Konemishandling — et blikk bak stengte dører

KONEMISHANDLING forekommer skremmende ofte. Bladet Psychology Today meldte at «én av ti kvinner vil bli utsatt for et alvorlig overgrep (slag, spark, bitt eller det som verre er) fra sin mann en eller annen gang mens de er gift». Året etter antydet bladet Family Relations at problemet var enda mer omfattende, og hevdet at «annenhver kvinne i De forente stater vil bli utsatt for vold i hjemmet». Ifølge en rapport som ble offentliggjort i 1987, vil én av ti kvinner i Canada bli mishandlet. Tallene for andre land er omtrent de samme.

En dommer ved en distriktsdomstol i New York kommer med ytterligere uttalelser som viser at konemishandling er et stadig mer omseggripende problem. «Vold mot kvinner har et epidemisk omfang i det amerikanske samfunn. FBI har anslått at hvert 18. sekund blir en hustru slått, og at hele seks millioner kvinner blir mishandlet hvert år.» Det er blitt fastslått at «konemishandling er årsak til flere skader som krever sykehusbehandling, enn alle voldtekter, overfall og trafikkulykker, hvor ofrene er kvinner, til sammen». Hvert år blir omkring 4000 kvinner drept.

Hvis konemishandlingen er en godt bevart familiehemmelighet, kan det være at de som står koneplageren nærmest, for eksempel hans beste venner, arbeidskamerater og slektninger, slett ikke fatter noen mistanke. Han fungerer kanskje godt på arbeidsplassen og i samfunnet ellers og blir ofte beundret av sine likemenn som en som lever opp til rollemønstret. Mange koneplagere vil ikke ha vanskelig for å trekke seg unna et slagsmål i en bar, på gaten eller på arbeidsplassen, og mange av dem ville gitt alt de eide, til en som trengte det.

Men når det gjelder ektefellen, kan selv den minste ting utløse et voldsomt raseri — kanskje et måltid som ikke er ferdig til rett tid, eller som var annerledes enn han hadde ventet, at hun har på seg en kjole som ikke faller i smak, eller at hun vil se et annet TV-program enn ham. En britisk undersøkelse av emnet konemishandling viste at 77 prosent av mishandlingene skjedde uten en innledende trette. Rapporter viser at i mange tilfelle er det noe så «vanlig som at ektefellen knuser eggeplommen på speilegget eller går med hestehale», som forårsaker mishandlingen.

En som mishandlet sin kone, sa at han ble «irritert fordi ektefellen hadde viklet seg inn i sengeklærne». ’Irritasjonen’ ble omsatt i handling — han sparket henne ut av sengen og slo hodet hennes så hardt mot gulvet at hun pådrog seg hjernerystelse. En hustru som er blitt mishandlet i en årrekke, sa: «Jeg kunne bli mishandlet fordi [jeg] glemte å legge en bestemt gjenstand på middagsbordet.»

En kvinne anslo at hun var blitt slått omkring 60 ganger siden hun giftet seg for tre og et halvt år siden. «Han likte ikke vennene mine,» sa hun, «og gradvis sluttet jeg å være sammen med dem.» Til slutt besøkte hun ikke engang familien sin fordi han ikke likte den heller. «Det at jeg forsøkte å ringe, var nok til at jeg fikk en ny omgang,» forklarte hun. En annen mishandlet hustru sa: «Til slutt spurte jeg ham om hver eneste lille ting — hva vi skulle ha til middag, og hvordan møblene skulle plasseres.»

Undersøkelser viser at de fleste tilfelle av konemishandling forekommer om kveldene, om nettene eller i helgene. Det betyr at det er mer sannsynlig at personalet på akuttavdelingen på et sykehus blir konfrontert med en kvinne som er blitt alvorlig mishandlet av sin mann, enn hennes personlige lege. Blant de skader som mishandlede kvinner oftest får behandling for, er blødninger, spesielt fra hodet og ansiktet. Indre skader — hjernerystelser, sprengte trommehinner, underlivsskader, spesielt hvis hun er gravid — er også blant de mest vanlige. Man kan ofte se tydelige merker etter kvelertak på halsen. I mange tilfelle gjelder behandlingen bruddskader — brukne kjever, armer, ben, ribben og kraveben. Andre kvinner blir sendt til avdelinger for brannskader for at de skal få behandling for skader forårsaket av syrer eller kokende væsker.

En som skrev om emnet konemishandling, sa: «Disse mennene er virkelig avskyelige. De stenger kvinnene inne på et rom, de brekker ben på dem, de lemlester dem. De risper dem med kniver, bruker dem som forsøkskaniner for narkotiske stoffer, slår dem i ansiktet, i magen og på brystene. De holder skytevåpen mot hodet deres — og de dreper dem.» Det blir rapportert om hustruer som er blitt bundet fast til sengen, om biler som er blitt «fikset», så hun ikke kan unnslippe, og om at både hun og barna er blitt truet på livet hvis hun forsøker å rømme. Det er ingen ende på tragediene.

I tillegg til den fysiske mishandling som ofte forekommer, kommer truslene og beskyldningene, utskjellingene, depresjonen, marerittene og søvnløsheten.

Hva slags menn er det egentlig som vil mishandle sin ektefelle på denne tragiske måten — en kvinne som han kanskje ofte sier at han elsker og ikke kan klare seg uten? Tenk over den beskrivelsen av koneplagere som blir gitt i den neste artikkelen.