Elefantenes «hemmelige» kommunikasjon

ELEFANTENES evne til å finne hverandre raskt når de er flere kilometer fra hverandre, har forundret forskere i årevis. Nå ser det ut til at hemmeligheten til disse største nålevende landdyrene er blitt oppdaget — de bruker infralyd! Det er lyd med så lave frekvenser at den ikke kan oppfattes av mennesker.

Elefantene er de første landdyr man vet om, som holder kontakt med hverandre ved hjelp av infralyd, står det i et nummer av Focus, utgitt av World Wildlife Fund (Verdens Villmarksfond). Forskeren Katharine Payne ved Cornell universitet i USA oppdaget elefantens «hemmelige» kommunikasjon for omkring tre år siden mens hun studerte asiatiske elefanter i en dyrepark. Hun merket vibrasjoner rundt seg som minnet om de vibrasjonene som forårsakes av «den laveste orgelpipen». Senere viste opptak på en spesiell båndopptager at både de asiatiske og de afrikanske elefantene, som er større, utveksler en lang rekke infrasoniske låter. Ettersom lyder med lav frekvens forplanter seg over større områder enn lyder med høy frekvens, kan det være at oppdagelsen forklarer hvordan elefanter holder kontakt med hverandre og klarer å fungere som sammensveiste familiegrupper.

I en slik gruppe er det en gammel hunnelefant som gir ordrer. Søstrene og døtrene til denne matriarken hører respektfullt på henne. Men elefantunger vender av og til det døve øre til, uansett om lyden er infrasonisk eller ikke. Focus sier: «Selv når flokken vandrer, stanser hele familien opp hvis en elefantunge vil ta seg en lur, og venter med å gå videre til ungen våkner igjen.» Denne felles omtanken for de 90 kilo tunge ungene blir ikke delt av de voksne hannelefantene. De lever sitt eget liv. Men når de skal finne seg en make, virker det som om infralyd gir dem «en forbløffende evne til å finne hunner svært raskt over avstander på flere kilometer».

Ja, infrasonisk kommunikasjon er enda et eksempel på hvordan vi kan se Skaperens visdom i dyreriket. — Salme 104: 24.