De unge spør . . .

Hvorfor kan jeg ikke få ha litt privatliv?

Kjære Selskapet Vakttårnet!

Jeg er 12 år. Hvorfor kan jeg ikke få ha litt privatliv? Foreldrene mine stoler ikke nok på meg, så jeg får ikke lov til å ha min egen TV på rommet. Jeg vet at de er bekymret, men dette er helt sprøtt!

[Undertegnet] Keith

TENÅRINGER føler ofte at de ikke har noe privatliv. Når 15 år gamle Heather får post fra vennene sine, eller når de ringer til henne, har moren hennes en irriterende måte å spørre henne ut på. Hun vil vite hva de skriver, og hva de snakker om. Selv om Heather ganske enkelt vil være litt alene på rommet sitt, kan moren lure på hvorfor hun vil det.

Tolv år gamle Alison har et annet problem. «Foreldrene mine lar meg nok få ha litt privatliv, men det gjør ikke søsteren min. Vi deler rom. Av og til kommer jeg tidlig hjem og begynner å gjøre lekser, og så snart hun kommer inn, begynner hun å fortelle om hva som har skjedd på skolen . . . Så om kvelden, mens jeg fremdeles gjør lekser, kommer søsteren og broren min busende inn på rommet. De roter, og det er jeg som må rydde opp.» — Boken Listen to Us!, utgitt av Dorriet Kavanaugh.

Privatliv betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, og de enkeltes behov varierer. Noen har trang til å ha litt tid for seg selv til å slappe av. Andre vil bare bestemme over tiden sin og sine personlige eiendeler. Andre igjen ønsker å være i fred for nysgjerrige søsken og skolekamerater og for foreldre som de mener er altfor interessert i det de holder på med.

Hva med deg? Føler du av og til behov for litt «avstand» eller litt mer privatliv? Det er ikke uvanlig hvis du gjør det. Forfatterne av en håndbok for tenåringsforeldre sier: «Tenåringer ønsker og har behov for privatliv.» (The Healthy Adolescent: A Parents’ Manual) Men hvorfor er det så viktig for de unge å ha litt privatliv? Og hvorfor er det ofte så vanskelig å få det til?

Behovet for å ha litt privatliv

Behovet for å ha litt privatliv er spesielt sterkt når du er tenåring. Du holder på å bli voksen, og derfor er det bare naturlig at du ønsker et visst mål av uavhengighet av foreldrene dine. Ifølge forskerne Jane Norman og Myron W. Harris er det at tenåringer krever privatliv, en måte å ’skape en følelsesmessig avstand mellom dem selv og andre familiemedlemmer’ på.

Mange grunnleggende menneskelige behov blir dekket når man får være litt for seg selv. Ifølge sosiologen Albert Mehrabian kan det å ha en liten stund for seg selv tjene som en beskyttelse mot dagliglivets press. Mehrabian sier at «for lite tid alene i grunnen er stressende. Du blir oftere syk, du blir lettere utsatt for ulykker, du blir irritabel — du kommer ikke overens med folk — og hvis situasjonen vedvarer, blir du nedtrykt».

Ja, selv Guds Sønn sa en gang til disiplene: «’Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!’ For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise.» (Markus 6: 31) Ved den anledningen var det å være litt for seg selv akkurat det de hadde behov for. De var selvfølgelig voksne. Men mange ungdommer kan føle et lignende behov. Ta for eksempel Erika. Når hun er opprørt, synes hun det er best å unngå mennesker. «De gjør meg frustrert,» forteller hun. «Det er naturlig å ønske å være alene en stund. Du er nødt til å få litt tid for deg selv, ellers blir du anspent eller nedtrykt.»

Undersøkelser viser at det er gagnlig å tilbringe litt tid for seg selv. Boken Being Adolescent sier: «Folk har behov for å være alene for å utvikle sin personlighet.» Den legger til at «forutsatt at ensomheten begrenser seg, gjør andres fravær det mulig for oss å få orden i tankene og konsentrere oss bedre». Forfatteren studerte 75 tenåringer og kom til at deres ’psykologiske tilstand’ bedret seg etter at de hadde vært en stund for seg selv. «Foruten at de er kvikkere, sier tenåringer at de er betydelig gladere og sterkere like etter at de har vært for seg selv en stund.»

Det er interessant å lese i Bibelen om patriarken Isak: «Da det led mot kveld, gikk Isak ute på marken for å meditere.» (1. Mosebok 24: 63, NW) Han skulle snart bli pålagt et tungt ansvar. Slike stunder som Isak hadde for seg selv, hjalp ham uten tvil til å få orden i tankene sine og til å slappe av.

Hvorfor det er så vanskelig å få litt privatliv

Et amerikansk tidsskrift (American Health: Fitness of Body and Mind) skriver om den slutning dr. Lawrence Fisher, en professor i psykiatri, er kommet til: «Tenåringer er følelsesmessig og fysisk sunnere og friskere hvis deres privatliv blir tilstrekkelig respektert.» Hvorfor er det da ofte så vanskelig å få litt privatliv når du er ung?

Du er kanskje enig med forfatterne av The Healthy Adolescent: A Parents’ Manual, som sier: «Det er viktig for [tenåringer] å få ha . . . tankene sine, brevene sine, telefonsamtalene sine og dagbøkene sine for seg selv.» Men foreldrene dine kan være av en annen oppfatning og mene at de bør få vite om alt som skjer i livet ditt.

Det kan være at foreldrene dine til og med forstyrrer deg når du er alene, fordi de er bekymret eller mistenksomme fordi du er så mye på rommet ditt med døren lukket. Eller det kan være at de i likhet med Keiths foreldre, som ble nevnt i begynnelsen, ønsker å kontrollere nøye hva du ser på TV, eller hvilke filmer du ser. Av og til kan det at foreldre bryr seg, virke urimelig på noen unge. En 16 år gammel jente klaget til en spaltist i en avis: «Når jeg har en gutt på besøk, synes mor det er forferdelig hvis vi lukker døren mens vi er på rommet mitt. Hun roper alltid høyt: ’La den døren stå åpen!’ Det gjør meg forlegen . . . Vi gjør ikke noe galt.» Likevel har moren rett. Det er riktig å la døren stå åpen, og det er en god beskyttelse mot å bli fristet til å gjøre noe galt.

De omstendighetene du lever under, kan også begrense ditt privatliv. I mange land må familier bo tett sammen på ett rom. Selv i rike land er det mange familier som ikke har råd til å skaffe hvert barn eget rom. Dette kan legge grunnlaget for utallige kamper om plassen. «Nå har jeg ikke engang mitt eget rom lenger,» sier en ung jente som plutselig befant seg i en familie med fire barn etter at moren hennes giftet seg igjen. «Jeg må dele alt.»

Rettigheter kontra plikter

Nysgjerrige foreldre, søsken og stesøsken og begrenset plass kan virkelig være irritasjonsmomenter for en tenåring som ganske enkelt ønsker å ha litt privatliv. Men mer viktig enn personlige «rettigheter» er gudgitte plikter og ansvar.

Foreldre har for eksempel fått påbud om å lære opp barna sine. (Ordspråkene 22: 6) Av og til innebærer dette at de begrenser ditt privatliv. De vet av erfaring at det kan være usunt å være for mye alene. Det kan føre til at en ungdom blir sløv, nedtrykt eller selvopptatt. Som Ordspråkene 18: 1 (NW) sier: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel.» De vet også at «dumhet hører unggutten [eller ungpiken] til». En ungdom «som får gjøre som han vil», uten å ha noen rettesnor eller noen hemmende bånd, kan derfor lett skade seg selv i fysisk, følelsesmessig og åndelig henseende. (Ordspråkene 22: 15; 29: 15) Så det er derfor ikke rart at foreldrene dine ser det som en plikt å kontrollere hva du holder på med.

Du har også en hellig plikt. «Du skal hedre din far og din mor.» (Efeserne 6: 2) Det betyr at du ikke må gjøre opprør eller gå imot dine foreldres ønsker, men samarbeide med dem som best du kan. Men hva hvis de legger bånd på deg som du synes er urimelige? Det at du er åpen, ærlig og fullstendig pålitelig, vil sannsynligvis føre til at foreldrene dine løsner på disse båndene. Det er på samme måte med problemer som oppstår som følge av at du må dele rom med søsken — du kan treffe fornuftige tiltak for å forbedre situasjonen. En senere artikkel vil drøfte noen av disse punktene.

I mellomtiden bør du gjøre det beste ut av din situasjon. Millioner av ungdommer har et begrenset privatliv. Forsøk å se humoristisk på din situasjon og prøv å la være å bli frustrert eller irritert. Det ville bare gjøre en vanskelig situasjon verre. Og husk at det at du har kjærlige foreldre som bryr seg om deg og kontrollerer din frihet, er en beskyttelse og en velsignelse. Vær takknemlig for det.

[Bilde på side 26]

Det er ofte vanskelig å ha litt privatliv når du deler rom med en bror eller søster