1987 — de hjemløses år
NÅR natten faller på, er det tusenvis av mennesker i Bombay, São Paulo, Mexico by, New York og i en mengde andre byer som legger seg til å sove i store rør, under broer og på fortau. De kryper sammen i kartonger, strekker seg på krøllete aviser eller døser av på bar betong. Verdens 100 millioner hjemløse er «hjemme».
Det er dessuten ytterligere millioner som er «hjemløse» på en annen måte. De bor i ulovlige og stygge slumkvarterer hvor gjørmete veier er baderom og evinnelige gribber er renovasjonsarbeidere. Deres improviserte «hjem» er utette skur laget av sekkelerret, stråmatter, uthamrede oljefat, gjørme og steiner. Over halvparten av alle byboerne i den tredje verden lever under slike elendige forhold.
For å henlede verdens oppmerksomhet på den tilstand den hjemløse bybefolkning befinner seg i, og for å forbedre dens boforhold, har De forente nasjoner erklært 1987 som det internasjonale år for de hjemløse.
«Over hele verden må vi innse at vi ikke kan gå utenom dette problemet lenger,» sier Max van der Stoel, formann i det nederlandske utvalg for de hjemløses år. «Det er et av de alvorligste problemene i verden.» Og problemet blir større og større. Et rundskriv om de hjemløses år (NieuwsBrief voor het International Jaar van de Daklozen) anslår at ytterligere en milliard mennesker i løpet av de neste ti år eller så vil sette opp sine skur i de allerede svulmende slumstrøkene i byene, med den følge at befolkningen i mange byer i den tredje verden blir fordoblet!
Hva kan gjøres med problemet? Å fjerne slumbyene ville bare øke antall hjemløse. FN går derfor heller inn for forbedring av slumkvarterene, å sørge for at de får slike grunnleggende ting som sanitæranlegg. Og istedenfor å sende inn bulldosere — som ville etterlate pulveriserte skur og desperate mennesker — kunne myndighetene gi de hjemløse boligsikkerhet, kanskje i form av leiekontrakt. FN anbefaler videre at byutviklingsfondene blir økt drastisk, for som det stod i rundskrivet: «Hus, mat og klær hører med til de mest grunnleggende behov menneskene har.»
Ja, hus, mat og klær er virkelig grunnleggende behov. Og Gud oppfordrer oss til å gjøre gode gjerninger for å hjelpe dem som ikke har dette, særlig våre trosfeller. (1. Johannes 3: 17; Galaterne 6: 10) Guds Ord hjelper oss ikke desto mindre til å ha et realistisk syn på menneskehetens problemer. Kong Salomo sa: «Det som er kroket, kan ikke rettes.» (Forkynneren 1: 15) Så selv om slike tiltak som det internasjonale år for de hjemløse utvilsomt er velmenende, kan de ikke fullt ut løse menneskenes problemer.
Betyr dette at de hjemløse ikke har noe håp? Tvert imot! I det sjette århundre før Kristus forutsa Jehova Gud et «boligprosjekt» som skulle gjennomføres i Juda — et land som først skulle være ’ørken, hvor ingen kunne bo’, i 70 år. (Jeremia 9: 11; 29: 4, 5, 10; 32: 43) De som er hjemløse i dag, kan likeledes være sikre på at Jehova vil sørge for at menneskene overalt på jorden vil få sine behov dekket. (Jesaja 65: 21) Det er derfor en stor trøst å vite at de hjemløses år om ikke lenge vil bli etterfulgt av et tusenårsrike som skal bringe virkelig fred og sikkerhet og gode boligforhold. — Åpenbaringen 20: 4; 21: 3, 4.