Fra våre lesere

Sikker bilkjøring

Jeg må få rose deres artikkelserie om «Sikker bilkjøring». [8. januar 1988] Jeg ville satt pris på at dere hadde nevnt andre farer, for eksempel røyking når en kjører, og bruk av forskjellige narkotiske stoffer, særlig dem som finnes i noen medisiner som fås på resept, noe som alt sammen reduserer førerens herredømme over bilen. Det burde også klart vært gjort oppmerksom på andre forhold, for eksempel mangel på søvn, store måltider med eller uten mye å drikke, familiekrangler, filmer hvor bilene kjører svært fort, dårlig syn og mangel på mosjon.

R. G., Frankrike

Noen av de tingene som nevnes ovenfor, ble kommentert i artiklene, men de tåler gjentagelse. Sikker bilkjøring krever at føreren er helt våken for det som foregår på veien, slik at han kan reagere hurtig i en hvilken som helst situasjon. — Utgiverne.

Jeg var overrasket over at dere ikke anbefalte ’fastspenning’ i deres artikkel som oppmuntret til god, sikker bilkjøring. Det burde også være en god vane når en kjører bil. I deres artikkel «Hvorfor bruke bilbelte?» [22. november 1978] siterte dere en kanadisk rapport som konkluderte med at ’en bilfører med belte har ti ganger så stor sjanse for å overleve en kollisjon som en bilfører uten belte’, og en svensk rapport som konkluderte med at «personer med bilbelte pådrog seg halvparten så mange skader som personer uten bilbelte, uansett hastighet».

C. S., De forente stater

Vi er helt enig i at det er livsviktig å bruke bilbelte. Dette er påbudt ved lov i mange land og stater, og vi bør alle, uansett hvor vi er, være ansvarsfulle og bruke denne sikkerhetsforanstaltningen av respekt for den gave livet er. — Utgiverne.

Frigjøringsteologien

I deres nummer om «Frigjøringsteologien» [8. november 1987] brukte dere en illustrasjon som vanærer den katolske kirke, og jeg følte meg støtt over å se to maskingeværer stilt opp som et kors. Dette vanærer det korset som vår Frelser, Jesus Kristus, ble korsfestet på.

J. V., De forente stater

Denne fremstillingen av skytevåpen oppstilt som et kors er et slående symbol på den ytterste konsekvens av frigjøringsteologien, som hevder at det som en siste utvei for å frigjøre de undertrykte er kristent å bruke vold. Det er de som forsvarer væpnet vold i Kristi navn, som vanærer Kristus; vi gjør det ikke, selv om vi bruker dette symbolet. De metodene som benyttes av frigjøringsteologien, er stikk i strid med det Jesus lærte. Han sa: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» (Johannes 18: 36) Han lærte sine etterfølgere: «Den som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matteus 26: 52) Han forsvarte respekt for de eksisterende myndigheter ved å si: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» (Matteus 22: 21) Og han oppfordret sine etterfølgere til å se hen til Guds rike, ikke til menneskelige bestrebelser, for å bli befridd fra undertrykkelse. (Matteus 6: 9, 10; Salme 72: 1, 2, 4, 11—14) Det er ved å følge denne læren at vi ærer Jesus Kristus. — Utgiverne.