale for å prøve å redusere fotballvolden.»

Blant annet anbefaler Popplewell politiet å gjøre utstrakt bruk av TV-overvåkning for å være på utkikk etter voldshandlinger i folkemengden. Noen steder er dette forslaget allerede blitt satt ut i livet, og politiet utvikler spesialinnredede kjøretøyer. Herfra kan de overvåke publikum ved hjelp av fargevideokameraer. Når politiet oppdager bråk, kan de se og fotografere de enkelte bråkmakerne.

Planer om å forby salg av alkohol på, i nærheten av og til og med på veien til fotballstadionene vil også forhåpentligvis bidra til å redusere volden. The Times skrev i en lederartikkel: «Det kan etter hvert bli nødvendig å spille britisk fotball i befestede amfiteatre med jernbur der det pleide å være tribuner, og med alkotester ved alle inngangsportene . . . Framtidens fotballkamper vil kanskje ikke bære preg av den samme spenningen og romantikken som vår nasjonalsport gjorde tidligere. Men fotball kan i det minste bli et spill igjen, et spill det er verdt å spille, og som det også er trygt å eksportere.»

Selv om disse tiltakene er velmente, behandler de bare symptomene, mens de lar selve sykdommen få fortsette å gripe om seg. Som tidsskriftet The Guardian Weekly uttrykte det: «Et spill er ikke verdt festningsverker som bare tar seg av symptomene og ikke selve sykdommen.» Hvordan kan så sykdommen bli behandlet på en riktig måte? Hvordan kan volden bli utryddet, ikke bare fra sportsbegivenheter, men fra hele det menneskelige samfunn?

Hvordan volden kan avskaffes

De forferdelige hendelsene som fant sted den 29. mai i fjor, stod i skarp kontrast til det som skjedde to måneder senere i hallene i utstillingsparken i Heysel, bare 500 meter fra fotballstadionet. Kontrasten minnet om forskjellen mellom et opprørt hav om vinteren og et blikk stille hav om sommeren. Fra 25. til 28. juli 1985 kom en stor, flerspråklig folkemengde igjen sammen i Heysel. Men atmosfæren var helt annerledes.

Denne folkemengden kom sammen til et firedagers områdestevne for Jehovas vitner. De var til stede for å lære om kristen ulastelighet, og de hørte tankevekkende foredrag om slike emner som «Troskap mot sannheten i en gudløs verden» og «Guds tider og stunder — hva forteller de oss?» Enda det var hele 27 402 til stede, forekom det ikke tyveri, slåsskamper og lemlestelser, noe som hadde kjennetegnet fotballkampen noen uker tidligere. Nei, stevnet var kjennetegnet av fred og orden.

Fredag formiddag ble stevnet avbrutt av en bombetrusel. Men legg merke til hvor annerledes denne folkemengden reagerte under press: Det ble gitt en opplysning, og hallene ble evakuert på en ordnet måte. En representant for pressen tok tiden for evakueringen — den tok bare åtte minutter. En hall ble tømt på bare fire minutter! En kvinnelig stevnedeltager ble svært forbauset på grunn av dette. Hun hadde forlatt den fullsatte hallen for å gå på toalettet, hvor det ikke var noen høyttalere. Da hun kom tilbake bare fem minutter senere, var hallen helt tom. Det var ikke et menneske å se! Hun var fullstendig desorientert helt til hun fant ut hva som hadde skjedd.

Hallene var tomme i en time mens politiet og 500 frivillige gjennomsøkte alle bygningene. Det ble ikke funnet noen bomber, og stevnet fortsatte.

I Storbritannia tilbrakte opptil 142 859 personer fire dager på ti forskjellige stadioner under Jehovas vitners stevner med temaet «Bevar din ulastelighet». Heller ikke disse stevnene ble forstyrret av noen slags voldshandlinger. Ja, en representant for en fotballklubb sa: «Det er aldri noen konfrontasjoner der . . . Den fredelige atmosfæren . . . er tiltalende.»

Politimenn i Manchester sammenlignet folkemassene på stevnene med dem som går på fotballkamper, og sa: «Fotballpublikum ser på oss som fiender og bryr seg ikke om oss. Men dere gjør alt dere kan for å være vennlige.» «Hvis alle hadde vært organisert . . . slik som dere, ville jeg ha vært uten jobb.»

Hva var årsaken til at disse folkemassene var så forskjellige fra dem som er til stede på fotballkamper? Det var ikke bruk av kroppsvisitasjon eller TV-overvåkning. Nei, det var det at disse menneskene selv gikk inn for å leve et fredelig liv. Mange av dem hadde tidligere vært voldsomme. De forandret seg imidlertid etter hvert som de regelmessig studerte Bibelen, anvendte dens lære i sitt liv og kom sammen med andre som følger Bibelens råd om å «søke fred og jage etter den». — 1. Peter 3: 11.

Men denne virksomheten vil ikke i seg selv rense jorden for fotballvold og all annen vold. Dette vil skje når Guds rike griper inn og fjerner all urettferdighet og vold på jorden. Da vil det herske fred under ’Fredsfyrstens’ styre. — Jesaja 9: 6.

Du er hjertelig velkommen til Jehovas vitners Rikets saler og til deres stevner. Se selv hvordan folk har begynt å leve et nytt og bedre liv som følge av at de har anvendt Bibelens prinsipper.

[Uthevet tekst på side 14]

«En kveld preget av den rene galskap tilsølte fotballen med blod, og vi kommer aldri til å glemme den.» — Det franske tidsskriftet Onze

[Bilde på side 16]

Hvorfor er det en egen fred og ro her?

[Bilderettigheter på side 14]

ROSSEL og CIE, S.A., Brussel