De hjemløse — hvor alvorlig er problemet?

RUNDT om i verden bor millioner av mennesker i det vi vanligvis kaller slumkvarterer. En publikasjon som FN har utgitt, Building for the Homeless, opplyser at i utviklingsland bor «inntil 50 prosent — og i enkelte byer nærmere 80 prosent — av befolkningen i slumstrøk og okkuperte områder» uten tilstrekkelige vannforsyninger og sanitærinstallasjoner, med dårlig belysning og mangel på søppeltømming. Hvordan er det å bo slik? Våkn opp!s medarbeidere kan fortelle følgende etter å ha vært på noen av disse stedene.

Bombay, India — Den stekende sommervarmen i Bombay sentrum er kvelende. En mann, en kvinne og et spedbarn ligger og sover på fortauet under et viltvoksende banyantre. Noe tynt sengetøy, noen kokeredskaper og asken fra et lite bål viser at de har okkupert denne flekken og gjort den til sitt midlertidige hjem. De har ikke noe annet sted å være. Forretningsfolk og mennesker som er ute og handler, går forbi uten tilsynelatende å legge merke til familien. Det finnes jo titusener av dem i byen. I et land hvor den anslåtte boligmangelen er på 24,7 millioner boliger, er mennesker uten hjem et vanlig syn.

Primitive telt har skutt opp som paddehatter på ubebodde områder i nærheten og langs landeveier og jernbaneskinner. Brukte sekker og gamle filler blir anvendt for å gi husly til utallige mennesker som kalles okkupanter. Dersom myndighetene ikke fjerner disse teltene, dukker det opp trange skur uten vinduer, bygd av kasserte materialer. De som bor der, er på daglig leting etter vann. Jernbaneskinner og søppelfyllinger brukes som toaletter. De «permanente» bygningene i etablerte slumstrøk er nesten misunnelsesverdige i forhold, ettersom det i det minste finnes noen få vannkraner og latriner der.

Johannesburg, Sør-Afrika — For de hvite i Sør-Afrika er det ikke noe stort problem å skaffe seg et sted å bo, forutsatt at de kan betale de stadig økende kostnadene. Men ifølge regjeringens offisielle årbok South Africa 1986 «har arbeidet med å skaffe de svarte boliger, særlig i byene, hopet seg kraftig opp i det siste». Ettersom tusenvis av familier står på venteliste for å få en bolig, må av og til tre familier dele en bolig på fire rom eller en familie på tre eller fire må bo på ett rom. Når en sønn gifter seg, blir han skrevet på ventelisten, og han håper at det kanskje blir noe ledig om to—tre år. I mellomtiden må de nygifte dele rom med foreldrene eller bygge et lite skur av bølgeblikk i bakgården — hvis de har en bakgård.

I enkelte områder bygger boligeiere slike skur og leier dem ut til ublu priser. Myndighetene tillater det fordi de ikke kan dekke behovet for boliger. Dette skaper slumområder, og det fører med seg kriminalitet og sykdommer. I radioen ble det sagt at 136 av 1000 spedbarn dør fordi de blir født i slike uhygieniske omgivelser — uten rennende vann og kanskje med bare ett toalett som fire—fem familier må dele. Større barn blir også berørt. De lærer å stjele og bruke narkotika i ung alder. Det er også vanlig at ungdommen drikker alkohol.

Shanghai, Kina — Det er en enorm utfordring å skaffe boliger til de mer enn 12 millioner menneskene som bor i den folkerikeste byen i det folkerikeste landet i verden. Selv om regjeringen gjør alt den kan for å bygge nye boligbygg, bor fremdeles de fleste av innbyggerne i små boliger som ble bygd i 1930- og 1940-årene, og som ser ut som leketøyshus. Disse boligene er presset sammen i store bykvarterer, og den eneste veien inn til dem er gjennom trange smug. Mange av disse boligene er uten rennende vann, kjøkken innendørs eller toalett, og de er ikke oppvarmet selv om det kan bli kuldegrader om vinteren. Større bygninger i områder som tidligere var franske eller britiske, er vanligvis delt opp slik at hver familie har ett rom og deler kjøkken og bad. Det bor ofte tre generasjoner på et slikt rom.

Bedre boliger for folket er høyt prioritert blant byens myndigheter. Det er anslått at hver person på det nåværende tidspunkt bare har mellom 4 og 5,4 kvadratmeter livsrom. Dette er mindre enn landets målsetting, som går ut på at det skal være 5,9 kvadratmeter pr. person. Rapporter viser at det ble bygd 6000 nye leiligheter i Shanghai i 1985, og i 1986 ble det brukt omkring 895 millioner kroner til husbygging. Men likevel står over 100 000 mennesker på den offisielle ventelisten for nye boliger, og det er umulig å si hvor mange andre som ser etter et sted som de kan kalle sitt eget.

São Paulo, Brasil — Brakkebyer har skutt opp overalt i denne byen. I sin fortvilelse trenger hjemløse seg inn på privat eiendom og ubebodde områder og setter opp skrøpelige blikkhytter og skur, av og til rett ved siden av vakre hus og moderne boligblokker. Mange tradisjonelle familieboliger er blitt omgjort til provisoriske ettroms leiligheter, hvor ofte mer enn 50 personer deler ett toalett.

I april i fjor tok tingene en uhyggelig vending da militærpolitiet ble mobilisert for å kaste ut okkupanter i en forstad til São Paulo. Ifølge avisen O Estado de S. Paulo ble eldre mennesker slått, kvinner ble dratt ut etter håret, og småbarn ble slått ned. Mange fikk pustevansker fordi det ble kastet tåregassgranater inn i skurene deres.

Det er vanskelig å kunne forestille seg den fattigdom og fortvilelse og det savn mennesker lever under i slumstrøk, okkuperte områder og brakkebyer (eller hva en velger å kalle det), hvis en ikke har opplevd det selv. Dette er likevel den harde hverdag for millioner av mennesker.