Sinnslidelsenes mystikk fjernes

«Jeg ble helt redselslagen ved tanken på sinnslidelser,» forteller Irene. «Slike ord som ’schizofreni’ og ’depresjon’ fantes ikke i mitt ordforråd. Sinnslidelser hadde et stempel på seg. Å bli sinnslidende betydde ’å bli gal’ eller å bli anbrakt på en psykiatrisk klinikkavdeling. Noen av vennene mine trodde til og med at jeg var demonbesatt!»

SINNSSYKDOM, vanvidd, galskap. Bare ordene er nok til å vekke frykt og få folk til å se for seg polstrede celler og tvangstrøyer. Men ikke alle sinnslidende er splitter gale. Og ikke alle som har en rar personlighet eller er litt spesielle, har en psykisk lidelse.

Hver av sinnslidelsene har bestemte symptomer. Manisk-depressiv psykose gir for eksempel store følelsesmessige svingninger — pasientens stemning svinger mellom stor oppstemthet og alvorlig nedtrykthet. Når det gjelder dyp depresjon, derimot, rammes pasienten ofte av «et alvorlig, lammende og nådeløst tungsinn».a Angstnevroser, for eksempel fobier, kan praktisk talt lamme personer med ubegrunnet angst.

I denne og den neste artikkelen skal vi imidlertid rette oppmerksomheten mot en sykdom som rommer det vesentligste ved mentale lidelser.

Schizofreni — sinnslidelsenes mørkeste side

Da Irene var på sykehuset, forvekslet hun flere personer. Hun omfavnet leger og sykepleiere fordi hun trodde de var slektninger av henne som lenge hadde vært døde. Hun innbilte seg at hun kunne kjenne lukter som andre ikke kunne merke. Og hun ble overbevist om at sykehuspersonalet var ute etter å ta livet av henne. «En gang måtte de binde meg fast i sengen,» sier hun.

Hva var diagnosen? Schizofreni, en sykdom som med tiden vil ramme minst én av 100. Bare i USA blir det diagnostisert over 100 000 nye tilfelle hvert år.b

En som er schizofren, har ikke en multippel personlighet (en sjelden form for personlighetsspaltning), men en skadet personlighet. Tenk for eksempel på Jerry, en ung mann som legen mener er et tilfelle som er tatt rett ut av læreboken. Øynene hans er uttrykksløse det ene øyeblikket, men det neste øyeblikket lyser det hat ut av dem. Ytringene hans er en usammenhengende blanding av frykt («Folk har bedt meg komme hit fordi de skal drepe meg med elektrisitet») og vrangforestillinger («Det bildet der har hodepine»). Indre stemmer terroriserer ham. Hjernen hans går amok.

Schizofreni fremkaller en lang rekke merkelige symptomer: hallusinasjoner, indre stemmer, ubegrunnede angstfornemmelser, tankeforstyrrelser og følelser som ser ut til ikke å være i overensstemmelse med virkeligheten. Hva er det som er årsaken? For bare ti år siden anklaget mange leger foreldre for at de drev barna sine til vanvidd. Nå mener enkelte at det heller er omvendt. Foreldre har enorme påkjenninger og belastninger når de har et barn som lider av schizofreni.

Så de fleste leger sier nå at det ikke var riktig å legge skylden på foreldrene. Som vi vet, sier Bibelen at foreldrene ikke skal irritere barna sine. (Kolosserne 3: 21, NW) Men selv om de gjør det, er det usannsynlig at dette alene vil forårsake at barna blir schizofrene. Faktorer som ligger langt utenfor foreldrenes kontroll, kommer inn i bildet.

Den genetiske faktor

Nick og Herbert (navnene er forandret) var eneggede tvillinger. Like etter at de var blitt født, ble de skilt. Nick vokste opp hos kjærlige fosterforeldre, mens Herbert vokste opp hos en apatisk bestemor. I ung alder begynte begge barna å vise symptomer på sinnssykdom. Nick stjal og satte fyr på ting. Herbert likte også å se at noe brant — og å torturere hunder. Etter hvert fikk begge fullt utviklet schizofreni, og begge havnet på psykiatriske sykehus.

Var dette bare en tilfeldighet? Eller overfører genene schizofreni? Man vet om 14 tvillinger som vokste opp i et annet hjem enn sine tvillingsøsken, og som fikk schizofreni. Ni av tvillingsøsknene fikk også sykdommen. Så arveanleggene spiller tydeligvis inn. Men når to schizofrene gifter seg med hverandre, er det bare 46 prosent sjanse for at barna deres også utvikler schizofreni. «Hvis schizofreni i virkeligheten var en følge av et dominant arveanlegg, skulle 75 prosent av barna få schizofreni,» ifølge boken Schizophrenia: The Epigenetic Puzzle.

Arv kan ikke være den eneste sykdomsfaktoren. Forfatterne av Mind, Mood, and Medicine antar: «Det er alminnelig kjent at psykiske opplevelser, for eksempel krigspåkjenninger, kan ha dyptgående virkninger på kroppens kjemiske, hormonelle og fysiologiske funksjoner. Når det gjelder psykiske lidelser, kan en psykisk opplevelse ofte være den fremskyndende faktor hos en mottagelig person.» Og hvor kommer arveanleggene inn i bildet? Dr. Wender og dr. Klein fortsetter: «Vårt helhetssyn er at genetiske faktorer kan gjøre en person mottagelig for bestemte former for psykiske opplevelser.» Så selv om selve sykdommen schizofreni kanskje ikke er arvelig, kan det godt være at mottageligheten for den er det.

Abnorm hjerne

Schizophrenia Bulletin kommer med enda en bit til puslespillet: «Det materialet som foreligger, tyder på at hjernen til schizofrene pasienter ofte inneholder abnormiteter.»

Dr. Arnold Scheibel hevder at i det hjerneområdet som kalles hippocampus, står nervecellene hos normale personer på linje «nesten som små soldater». Men i hjernen hos noen schizofrenipasienter «er nervecellene og deres prosesser helt i ulage». Han mener at det kan være årsaken til schizofrenipasientenes hallusinasjoner og vrangforestillinger. Hos andre schizofrene har man funnet at hulrommene i hjernen er større enn normalt. Det som er mest interessant, er at man har oppdaget at de sinnslidende kanskje har biokjemiske defekter i hjernen. (Se den neste artikkelen.)

Men hittil har man ikke funnet at en enkelt abnormitet i hjernen eller en enkelt biokjemisk defekt er felles for alle schizofrene. Mange leger tror derfor at det er godt mulig at schizofreni er «mange sykdommer med en hel del forskjellige årsaker». (Schizophrenia: Is There an Answer?) Et langsomtvirkende virus, vitaminmangel, stoffskifteforstyrrelser, matvareallergi — dette er bare noen få av de faktorene som en mener spiller inn.

Men selv om legevitenskapen ikke kjenner den nøyaktige årsaken til denne sykdommen og hvordan den virker, sier dr. E. Fuller Torrey: «Schizofreni er en hjernesykdom. Det vet vi nå med sikkerhet. Den er et vitenskapelig og biologisk faktum, like så sikkert som at sukkersyke, multippel sklerose og kreft er det.» Det er også mye som tyder på at depressive lidelser er knyttet til biologi.

Sinnslidelsene er derfor ikke så mystiske som før og har heller ikke samme stempel som før. Det er nå mulig å behandle dem.

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Sinnslidelser kan ha en rekke årsaker

Arveanlegg?

Miljøet?

Abnormiteter i hjernen?

Kjemiske defekter?

Kostholdet?