Vi betrakter verden
Varme fra jordens indre
Vitenskapsmenn fra forskningssentret i Los Alamos i New Mexico og det amerikanske energidepartementet melder at de har klart å hente nok anvendelig varme fire kilometer under jorden til å holde en by på 2000 innbyggere med elektrisitet. Teknologien går ut på å utvinne varme fra underjordiske bergarter ved å pumpe vann ned i ett borehull og så tilbake opp et annet. Vannet er da blitt oppvarmet og stiger opp som damp. Dampen kan drive turbiner som produserer elektrisitet. Det som skiller denne metoden ut fra konvensjonelle metoder, er at den ikke er avhengig av naturlig forekommende vannreservoarer under jorden for å frembringe geysirer eller varme kilder. Men den kan skaffe praktisk talt ubegrensede mengder varme fra de naturlig oppvarmede bergartene i jordens indre. Vitenskapsmenn fra Japan, Storbritannia og andre europeiske land håper at dette systemet kan bli et alternativ til kjernekraft og fossile brensler.
Aleneforeldrefamilier
Kvinner er familiens overhode i 80 prosent av alle aleneforeldrefamilier i Frankrike, viser en undersøkelse som er omtalt i Paris-avisen Le Monde. (Litt over seks prosent av alle franske familier er aleneforeldrefamilier.) Undersøkelsen viste at «noen kvinner lot seg skille for å oppnå ’frihet’, bare for å oppleve mye større materiell og følelsesmessig avhengighet, denne gang i forholdet til barna».
Kinas ettbarnspolitikk
I et forsøk på å bremse den raske befolkningstilveksten innførte Kina sin ettbarnspolitikk i 1979. Det ble også fastsatt kvoter for hvor mange barn som kunne fødes i hver kommune. Ifølge Qian Xinzhong, som leder statens familieplanleggingskommisjon, er over halvparten av befolkningen nå under 21 år. Ektepar som bare får ett barn, får større boliger og høyere pensjon foruten gratis legehjelp, og deres barn kommer først når det gjelder skoleplass og senere arbeid. Politikken har imidlertid skapt grobunn for visse problemer. Som følge av at all oppmerksomhet blir rettet mot ett barn, har programmet frembrakt barn som er «nytelsessyke, selviske, innadvendte, lite interessert i andre og ute av stand til å klare seg selv,» sier dr. Yan Chun ved Peking barnesykehus. Mange av barna er også sterkt overvektige.
Brutalitet på TV
Undervisningsdepartementet i Bayern har analysert hele programmet ved de to største TV-kanalene i Vest-Tyskland i en uke og har merket seg «alarmerende tendenser». Brutale scener inntraff gjennomsnittlig hvert åttende minutt, og programmene mellom kl. 17.00 og kl. 20.00 — da det er flest barn som ser på — hadde det høyeste aggressivitetsnivå. Myndighetene i Bayern kom med denne advarselen i avisen Frankenpost: «Foreldre og andre som har ansvaret for barn, bør beskytte barna mot ukontrollert TV-titting og mot brutale scener på skjermen. Det kan de gjøre ved å være omhyggelige med å velge ut programmer på forhånd og følge litt med i de filmene som blir sendt om ettermiddagen og tidlig på kvelden.»
De ønsker seg fred
Hva var sveitsernes høyeste ønske for menneskeheten for 1986? Demoscope, et sveitsisk meningsmålingsinstitutt, intervjuet 517 sveitsere og fant at 49 prosent ønsket verdensfred og at krigene og urosentrene skulle forsvinne, melder den sveitsiske avisen Basler Zeitung. Når det gjaldt dem selv, kom ønsket om et lykkelig familieliv først hos 37 prosent. Dernest håpet de å få leve i fred med sine naboer og omgivelsene. De unge oppgav imidlertid at suksess og karriere var det viktigste.
De brenner sitt siste halmstrå
Millioner av mennesker i den tredje verden mangler ved til brensel og bruker nå strå, rester etter avlingene og dyremøkk som brensel. Noen av dem passerer dermed «den siste vindingen nedover i en økonomisk spiral,» skriver det internasjonale presse- og informasjonsbyrået Earthscan, som har sitt sete i London. Hvorfor det? Bønder som er for fattige til at de kan kjøpe gjødning, brenner nå den eneste form for gjødning som de kan få gratis, dyremøkk, med den følge at de får dårligere avlinger. Og på steder hvor avskogingen allerede er et problem, blir det mer erosjon som følge av at de bruker stråene. Earthscan kommenterer: ’Fattige bønder brenner sitt siste halmstrå.’
Færre neshorn
Det svarte neshornet, som en gang var utbredt over størsteparten av Ekvatorial-Afrika, står i fare for å bli utryddet. I 1969 rapporterte zoologen A. K. K. Hillman at det var 15 000 svarte neshorn bare i Kenya. I dag er det bare 9000 igjen i hele Afrika. Hva er det som får folk til å drepe neshornene? Forfengelighet og feilaktige oppfatninger. «Over 50 prosent av dyrenes horn blir solgt til Nord-Yemen, hvor man lager håndtak til dolker av dem,» skriver Lucy Vigne i Earthscan Bulletin. Menn i Yemen betaler over 40 000 kroner for en dolk med neshornhåndtak. «Resten blir solgt til Øst-Asia til medisinsk bruk.» Pulverisert horn av neshorn blir regnet for å stimulere kjønnsdriften og kan selges for over 100 kroner pr. gram.
Narkotika og kriminalitet
U.S.News & World Report melder at amerikanske politimyndigheter nå har bevis for at «narkotika er den viktigste enkeltårsak til forbrytelser». En undersøkelse som ble foretatt av det amerikanske justisdepartementet, viste at to tredjedeler av alle forbrytere som ble arrestert i Washington, D.C., og New York, hadde spor av narkotika i kroppen. Det var dobbelt så mange som ekspertene hadde regnet med. Ifølge rapporten hadde de fleste brukt kokain.
Selvmord blant indianere
The Toronto Star gjengir statistikk som viser at selvmordsprosenten blant Canadas innfødte indianere er mye høyere enn prosenten for andre rasegrupper og etniske grupper i hele verden. Fra 1978 til 1982 var det 146 indianere i provinsen Alberta som begikk selvmord — det vil si 61 pr. 100 000 indianere eller nesten fire ganger så mange som blant provinsens befolkning for øvrig. Menno Boldt ved Lethbridge universitet sa: «Jeg har ennå til gode å se noen rasegruppe [som har en selvmordsprosent] i nærheten av indianernes.»
Nesten-ulykker med fly
De forente staters luftfartsverk opplyser at det siste år var 777 tilfelle av nesten-ulykker i luften. Det er 31,9 prosents økning fra 1984. I tillegg var det 24 nesten-ulykker på bakken. Ifølge luftfartsverket skyldtes en del av økningen at man tok i bruk en annen og bedre metode for å rapportere slike nesten-ulykker. En hendelse blir betraktet som en nesten-ulykke hvis luftfartøyer flyr nærmere hverandre enn 150 meter, eller hvis en pilot rapporterer en situasjon som en nesten-ulykke. Militære luftfartøyer eller privatfly var involvert i størstedelen av disse, nærmere bestemt 518. I 35 av tilfellene var rutefly innblandet, 205 tilfelle gjaldt et passasjerfly og et privatfly eller et militært luftfartøy, mens 19 av de registrerte hendelsene ikke var blitt klarlagt.
Mosjon og høy alder
Hvorfor reagerer de fleste eldre langsommere enn yngre mennesker? En gruppe forskere ved Texas universitet i Austin tror at dette skyldes forandringer i hjernens kjemi som fremkalles ved aldringen. Forsøk med rotter viste at rotter som daglig mosjonerer, reagerer raskere i høy alder enn rotter som ikke mosjonerer. «Et eldre menneske blir ikke yngre av å mosjonere,» sier dr. Richard E. Wilcox. «Men på grunn av den virkningen mosjon har på hjernens kjemi, kan det ha en sterkere positiv innvirkning på reaksjonsevnen enn det vi tidligere trodde var mulig.»
Selvmord blant tyskere
Det første europeiske symposium om selvmordskandidaters atferd ble nylig holdt i München. Det viste at de fleste av de 13 000 selvmord som blir registrert i Vest-Tyskland hvert år, blir begått av menn over 70 år. Professor H. J. Möller anslår at tallet på selvmordsforsøk er mellom 10 og 20 ganger høyere, ifølge den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Isolasjon og manglende evne til å løse problemer er høye risikofaktorer. Psykiaterne er foruroliget over vår tids tilbøyelighet til å godta den enkeltes rett til å ta sitt eget liv.
Redd skogene
Da det internasjonale år for skogenes bevarelse nærmet seg slutten i desember (1985), skrev UN Chronicle: «Hvert år går over 11 millioner hektar (et område større enn Østerrike) tropiske skoger tapt.» FN-organisasjonen FAO sier at «hvis avskogingen fortsetter i det nåværende tempo, kan store deler av verdens tropeskoger bli ødelagt». Med mindre avskogingen blir stanset og tendensen snudd, kan anslagsvis mellom 10 og 20 prosent av jordens plante- og dyreliv bli utslettet innen år 2000.