Krybbedød — spedbarnsforeldres store frykt
«Noe av det smerteligste og mest lammende som kan ramme et ungt par, er å miste et tilsynelatende friskt barn plutselig og uventet. I den vestlige verden er krybbedød ikke desto mindre den hyppigste dødsårsak hos spedbarn som dør etter sin første leveuke.» — Professor Bernard Knight, «Sudden Death in Infancy — The ’Cot Death’ Syndrome.»
KLOKKEN fire om morgenen den 22. desember 1984 tittet Ken Eberline innom soverommet for å se hvordan sju måneder gamle Katie hadde det. Lille Katie var Ken og Totties førstefødte og deres store stolthet og glede. Begge foreldrene var i begynnelsen av 30-årene. Barnet sov fredelig, og Ken forlot huset. Han hadde en lang kjøretur foran seg, for han skulle undervise ved et seminar i Cruces i New Mexico.
Tottie stod opp kl. 7.30 og gikk bort til barnesengen. Katie var merkelig stille. Moren studerte henne nærmere, tok på henne og ble øyeblikkelig klar over at det verste var skjedd. Katie var død. Hun var rammet av krybbedød eller plutselig, uventet spedbarnsdød. En tilsvarende uhyggelig opplevelse har tusenvis av familier hvert eneste år.
En forståelsesfull lege
Hvordan reagerte Tottie og Ken i denne situasjonen? Tottie sier til Våkn opp!: «Med det samme jeg forstod hva som hadde skjedd, ringte jeg SOS-telefonen. Ambulansefolkene og politiet kom like etterpå. De var alle sammen så vennlige og forståelsesfulle. Naturligvis begynte mange slags tanker straks å melde seg hos meg — hva hadde jeg gjort eller unnlatt å gjøre som kunne ha ført til dette?
Legen som undersøkte barnet, beroliget meg. Han fortalte at han selv hadde mistet et barn under lignende omstendigheter ni år tidligere. ’Det er ikke noe du kunne ha gjort for å forhindre det,’ sa han. ’Om du så hadde stått ved siden av sengen med et elektronisk varselapparat, kunne du ikke ha reddet henne. Du kan ikke forutsi det, og du kan ikke forhindre det. Det forekommer at alt bryter plutselig sammen, og foreløpig er det umulig å si hva årsaken er.’ Jeg er sikker på at hans ord sparte meg for å bli overveldet av skyldfølelse og selvbebreidelser.»
Hvordan klarte Ken og Tottie å bære det store tapet de hadde lidd? Det vil fremgå av en senere artikkel. Men det er flere spørsmål som trenger seg på hos alle spedbarnsforeldre. Hva kommer krybbedød av? Er det mulig å iaktta faresignaler på forhånd? Er det mulig å forebygge krybbedød?