De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få være mer for meg selv?

«Mor!» utbryter du, idet du skynder deg å ta på en morgenkåpe. «Jeg har sagt hundre ganger at du må banke på døren først!» Men mor ser ut til å synes at din forlegenhet er komisk. Og for å gjøre det enda verre har hun igjen snust omkring i kommodeskuffene dine under påskudd av at hun skulle «ordne litt opp i dem for deg». Så har vi søsteren din som tror hun har ubestridelig rett til å låne alt du eier — med eller uten tillatelse.

’Er det ingen som respekterer mitt privatliv?’ tenker du.

DET er ikke noe som er så irriterende som at andre ikke kan la en ha litt privatliv. Du setter sikkert ikke spørsmålstegn ved at foreldrene dine har rett til å føre tilsyn med deg. Men må de virkelig stikke nesen i alt du foretar deg? Og selv om du ikke har noe imot å dele rom med en bror eller en søster, synes du at du må kunne få ha rommet for deg selv av og til.

Bildet er heldigvis ikke fullt så mørkt som det kan se ut til. Hvis du er litt oppfinnsom, kan du selv gjøre mye for å få være litt for deg selv.

Er foreldrene dine interessert i deg eller bare nysgjerrige?

Foreldre har rett til å vite hva barna foretar seg. De vil at du skal «flykte fra ungdommens lyster» og bli spart for å komme i ulykke. (2. Timoteus 2: 22) De ser hvordan løse seksuelle forbindelser og narkotikamisbruk har ødelagt andre unges liv, og de ønsker noe som er bedre for deg.

Derfor er det helt naturlig at de er opptatt av hvordan du oppfører deg når du ikke er sammen med dem. Når din far eller din mor sjekker rommet ditt eller tar en kikk i dagboken din, er ikke dette bare av ren og skjær nysgjerrighet, men det er sannsynligvis et uttrykk for ekte kjærlighet og omtanke. Da en pike skrev til en spaltist og beklaget seg over at moren krevde at døren skulle stå åpen til rommet hennes når hun var alene sammen med en gutt, svarte spaltisten: «Vær glad for at din ’nysgjerrige’ mor er såpass interessert i deg at hun gjør det som en mor bør gjøre — begrense de fristelser som alle normale barn før eller siden støter på.»

Hvor tåpelig det er å bedra

Men hvordan bør du reagere hvis foreldrene dine pålegger deg noe som du synes er en urimelig begrensning av ditt privatliv? Skribenten Andrea Eagan sier: «Det er ikke særlig lurt å skrike til din mor fordi du føler at hun er urimelig. Du liker sannsynligvis ikke at noen skriker til deg, og det gjør heller ikke din mor.»

Det samme kan sies om det å ’gå krokveier’ eller gripe til løgn. «En falsk mann [den som går krokveier, NW] er en vederstyggelighet for Herren.» (Ordspråkene 3: 32, EN) Dessuten faller det ofte tilbake på en selv hvis en går krokveier. En ung pike som ikke fikk lov av foreldrene sine til å innlede et romantisk forhold til en gutt i tenårene, forsøkte å korrespondere med ham i hemmelighet. Hun brukte en venninnes hjem som postadresse. Lite ante hun at venninnens foreldre saumfarte datterens post.

Forfatterne Diana Shaw og Caroline Franklin Berry kommer med et fornuftig råd i sin bok Options: «Å lyve [for foreldrene dine] når du vil at de skal stole på deg, er like dumt som å stjele for å bevise hvor ærlig du er. Når de avslører deg, vil de sannsynligvis slå hardere ned på deg, nettopp fordi du lyver.»

’Gi dem ditt hjerte’

«Min sønn, gi meg ditt hjerte,» sa vismannen i Ordspråkene 23: 26. Det er ingen tvil om at foreldrene dine også setter pris på at du er ærlig og kommuniserer med dem på en rolig måte. Hvis du har behov for å være alene når du skal studere eller ganske enkelt slappe av, bør du ikke jamre eller gråte. Hjelp foreldrene dine til å forstå hvor viktig det er for deg å få være litt for deg selv. Du kan gjøre dem mindre engstelige ved å forklare nøyaktig hva du har tenkt å bruke tiden til. Når de vet at du også bruker tiden til meningsfylte gjøremål, for eksempel til å gjøre lekser, å gjøre rent på rommet eller å meditere, har de lettere for å se på dette som vel anvendt tid.

Det å ’gi sitt hjerte’ til sine foreldre innbefatter å snakke åpent med dem om problemer og om ting du er opptatt av. Hvis du gjør det fra tid til annen, vil de være mindre tilbøyelige til å tro at du skjuler noe for dem. De vil være mer tilbøyelige til å la deg få være mer i fred. Hvis foreldrene dine vet at du har en rett oppførsel, er det naturligvis noe som bidrar til at de stoler på deg. «Gutten [eller piken] viser alt ved sin ferd om hans [eller hennes] liv blir rent og rett.» — Ordspråkene 20: 11.

Det å ’gi sitt hjerte’ til dem betyr dessuten at du gjør tingene på deres måte. Hender det for eksempel at din mor helt uventet inspiserer rommet ditt — og deretter lekser opp for deg om nødvendigheten av å ha det rent og pent? Boken The Private Life of the American Teenager sier: «Mange foreldre lar ikke barna få være i fred på rommet sitt med mindre rommet er gjort rent.» Det kan nok tenkes at du foretrekker at rommet ditt ser bebodd ut, framfor å ha det like «sterilt» som din mor ønsker. Men er det ikke vel verdt å gjøre tingene på din mors måte hvis det betyr at du får mer privatliv?

Når du må dele rom

Det at du må dele rom med en bror eller en søster, kan gjøre det vanskelig å få ha et visst mål av privatliv. Situasjonen kan være spesielt vanskelig hvis du må dele rom med en ny bror eller søster i en stefamilie. Men Bibelen sier til de kristne: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.» (Filipperne 2: 3, 4) Ja, de kristne bør være «rede til å dele med andre». — 1. Timoteus 6: 18, Nytt Liv.

Så i stedet for å slåss bør du forsøke å snakke med søsken som du deler rom med. Kanskje dere kan lage en plan for når hver av dere lar den andre få være alene på rommet. Gjør det klart hva den andre kan bruke eller låne, og hva som er «forbudt område». En liten ominnredning (kanskje ved å sette opp noe som deler rommet) kan gi dere mer plass eller i det minste en følelse av å ha mer privatliv. Mange ungdommer synes også at det å stå tidlig opp gir dem mulighet til å studere, holde på med en hobby eller til og med mosjonere for sin egen fornøyelses skyld!

Anvend den gylne regel

Nøkkelen til å få være mer for seg selv ligger i å vise hensyn. Bibelen sier: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Når vi tar hensyn til andres privatliv, er det høyst sannsynlig at andre tar hensyn til vårt privatliv.

Så hvis døren til dine foreldres rom er lukket, bør du banke på før du går inn; kanskje de vil gjøre det samme når det gjelder deg. Hvis din søster vil studere eller meditere, kan du spille musikk en annen kveld hvis du vil at hun skal vise samme omtanke overfor deg en annen gang. Tar du det ille opp om noen kikker i dagboken din? Da bør du også respektere andre familiemedlemmers personlige eiendeler. «Jo mer du gjør deg fortjent til at familien viser deg tillit, desto mer privatliv vil du få,» skriver bladet Seventeen.

Bruk tiden til noe konstruktivt

Men hvordan vil du bruke den tiden du får være for deg selv? Hvorfor ikke bestemme deg for å gjøre god bruk av den? Det er mange konstruktive ting du kan gjøre. Det at du får være alene, kan gi deg muligheten til å tilegne deg nye ferdigheter, for eksempel å spille et musikkinstrument eller å lære et nytt språk. For 18-årige Lynn betyr privatliv å «kunne gjøre seg opp tanker og meninger om noe eller å kunne treffe avgjørelser uten at andre forsøker å gjøre det for meg». Paula, som er 20 år, sier at «privatliv også betyr at en har tid og anledning til å gjøre ting alene, for eksempel å meditere og be til Jehova uten å bli forstyrret».

Tenk over Jesu Kristi eksempel. Han var lærer og en offentlig person som stod fram for store folkemasser hver dag. Men han visste hvordan han skulle bruke den tiden han hadde for seg selv, på en produktiv måte. I Markus 1: 35 leser vi: «Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der.» Det at Jesus bad privat, styrket ham i troen og forberedte ham på de prøvelsene han stod overfor. Vår tro på Gud og vår takknemlighet for hans kjærlighet til oss kan på samme måte styrke oss hvis vi prøver å finne tid til å meditere og be.

Ja, mulighetene er mange. Hvis du anstrenger deg, er villig til å kommunisere og tar oppriktig hensyn til andre, kan du ganske sikkert oppnå så mye privatliv du måtte ha behov for.

[Uthevet tekst på side 20]

Du oppnår lite ved å rope og skrike. Du kan hjelpe foreldrene dine til å forstå hvordan du føler det, ved å snakke rolig med dem

[Bilder på side 21]

Én måte du kan få mer privatliv på, er å ominnrede rommet ditt ved å sette opp noe som deler det