Frigjøringsteologien — vil den hjelpe de fattige?

Millioner ’som bor i enkle hus med leirgulv, arbeider utrolig hardt bare for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold: De bærer vann; de reiser til fots, med hest og med oksespann; de spiser ris, bønner og bananer. Selv om jorden rundt dem er rik, vet de at de sannsynligvis kommer til å være fattige bestandig. På grunn av fattigdommen, strevet og den verste form for undertrykkelse blir det derfor født en ny utforming av «oldkirken»’. — The Christian Century.

«DET ser ut til at kirkens framtid ligger hos de fattige.» Det skrev bladet Newsweek. Noen mener at denne ’nye kirken’ som arbeider for frigjøring, kanskje er «det eneste virkelige håp» for de fattige og når det gjelder å få i gang en fredelig forandring i landene deres. Er den det?

La oss først se litt på frigjøringsteologien fra tilhengernes synspunkt. Hvorfor mener de at det til sine tider er nødvendig med væpnet kamp for å frigjøre de fattige? Hvilke forhold sier de forsvarer frigjøringsteologien?

Fattigdom og undertrykkelse

To tredjedeler av verdens befolkning — hovedsakelig i Latin-Amerika, Afrika og Asia — lever i fornedrende fattigdom, og det kommer ofte meldinger om politisk vold fra disse verdensdelene. For «dette underkuede folket» har fattigdom, lidelser og fangenskap alltid hørt livet til. Her er noen rapporter:

◻ Den brasilianske frigjøringsteologen Leonardo Boff sier at «en bonde blir myrdet hver 22. time» i det landet han bor i.

◻ «Nicaragua prøver å organisere en nasjon til beste for dem som har vært undertrykt i generasjon etter generasjon — 80 prosent av folket.» Likevel meldes det at over 40 prosent av landets midler går til forsvarsvesenet.

◻ Det sies at 40 millioner meksikanere lever i fattigdom på grunn av «sosial urettferdighet», og at 40 prosent av befolkningen klarer å dekke «minimumsbehovet for livsfornødenheter», mens bare 18 prosent har et «allsidig kosthold». — Den meksikanske avisen El Universal.

◻ I Guatemala tilhører 80 prosent av den dyrkbare jorden bare to prosent av befolkningen, ifølge en melding. Åttien prosent av barna under fem år lider av underernæring. De siste 30 årene har det forekommet 100 000 politiske voldshandlinger og 38 000 kidnappinger.

◻ I Filippinene eier to prosent av befolkningen 75 prosent av rikdommene. «Hvis vi ikke klarer å løse det problemet, kommer vi ikke til å løse noen ting,» sier den filippinske nonnen Mary John Mananzan.

Det sies at folk i mange land lever i konstant frykt for myndighetene, uoffisielle hærer og grupper som opptrer som ordenspoliti uten tillatelse fra myndighetene. Tusenvis av mennesker har søkt tilflukt i naboland.

Det er grunnen til at enkelte katolske prelater «stiller seg på de fattiges side». «Vi har hørt mye om skriftefedre, jomfruer og profeter,» sier Boff, men «hva med bøndene og arbeiderne»? Hva er så frigjøringsteologenes løsning på denne situasjonen? Hva betyr det å ’stille seg på de fattiges side’?

Kampen i den tredje verden

«Fattigdom er en urett,» sier frigjøringsteologene. Så de vil treffe «et valg til de fattiges fordel» ved å «hjelpe dem til å søke et verdig liv som de har rett til å leve». Peruaneren Gustavo Gutiérrez, som betraktes som frigjøringsteologiens far, sier i sin bok The Power of the Poor in History at «det i dag er viktigere enn noensinne å tilhøre dem som gjør motstand, som kjemper, som tror og håper». Men ifølge frigjøringsteologene er dette bare mulig hvis det blir «sosial rettferdighet ved at samfunnsstrukturen gjennomgår dyptgripende forandringer». Hvordan foregår dette i enkelte deler av verden?

◻ I Haiti skal den katolske kirke ha bidratt til å gjøre slutt på Duvaliers «tyranni».

◻ Kardinal Jaime Sin i Manila skal ha gjort «mer enn noen annen i Filippinene for å velte Ferdinand Marcos’ diktatur».

◻ Bonganjalo Goba i Sør-Afrika forteller: ’Vår erfaring er at et folk kommer med Bibelen i den ene hånden og et gevær i den andre og lover å bygge en kirke til Gud hvis han gir oss landet.’

Men fattigdommen er bare ett av problemene. Analfabetisme, arbeidsløshet, sult og sykdom er også følger av et dårlig sosiologisk og økonomisk system i mange land. De fattige og undertrykte slår derfor igjen.

Men hvordan bruker frigjøringsteologene, for eksempel Gutiérrez og Boff, Bibelen når de drøfter dette spørsmålet?

Frigjøringsteologene og Bibelen

«Bibelen dreier seg i vesentlig grad om frigjøring,» sier den sørkoreanske katolske presten Augustine Ham Sei Ung. Men for å forklare det sier Gutiérrez at «historien . . . må leses om igjen, med de fattige i tankene».

Frigjøringsteologene hevder at visse bibelske beretninger, for eksempel om «frigjøringen av israelittene», er politiske handlinger. «Gud . . . åpenbarer seg gjennom . . . ’de fattige’ og ’de minste’,» sier Gutiérrez. «Hvis kirken ønsker å være trofast mot . . . Gud . . . , må den lære seg selv å kjenne nedenfra, fra de fattige i denne verden.» De mener derfor at «Guds kjærlighet til sitt folk kan gi seg politiske utslag» også i dag.

Hva mener frigjøringsteologene om forholdet mellom Bibelen og politikk? Leonardo Boff sa til Våkn opp!: «Det er ikke Bibelens oppgave å være en bok som gir inspirasjon til politiske metoder og politiske alternativer; Bibelen er heller en kilde til inspirasjon i vår søken etter mer rettferdige forhold mennesker imellom.» Men hva er følgene av at prestene deltar i sosiale reformer?

Vold fører ofte til død. Vi må ikke overse det faktum at prestene har hatt frie hender i verdenspolitikken i mange hundre år. De har stilt seg på jordens kongers side og tatt parti for diktatorer eller herskende eliter som har undertrykt de fattige. Som følge av det har mange liv gått tapt.

«Et valg til de fattiges fordel»?

Vår tids «frigjøringsbevegelser» er ikke noe unntak. De har også ført til mange dødsfall. Som Gustavo Gutiérrez innrømmer: «I dag utgjør større sult og utnyttelse foruten landflyktighet og fangenskap . . . tortur og død . . . den pris som må betales for å ha gjort opprør mot en verdslig undertrykkelse.»

I virkeligheten kan ingen menneskelig teologi fjerne menneskenes smerte. Så lenge det finnes griskhet og hat, vil det være behov for noe bedre. Men finnes det et bedre valg for de fattige?

[Bilde på side 6]

’Det er viktig å tilhøre dem som gjør motstand, som kjemper, som tror og håper.’ — Gustavo Gutiérrez