Hindrer flyskrekk deg i å reise med fly?

«MINE damer og herrer, det er nå klart for ombordstigning for reisende med rute 210.» Flere hundre passasjerer bruker de siste hektiske minuttene til å få med seg håndbagasjen og nyinnkjøpte aviser og tidsskrifter. Venner og familie omfavner og sier farvel til passasjerene som med en klump i halsen gjør seg klar til å gå om bord i det ventende flyet.

Inne i flyet noen minutter senere merkes duren av fire kjempestore jetmotorer, som hver er høyere enn en mann. De produserer en reaksjonskraft som tilsvarer over 100 000 hestekrefter. Flyet har med seg 155,5 tonn drivstoff — nok drivstoff, 178 600 liter, til å fylle et offentlig svømmebasseng!

Den relativt rolige turen fra passasjerbroen til den anviste rullebanen begynner. Flygerne gjennomgår sine lange lister over kontrollrutiner mens det ventes på klarsignal fra kontrolltårnet til å ta av. Til slutt er alt klart. «Rute 210 kan ta av.» Flygeren gir full gass. «Vi starter.» Passasjerene blir presset bakover i setene mens flyet suser framover. Snart trekker flygeren i en spak på kontrollpanelet, og flyets nese vender oppover. Bakken blir plutselig ute av syne, og på kort tid har flyet nådd sin anviste høyde på 37 000 fot og fått en hastighet på 880 kilometer i timen. På noen timer vil hundrevis av passasjerer ha kommet trygt fram til sitt bestemmelsessted — tusenvis av kilometer borte.

Men dessverre, det er ikke alle som har det så bra. Det finnes dem som er så redde at de ikke tør å se ut av vinduet engang. De stirrer stivt framfor seg. Andre får klamme hender og hvite knoker fordi de holder så hardt om armlenet. De har hjertebank og problemer med magen. Noen blir kvalme. Det hjelper ikke å lese eller å se på bilder.

Flyskrekk har mange årsaker. Det som har innvirkning på én, virker ikke på en annen. Noen har høydeskrekk, mens andre kan være plaget av frykt for å fly over vann, frykt for folkemengder, frykt for å bli innestengt, frykt for døden og mye annet.

Flyskrekk er alminnelig utbredt

Hundrevis av mennesker bruker mange dager på å kjøre bil eller reise med tog fordi de er redde for å fly. Det antas at det bare i De forente stater er over 25 millioner mennesker som er redde for å fly — hver sjette voksen. Over hele verden er det stadig flere som får flyskrekk. Det antas at flyskrekk har kostet De forente staters luftfartsindustri over 21 millioner enkeltbilletter — seks millioner forretningsreiser og 15 millioner privatreiser — noe som utgjør et tap på 10,3 milliarder kroner pr. år.

Da en tidligere flyger spurte noen som hadde flyskrekk, om de var redde når en slektning eller en nær venn fløy, svarte de nesten alltid nei. En rådgiver for folk med flyskrekk sa på et kurs: «Når jeg spør pasientene mine: ’Ville dere la meg gå opp i et fly i neste uke?’, svarer de alltid: ’Naturligvis.’ Og hvis jeg spør: ’Hvorfor? Bryr dere dere ikke om at jeg kan dø?’, ler de alltid og sier: ’Du kommer ikke til å dø.’» En annen rådgiver sier: «Jeg har ofte spurt pasienter: ’Hvor mange kjenner du som har dødd i en flyulykke?’ Vanligvis ingen. ’Hvor mange kjenner du som har dødd i en bilulykke?’ Vanligvis to—tre.»

Hvorfor er de redde?

Statistikken viser og eksperter er enige om at det moderne jetflyet er et usedvanlig trygt framkomstmiddel. Forsikringsmatematikere, som har som oppgave å beregne forsikringsrisiko og premier, sier at hvis du skal reise fra kyst til kyst i USA, er det seks ganger tryggere å fly enn å kjøre. Flymannskap er snare til å påpeke at den farligste delen av reisen ikke er flyturen, men turen til og fra flyplassen.

Flytrafikken er nå så stor som den aldri har vært tidligere. Hva er det da som gjør at noen er redde for å fly? (Det antas at det er like mange menn som kvinner som er redde for å fly, selv om mange menn vegrer seg for å innrømme det.) De mener at det er massemedienes overdrevent store dekning av flyulykker med oppfølgende reportasjer i dagevis og alle flykapringene som fremkaller flyskrekk. Rapporter om nestenkollisjoner i luften, overfylte luftkorridorer og det stadig synkende antall flygeledere gjør dem også engstelige for å gå om bord i et fly. Men kjensgjerningene og statistikken viser at det å reise med fly fortsatt er en relativt trygg transportmåte.

Hva du kan gjøre hvis du har flyskrekk

I løpet av de siste årene har en rekke store flyselskaper hjulpet mange som har flyskrekk, til å forstå hvor trygt det egentlig er å reise med fly. I mange av de større byene har flygere, besetningsmedlemmer og psykologer holdt kurser. Undervisningen foregår ved spørsmål og svar, og den omfatter besøk på en flyplass for å gjøre deltagerne mer fortrolige med det som foregår der. Til slutt arrangeres det en flytur.

En kursleder sa: «Nitti prosent av dem vi underviser, har reist med fly før. Av disse har halvparten sluttet med det fordi de er redde, og halvparten fortsetter å fly, selv om de er fryktelig redde når de gjør det. Bare ti prosent av dem som kommer på våre kurser, har aldri reist med fly.» Rapporter viser at disse kursene har hjulpet tusenvis av mennesker med flyskrekk til å bli fortrolige med å fly.

Men det er ikke mulig for alle som kanskje plutselig må foreta en flyreise, å gjennomgå et slikt kurs. Vi skal derfor ta med noen forslag fra kursledere. Sørg for å ha god tid når du skal dra til flyplassen. Hvis du kommer i siste liten og stormer om bord i flyet, vil du bare bli enda mer nervøs. En rådgiver sa: «Jeg pleier å si at de ikke bør sette seg på de bakerste setene. Det er mindre komfortabelt bak i flyet, og flyet gynger mer.» Foran i flyet er det mer rolig og behagelig. Men ettersom disse setene er på første klasse og mange ikke vil betale de ekstra kronene det koster, er det nest beste valget over vingen. Hvis du ikke liker å se ut av vinduet, bør du ikke velge et sete som er ved vinduet. The Air Traveler’s Handbook sier: «Etter at du har satt deg til rette i setet, kan du . . . gjøre dype pusteøvelser. Det har hjulpet selv dem som har vært mest skeptiske. Gjør det med lukkede øyne. Hent fram din indre styrke. . . . Reis deg og strekk deg så snart du får anledning til det. Beveg deg rundt i kabinen.»

En kursleder advarer: «Det er viktig å fortelle folk som er redde, at alkohol ikke hjelper. Lufttrykket i 5000 fots høyde gjør at en drink virker en halv gang sterkere enn ellers. Alkoholen tørker også ut nervesystemet og slimhinnene, gjør at passasjeren føler seg utilpass, gjør ham mer var for bevegelser, gjør ham kvalm og kan til slutt gjøre at han kommer i en sjokktilstand.»

En annen sier: «Noe av det verste en kan gjøre, er å holde krampaktig i setet.» Plasser i stedet en pute i ryggen. Det vil hjelpe deg til å slappe av.

«Mine damer og herrer, dette er kapteinen. Vi har begynt innflygningen og vil om kort tid lande. Vi takker for at dere ville fly med oss.» Noen minutter senere høres den dumpe lyden av landingshjulene som kommer ned. Flyet er blitt klarert for landing, og rullebanen er like foran oss. Vi kommer inn, og flygeren retter flyet forsiktig opp. I vinduet ser vi den sementerte rullebanen komme nærmere under oss — og der tar vi bakken! Motorene brøler idet flygeren reverserer dem for å sette ned farten, og til slutt stopper det kjempestore flyet ved passasjerbroen. Enda en vellykket flytur er over!

[Bilderettigheter på side 23]

Foto: Trans World Airlines