Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g88 22.2. s. 7–9
  • Et likevektig syn på privatlivets fred

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Et likevektig syn på privatlivets fred
  • Våkn opp! – 1988
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Når vi kan ha behov for å være alene
  • Likevekt påkrevd
  • Viktig å respektere andres privatliv
  • Privatlivets fred i framtiden
  • Hva innebærer privatlivets fred?
    Våkn opp! – 1988
  • Hvorfor kan jeg ikke få ha litt privatliv?
    Våkn opp! – 1988
  • Hvordan kan jeg få være mer for meg selv?
    Våkn opp! – 1988
  • Er privatlivets fred truet?
    Våkn opp! – 1988
Se mer
Våkn opp! – 1988
g88 22.2. s. 7–9

Et likevektig syn på privatlivets fred

DET kan være mange og vidt forskjellige grunner til at folk ønsker å holde sine private affærer for seg selv. Noen av de unge holder seg kanskje for seg selv for å demonstrere sin uavhengighet. Noen hemmeligholder sine økonomiske forhold fordi visse sider ved dem ikke tåler dagens lys. Folk som det blir tatt AIDS-prøver av, går gjerne sterkt inn for at resultatene skal hemmeligholdes. Og mange ønsker å kunne trekke seg tilbake til privatlivets fred for å meditere uforstyrret av andre.

Når vi kan ha behov for å være alene

Mange setter pris på å få være alene av og til når de har det vanskelig. Yoko, en ung kvinne i Tokyo, sier at det som hjelper henne til å holde ut, er de ensomme stundene hun kan unne seg. Følgende er et eksempel på hennes problemer: En dag da slakteren leverte de varene hun hadde bestilt, var det hennes svigermor som tok imot dem, og hun kastet en hel høne i søppelbøtten bare for å stille Yoko i et dårlig lys. Den slags episoder forekommer til stadighet, og Yoko setter derfor umåtelig stor pris på de stundene hun kan ha helt for seg selv.

Det at vi tenker nøye igjennom en sak når vi er alene, kan hjelpe oss til å treffe en riktig beslutning. Bibelen gir oss et godt råd: «Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille!» (Salme 4: 5, oversettelsen av 1930) Salmisten sier videre: «Også om natten får jeg rettledning i mitt indre.» (Salme 16: 7) Han ble rettledet av sine innerste følelser når han grunnet over sine problemer.

Jesus Kristus, kristendommens grunnlegger, satte stor pris på privatlivets fred. Da han fikk vite at hans slektning døperen Johannes var blitt halshogd, «drog han derfra i båt over til et ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv». (Matteus 14: 13) Også natten før han døde, tok han seg tid til å være alene og be. (Matteus 26: 36—47) Tidligere hadde han sagt til sine disipler: «Når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte.» — Matteus 6: 6.

Likevekt påkrevd

Vi har altså et visst behov for å være alene, men det kan føre til problemer å insistere altfor sterkt på sin rett til å få være i fred. Oppslagsverket The Encyclopedia Americana sier: «Både for mye og for lite privat tilbaketrukkenhet kan skape alvorlige forstyrrelser med hensyn til ens personlige velvære.» På hvilken måte?

En huseier i Canada som ønsket å være mer usjenert, fikk satt opp et nesten to meter høyt gjerde rundt eiendommen sin i stedet for det 60 centimeter høye gjerdet som var der fra før av. Hva førte det til? Den gjensidige gode nabokontakten ble borte. I et annet og mer ekstremt tilfelle flyttet en familie ut i ødemarken for å komme bort fra alle andre mennesker. Foreldrene ordnet med at barna fikk korrespondanseundervisning. Men dessverre skilte foreldrene lag, og barna ble skadelidende. De stod dårlig rustet til å skaffe seg et levebrød.

Det er ikke forstandig å isolere seg fra andre frivillig. Menneskene har behov for kontakt med andre mennesker. Vi trenger alle den støtte og hjelp vi kan få av andre. Et av ordspråkene i Bibelen lyder slik: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspråkene 18: 1, NW.

Jesus viste en mønstergyldig likevekt i denne henseende. Etter at disiplene hans en tid hadde hatt det særlig strevsomt, var han klar over at de hadde behov for litt privatliv. Han sa derfor: «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt.» Men en mengde mennesker drog i forveien og ventet på dem da de kom fram. Hvordan reagerte Jesus da? «Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig.» Ja, Jesus prioriterte det å hjelpe folk. — Markus 6: 31—34.

Viktig å respektere andres privatliv

Vår interesse for andre bør ha sine grenser. Små bølgeskvulp på en strand er forfriskende, men en stormflo virker ødeleggende. Det er godt å vise interesse for andre, men den som er påtrengende og stikker nesen sin i andres saker, kan ødelegge et fredelig forhold. Bibelen gir dette kloke råd: «Sett sjelden foten i din venns hus, ellers blir han lei deg og legger deg for hat.» — Ordspråkene 25: 17.

Et vennlig besøk en gang iblant kan være som forfriskende småkrusninger, men en overdreven besøksiver kan føre til at folk bygger seg opp et mentalt stengsel for å verne seg mot det ustanselige rennet på døren. Ørkesløse og innholdsløse visitter kan ofte gi grobunn for sladder og rykter. Hvis du ønsker at andre skal respektere ditt privatliv, må du selv respektere andres privatliv og avstå fra å framsette det de kan oppfatte som pinlige personlige spørsmål, og fra å fare med sladder.

«Ingen av eder må lide som . . . en som blander seg i andres saker,» sier Bibelen advarende. (1. Peter 4:15, oversettelsen av 1930) En velutdannet kristen mann i det første århundre skrev om noen som hadde for vane å blande seg i andres saker: «Dessuten har de ikke noe å gjøre og venner seg til å springe omkring i husene. Ja, det er ikke nok med at de ingen ting gjør; de farer også med sladder og blander seg opp i ting som ikke angår dem, og snakker om slikt som ikke passer seg.» — 1. Timoteus 5: 13.

Privatlivets fred i framtiden

«Jeg foretrekker privatlivets tilbaketrukkenhet, gjerne i et bortgjemt hjørne for meg selv. Jeg ønsker å være glemt også av Gud,» skriver den britiske forfatteren Robert Browning. Men absolutt tilbaketrukkenhet er en umulighet. I Østen sier et gammelt ordtak: «Himmelen vet, jorden vet, jeg vet, og du vet.» Den kristne apostelen Paulus skrev: «Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.» — Hebreerne 4: 13.

Å være glemt av Gud er ikke noe å trakte etter. La oss heller glede oss over at vår kjærlige Skaper er interessert i oss! Han er kilden til vårt liv, og hvis vi ble glemt av ham, ville vi til slutt miste livet for godt. (Salme 36: 10; 73: 27, 28) Men Jehovas interesse for oss er ikke påtrengende. Han overvåker ikke alle våre bevegelser for å finne feil hos oss. «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham,» sier Guds Ord. — Salme 103: 10, 13.

Det gleder oss når familie og venner viser oss en lignende kjærlighet og omtanke og samtidig lar oss få være i fred i rimelig utstrekning. Ja, det er godt å kunne nyte privatlivets fred i rimelig grad.

Under Guds lovte rike med Jesus Kristus som konge skal alle mennesker bry seg om hverandre. (Daniel 2: 44; Åpenbaringen 21: 4) Men samtidig vil folk være klar over at andre av og til trenger fred og ro for å studere, meditere og be. Det som profeten Mika forutsa, vil da bli oppfylt fullt ut: «Alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For Herren, Allhærs Gud, har talt.» — Mika 4: 4.

[Bilde på side 8]

’Ingen av dere må lide som en som blander seg i andres saker’

[Bilde på side 9]

Alle vil snart kunne nyte privatlivets fred i rimelig grad

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del