Vi betrakter verden
Overfylte byer
Befolkningsveksten i en rekke byer kan føre til alvorlige økonomiske og sosiale problemer som resulterer i politiske og miljømessige omveltninger, hevdet eksperter som i februar var samlet ved en FN-konferanse. FN regner med at Kairo innen år 2000 vil ha vokst fra ni millioner innbyggere til 13 millioner, Manila vil ha vokst fra 8,6 millioner til 11,1 millioner og Mexico by fra 19 millioner til 26 millioner. «Disse millionbyene er i ferd med å bli sosiale kruttønner — arnesteder for sosial revolusjon og indre strid og uro,» sa Werner Fornos ved Population Institute. Han uttalte seg slik i New York Times og sa at «problemene kommer med økende folketall, og derfor vil problemene vokse». Men det er ikke alle eksperter som mener at de voksende byene vil føre til katastrofe. «Det er et meget komplisert spørsmål — man kan ikke si noe generelt om stabiliteten i samfunnet,» sa Ellen Brennan, som arbeider med befolkningsspørsmål for FN.
Jakt fordømmes i Italia
De omkring 1,5 millioner jegerne i Italia er ikke særlig populære blant befolkningen, i henhold til en meningsmåling som ble offentliggjort i Roma-avisen La Repubblica. Målingen omfattet 1200 mennesker fra alle samfunnslag, og 62,5 prosent av de spurte mente at jakt ikke er noen sport, og de ville ha den avskaffet. Etter deres mening var en ekte sport en konfrontasjon mellom motstandere som stiller likt. «Italienerne tolererer ikke lenger jakt, jegere, deres organisasjoner, deres privilegier,» het det i meldingen.
Kroppens verdi
Det ble en gang sagt at menneskekroppen, målt etter verdien av dens kjemiske komponenter, hadde en verdi av 13 kroner. Det har endret seg drastisk. Nå sier man at menneskekroppen er verdt over 1 360 000 kroner, og verdien stiger stadig. Hva er det som har skjedd? «Vev blir nå samlet inn til transplantasjoner, forskning og diagnostiske og terapeutiske produkter,» sier The New York Times. «I 1985 var det innpå 8000 nyrer og 20 000 hornhinner som ble transplantert, og det foretas nå 1200 hjertetransplantasjoner i året.»
Bruk av kenguruhaler
Hvert år er det tusener av mennesker som får alvorlige kneskader ved bilulykker, fall på ski eller andre uhell i forbindelse med sport. Ofte er det nødvendig med operasjoner for å erstatte overrevne leddbånd eller ligamenter som ikke vil gro. Sener fra okser har vært mye brukt som erstatning for ødelagte ligamenter. Nå hevder imidlertid forskere i Sydney i Australia at sener fra kenguruhaler er «atskillig mer elastiske enn oksesener», og at de er «sterke nok til å motstå belastninger». Ifølge The Australian er det materiale til «40 menneskelige knær i hver kenguruhale». Så selv om enkelte betrakter kenguruhalesuppe som en delikatesse, kan det vel tenkes at det nå blir færre haler som går til suppe, og flere til kirurgisk bruk, om de nå viser seg å være brukbare ved operasjoner i kneet.
Lyd og diagnose
Ved Safdarjung-sykehuset i New Delhi kan legene nå diagnostisere benskader bare ved å bruke et stetoskop og en stemmegaffel, forteller London-avisen The Times. De bruker en rask, smertefri metode, som er basert på at lydbølger kan forplante seg gjennom benbygningen. Et brudd i lårbenet vil for eksempel hindre overføringen av lyd fra en stemmegaffel som man har slått på og presset mot kneskjellet. Når legen lytter i stetoskopet, som han plasserer over bekkenet, hører han bare en dump lyd eller ingen lyd i det hele tatt. Ved prøver på pasienter som hadde lårbensbrudd eller skinnebensbrudd, viste denne teknikken seg å være korrekt i 94 prosent av tilfellene, sammenlignet med 88 prosent ved de vanlige diagnostiske metodene.
Raseri i trafikken
En sjåfør i California lente seg ut av bilvinduet, rettet en 9 mm halvautomatisk pistol mot fem ungdommer og skjøt den ene av dem i benet, mens en annen ble dødelig såret. Årsaken? Tynnslitte nerver, ikke minst forårsaket av den tette trafikken, hevdet politiet. Myndighetene i Sør-California blir stadig mer bekymret over stygg oppførsel i trafikken, skriver The Herald, en avis i California. Under en krangel om en bulket støtfanger på en gate i Hollywood drog en mann et skytevåpen fram fra bagasjerommet og skjøt passasjerene i den andre bilen. En mann ble drept og en annen såret. Politiet forteller at det er småskader og ikke de store ulykker som fører til slagsmål i trafikken. Bilistene blir oppfordret til å «unngå krangel, spesielt i tette bilkøer, der nervene kan være på bristepunktet».
Vin av gummi
For vinskjønnere kan det vel virke nærmest sprøtt å lage vin av gummiavfall, men det er blitt gjort, og det sies at vinen smaker «omtrent som den japanske risvinen». Det var den kanadiske avisen The Globe and Mail som fortalte om en avtale som er undertegnet mellom Malaysias råd for forskning og utvikling av gummi og de japanske Rubber Co., Ltd., i Yokohama, og som går ut på at de skal «studere metoder for å få utnyttet avfallsstoffer fra gummifabrikkene sine til å lage alt fra vin til gjødningsstoffer». En viss kommersiell produksjon ventes i løpet av de neste to årene. De håper dette skal løse forurensningsproblemer og få vekk dårlig lukt som oppstår når avfallet sendes ut i elvene.
Verdensrekord med pi
Verdien av pi, forholdet mellom sirkelens omkrets og dens diameter, er nå blitt beregnet til et tall med 133 554 000 desimaler! Det er en økning på 100 000 000 desimaler over den forrige rekorden, som ble satt i september i fjor. Matematikerne vet jo at det er umulig å få uttrykt pi helt eksakt i desimaler, men forskerne har likevel forsøkt å finne fram til en mer presis verdi ved hjelp av datamaskiner. Den nye verdensrekordholderen, Yasumasa Kaneda ved Tokyo universitet, hadde også den gamle rekorden. Han brukte en superdatamaskin og brukte 37 timer på å sette den nye rekorden. Det gikk med 19 000 ark papir til å få skrevet ut det nye tallet. Hvorfor satte han i gang dette prosjektet? «Det er som å bestige et fjell,» sa Kaneda, «det ligger der som en utfordring.»
Hyperaktivitet og sukker
Mange har i årevis trodd at overdrevent sukkerforbruk kan føre til hyperaktivitet hos barn. Men er det slik? Ifølge en melding som stod i Massachusetts General Hospital Newsletter, ser medisinske forskere saken nå i et noe annet lys. I et prosjekt med barn som foreldrene mente viste «ugunstige atferdsreaksjoner» på grunn av sukker, kunne man etter en serie forsøk ikke registrere noen endringer i atferd. Tilsvarende prøver, som ble foretatt av andre barn, viste lignende resultater. «De få endringer som ble konstatert i aktiviteten, tyder snarere på nedsatt aktivitet etter bruk av sukker enn på økt aktivitet,» het det i bladet.