Vi betrakter verden
Tobakksforbruk blant barn
Forskere har lenge visst at mange elever i ungdomsskolen og i den videregående skole er avhengige av skrå- og snustobakk. Inntil nylig har det imidlertid ikke foreligget noen opplysninger om tobakksvanene til elever i barneskolen og i førskolen. En undersøkelse av 5000 barn som ble foretatt av det amerikanske senter for sykdomskontroll, har vist at barn helt ned i treårsalderen er avhengige av tobakksprodukter. En fant at 17 prosent av de fem år gamle pikene som ble testet, og ti prosent av guttene i samme aldersgruppe hadde brukt snus i et års tid eller lenger. Ifølge Health Letter, som blir utgitt i Washington, D.C., «har en omfattende reklame og distribusjon av gratis prøver gjort skrå- og snustobakk» tiltrekkende og tilgjengelig for unge brukere, hvorav mange ikke kan lese den advarselen som skal stå på emballasjen. Mindre barn er sannsynligvis blitt gjort kjent med slike produkter av venner, eldre søsken eller til og med av sine foreldre.
Arbeidsløse akademikere
«En universitetseksamen er ingen garanti for at en får arbeid.» Dette var den konklusjonen man kom til etter en undersøkelse som ble foretatt i forbindelse med noen studenter som ble uteksaminert fra over 15 universiteter i Ontario i Canada våren 1985. Det var 7,3 prosent av disse akademikerne som var uten arbeid, og det var stort sett den samme prosentdel som resten av arbeidsstyrken i provinsen. I aldersgruppen fra 20 til 24 år var akademikerne litt bedre stilt enn ikke-akademikere i den samme aldersgruppen, som hadde en arbeidsledighetsprosent på 10,6. Undersøkelsen viste også at en eksamen heller ikke er noen garanti for at man får lik lønn for likt arbeid.
Fjellgorillaer i fare
«Hvis vi ikke nå kommer fjellgorillaene til hjelp,» advarer WWF (Verdens Naturfond), «kan disse forsvarsløse skapningene faktisk bli utryddet i det selvsamme århundre som de ble oppdaget.» Hvorfor? Gruvearbeidere og tømmerhoggere, melder WWF, fortsetter å ødelegge den ugjennomtrengelige skogen i det sørvestlige Uganda, som er tilholdsstedet for nesten en tredjedel av alle fjellgorillaene i verden. Krypskyttere dreper dessuten voksne gorillaer for å forsyne svartebørsen med levende små unger «og groteske produkter i likhet med brevvekter av gorillahender». I løpet av de siste 20 årene har nesten halvparten av alle fjellgorillaene forsvunnet. I dag er det bare om lag 400 igjen av disse sky og godlynte afrikanske apene i villmarken.
Kostbart alkoholforbruk
Trass i at noen politikere mener at det å legge skatt på salget av alkoholholdige produkter gir en nettogevinst i statsinntektene, tyder de opplysninger som nå er tilgjengelige, på noe annet. Barbara Coultes ved Addiction Research Foundation i Toronto i Canada sier at i løpet av ett år «førte alkoholforbruket [i Canada] til en økning på to milliarder dollar i helsestellkostnader, . . . høynet sosiale velferdskostnader med 1,4 milliarder dollar [og] kostet ytterligere 652 millioner dollar til håndheving av lover». Det «reduserte produktiviteten på arbeidsplassene med anslagsvis 1,2 milliarder dollar» — en side ved kostnadene som en ikke bør overse. Blir alle disse kostnadene dekket av skatteinntektene på alkohol? Bare i provinsen Ontario oversteg kostnadene (1,6 milliarder dollar) inntektene (678 millioner dollar) med nesten én milliard dollar i et av de senere årene.
Det ble en løsning
Den årlige hovedrengjøring av Fødselskirken i Betlehem, som etter sigende står på det stedet hvor Jesus ble født, er endelig blitt utført på en fredelig måte. I tidligere år kom det til slagsmål og heftig krangel mellom de rivaliserende grupper av prester, ettersom retten til å foreta rengjøringen blir betraktet som et tegn på eiendomsretten. Hvordan ble det en løsning? Pressetjenesten for Kirkenes verdensråd melder: «Etter vanskelige forhandlinger med israelske embetsmenn som varte til sent på natt, ble de to hovedpartene i striden — den gresk-ortodokse kirke og den armenske kirke — enige om å la være å rengjøre en omstridt del høyt over inngangen til Fødselsgrotten.»
Navnevalg
En ny lov angående familienavn trådte i kraft i Finland i begynnelsen av 1986. En kvinne fikk da lov til å beholde sitt pikenavn når hun gifter seg, eller begge ektefellene kunne velge å bruke hustruens etternavn. Hva har dette ført til? Ifølge landets folkeregister valgte nesten 24 000 av de 26 000 par som ble vigd i fjor, den tradisjonelle måten ved å benytte ektemannens etternavn. I nesten 1950 ekteskap beholdt hver av ektefellene sitt eget etternavn. Bare 116 par valgte hustruens pikenavn som sitt felles etternavn.
Sur nedbør tiltar
En melding i The Toronto Star, som gjengir «nye data» fra det amerikanske miljøvernbyrå, sier at skadelig, sur nedbør brer seg lenger sørover i De forente stater. Den berører nå noen områder i Mississippi, Sør- og Nord-Carolina, Virginia, Georgia og Florida. «Det verste regnfallet, som kom over Sør-Carolina, var surere enn tomatjuice — 275 ganger surere enn normalt,» heter det i rapporten. Avisen meldte tidligere i år at den «sure nedbøren var så omfattende i . . . Florida at den fortærte lakken på BMW-bilene som ble losset på kaia i Jacksonville».
«Innvendig jogging»
«Munterhet og latter har innvirkning på det meste av kroppen,» hevder dr. William Fry, en autoritet når det gjelder latterfysiologi. Han sa til New York-avisen Daily News at den muskelaktivitet som finner sted når en ler, er den samme som finner sted når en mosjonerer. Fry kalte latter for «innvendig jogging» som er nyttig selv når den er uekte. Han forklarte at den får hjertet til å slå dobbelt så hurtig i mellom tre og fem minutter og styrker muskulaturen i brystet, halsen, ansiktet, skuldrene, magen og hodebunnen. Fry hevder at en hjertelig latter reduserer muskelspenningen og hjelper kroppen til å kvitte seg med større mengder av oppsamlet karbondioksid. Andre gagnlige bivirkninger skal være at den stimulerer nervesystemet, virker smertestillende som følge av en utsondring av endorfin (kroppens naturlige smertestillende stoff) og forbedrer de mentale prosesser. «Latter kan virkelig gi deg god mosjon,» sier Fry.
Er kaffen den skyldige?
Påstanden om at kaffedrikking øker risikoen for å få hjertesykdommer, blir dratt i tvil av dr. Katsuhiko Yano, som arbeider med et hjerteforskningsprogram i Honolulu. Undersøkelsen innbefattet et 15 års studium av 7194 japanske menn, hvorav 6055 var kaffedrikkere. Ifølge dr. Yano skulle økt kaffeforbruk ha økt risikoen for hjertesykdommer. Forskerne i dette programmet fant imidlertid at når andre risikofaktorer, for eksempel tobakksrøyking, ble tatt i betraktning, så forsvant tilknytningen mellom hjerteforstyrrelser og kaffeforbruk. Forskerne konkluderte med at hjertesykdommer blant noen av dem som er glad i kaffe, like gjerne kan være resultatet av deres tobakksforbruk som av deres kaffedrikking.
En eldgammel oppskrift
Den franske kjemikeren Joseph Davidovits hevder at han har funnet ut hvilke stoffer som ble brukt av de gamle egypterne i sammensetningen av en mørtel som har vart i flere tusen år, melder The Wall Street Journal. Bindeegenskapene i denne eldgamle sementen har holdt Egypts pyramider sammen, sier arkeologen Margie Morris. Til sammenligning kan vår tids sement fra Portland i høyden vare i 200 år. Margie Morris forklarer at ved å benytte en blanding av natron (natriumkarbonat) og kalk laget egypterne en kaustisk soda som de blandet med silikatmineraler som ble utvunnet i Sinai-ørkenen, og aluminiumrikt slam fra Nilen. Ved å tilføre andre stoffer, for eksempel arsenikkholdige mineraler, ble det laget en sement som festnet seg og holdt seg sammen ved hjelp av molekylære forbindelser på en måte som ligner den måten steiner blir til på i naturen. En moderne versjon av denne eldgamle sementen blir nå utviklet av et firma som mener at dens sammenbindende, holdbare egenskaper vil vise seg nyttige også i forbindelse med vår tids byggeprosjekter.