Fra våre lesere

Kulturkløft

Mange takk for artikkelen «Er det mulig å bygge bro over kulturkløften?» [22. august 1988] For tre og et halvt år siden emigrerte jeg fra et vestlig land til Det fjerne østen fordi min mann ønsket å vende tilbake til sitt eget land. Jeg kan av erfaring si at alt som stod i artikkelen, er sant. Jeg ble overrasket over den utmerkede måten de problemer som oppstår mellom ulike kulturer, ble drøftet på. Rådene som blir gitt, er praktiske og virkningsfulle. Artikkelen lærte meg at jeg ikke bør foreta sammenligninger mellom min nåværende situasjon og min tidligere levemåte.

A. D., Indonesia

Privatliv

Jeg er 17 år gammel og fast leser av serien «De unge spør . . .», som jeg til nå alltid har følt har gitt meg virkelig gode tips. Men artikkelen «Hvordan kan jeg få være mer for meg selv?» [8. oktober 1988] var en stor skuffelse. Dere antyder at hvis foreldrene mine sjekker rommet mitt eller tar en kikk i dagboken min, så gjør de det bare fordi de er glad i meg. Det kan jeg bare ikke være enig i. Foreldrene mine bør stole såpass på meg at de ikke behøver å ’ta seg en runde’ og kontrollere meg. Hvis de noen gang skulle kikke i dagboken min, ville jeg aldri tilgi dem. Jeg ville aldri kunne stole på dem igjen eller kunne fortelle dem noe. Dagboken min er det stedet hvor jeg skriver om mine personlige problemer og følelser. Det foreldrene mine trenger å vite, forteller jeg dem, og de er fornøyd med det.

S. F., Forbundsrepublikken Tyskland

Artikkelen verken unnskyldte eller anbefalte en slik praksis (som en ungdom for øvrig vanskelig kan kontrollere); hensikten med den var bare å hjelpe de unge til å forstå hvorfor noen foreldre gjør dette — at det ikke bare skyldes ren og skjær nysgjerrighet. — Utgiverne.

Jeg er 12 år gammel. Like før artikkelen om privatliv kom, fant mor noen brev som jeg hadde skrevet, og hun leste dem. Da forstod jeg ikke hvorfor hun gjorde det, men artikkelen var virkelig til hjelp for meg.

A. B., De forente stater

Jeg synes artikkelen var opplysende og inneholdt mange fornuftige råd. Men jeg reagerte da jeg leste om den unge piken hvis mor krevde at døren skulle stå åpen til rommet hennes når hun var alene sammen med en gutt. Hva har i det hele tatt en ung gutt på en ung pikes rom å gjøre, der hvor hun vanligvis også sover? Ingenting! Moren min tillot aldri det. Det ville være mer fornuftig hvis disse tenåringene moret seg eller gjorde lekser i stuen, i et oppholdsrom eller på kjøkkenet — steder hvor det er andre i nærheten. Noen tenåringer som leser den delen av artikkelen, kunne bli ført på avveier.

J. J., De forente stater

J. J.s bekymring og forslag er vel ment. Serien «De unge spør . . .» er skrevet for et bredt publikum. Artikkelen viste bare hvordan til og med mennesker som ikke nødvendigvis lever etter Bibelens prinsipper, ser på dette. For dem er således det å la døren stå åpen en beskyttelse. — Utgiverne.

Jeg vil bare takke dere for artikkelen «Hvorfor kan jeg ikke få ha litt privatliv?» [8. juli 1988] Jeg er 13 år gammel. For ikke lenge siden stilte jeg akkurat det samme spørsmålet om privatliv. Foreldrene mine og jeg hadde den samme diskusjonen om hvorvidt jeg skulle få ha TV på rommet mitt, som Keith og foreldrene hans hadde. Jeg fikk ikke TV, og jeg forstår at foreldrene mine var bekymret for hva jeg ville se på.

S. H., De forente stater