Kreft — hvordan er situasjonen?
Hensikten med denne artikkelserien om kreft er å hjelpe deg, leseren, til å få et realistisk syn på de fremskritt som har vært gjort innen kreftbehandlingen. I løpet av de siste tiårene har man fått bedre forståelse av noen av årsakene til kreft. Det blir gitt gode råd med hensyn til hvordan kreft kan forebygges. I dag er det også lettere å få stilt diagnosen på et tidlig tidspunkt og større sjanse for å bli helbredet. Det amerikanske helse- og sosialdepartementet oppsummerer det på denne måten:
«Gode nyheter: Ikke alle får kreft. To av tre amerikanere får aldri kreft. Bedre nyheter: Hvert år blir flere og flere kreftpasienter helbredet. De beste nyhetene: Hver dag kan du gjøre noe som bidrar til å beskytte deg mot kreft.»
VÅR hensikt er ikke å bagatellisere situasjonen. Bare for USAs vedkommende er det anslått at «58 millioner amerikanere som nå lever, med tiden vil få kreft». Forholdet er omtrent det samme i mange andre land. Det er derfor ingen grunn til å nære en falsk optimisme. Men optimisme grunnet på kjensgjerninger vil hjelpe alle til å se realistisk på situasjonen og ha et håp, og det vil også oppmuntre kreftpasienter til å kjempe mer effektivt.
Kan kreft helbredes?
Hvordan besvarer ekspertene dette spørsmålet? Legg merke til følgende:
«Kreft kan behandles med godt resultat. I mange tilfelle kan kreft helbredes fullstendig. Utallige personer som er blitt behandlet for kreft, har siden levd et langt og sunt liv uten noe tegn eller symptom på sykdommen. . . . Kreft lar seg avgjort helbrede.» — The Complete Medical Guide av dr. Benjamin F. Miller.
«Frykten for denne sykdommen har tilslørt det faktum at nesten halvparten av dem som har kreft, kan helbredes, og at de som ikke kan helbredes, kan leve et behagelig og rikt liv i mange år hvis de får den rette behandling.» — The Facts About Cancer av dr. Charles F. McKhann, professor i kirurgi ved Yale universitet.
«Noen kreftformer er det lett å helbrede, mens andre nesten alltid er uhelbredelige på det tidspunkt da diagnosen blir stilt. . . . Kreft i tre organer (lungene, brystet og tykktarmen) spiller for øyeblikket en viktig rolle, for halvparten av alle kreftdødsfall blant amerikanere skyldes nettopp kreft i disse organene.» — The Causes of Cancer av sir Richard Doll og Richard Peto, Oxford universitet, England.
Men det er én ting vi ikke må se bort fra. I sin bok Target: Cancer skriver Edward J. Sylvester: «Morderen er absolutt ikke tatt. De mest dødbringende kreftformene i USA — lungekreft, brystkreft etter overgangsalderen og kreft i tykktarmen med endetarmen — lar seg ikke helbrede noe mer nå enn for 30—40 år siden, . . . selv om de som får disse formene for kreft, i noen tilfelle lever lenger.»
Hvert år blir det brukt store pengebeløp på kreftforskning, men kreft er likevel en av de dødelige sykdommene som det har vært vanskeligst å få bukt med. Det ble imidlertid sagt noe positivt i forbindelse med de tre ovennevnte kreftformene — noen «lever lenger».
Er det helt tilfeldig hvem som får kreft, og hvem som ikke får det? Eller er det noe vi kan gjøre for ikke å få kreft? Har kostholdet og livsstilen noen betydning?
I de neste artiklene skal vi se på noen av de kjente årsakene til kreft og hva som blir gjort for å forebygge og helbrede sykdommen. Vi skal også få høre om hvordan en tidligere kreftpasient overvant sykdommen. I den siste artikkelen skal vi forklare hvorfor vi kan si at kreften om kort tid vil bli beseiret.