Finnes det noe håp om en økonomisk bedring?

Da Ludvig XVI var konge i Frankrike, skal hans dronning, Maria-Antoinette, en gang ha spurt den kongelige finansminister: «Hva vil De foreta Dem med underskuddet, herr minister?» Svaret var: «Intet, madame. Det er for alvorlig.»

SELV om tidene har forandret seg, later det til at dette fremdeles er en vanlig filosofi. Statsmenn og økonomer beklager seg over den veldige internasjonale gjelden, den alvorlige økonomiske ubalansen mellom rike og fattige land og den dype fattigdommen som rår i så mange land. Men lite eller ingenting blir gjort — problemene er for alvorlige. Er dette klok økonomi?

Ordet «økonomi» kommer fra det greske ordet oikonomos, som betyr forvalter eller husbestyrer. Verdensøkonomien dreier seg først og fremst om hvordan verdens «husholdning» blir forvaltet. Hvordan blir den forvaltet?

For å belyse saken med et eksempel kan vi tenke oss at jorden svarer til et lite lokalsamfunn, og at de enkelte nasjonene svarer til innbyggerne i dette samfunnet. En av de rikeste innbyggerne har et hemningsløst privat forbruk og skylder penger omtrent overalt, men kreditorene er forsiktige med å inndrive sine fordringer, for han er deres beste kunde. Noen av de fattigste familiene har så stor gjeld at de må ta opp ytterligere lån for å få betalt de høye gjeldsrentene. Familieforsørgeren i den dårligst stilte familien i distriktet har nettopp spandert et overdådig festmåltid på seg og sine venner, mens flere av barna hans holder på å dø av sult.

De rikeste familiene har mer enn nok å spise og kaster mye mat i søppeldunken. De bruker mer penger på sine kjæledyr enn de fattigste familiene har råd til å bruke på sine barn. Av og til kommer naboene sammen til møter for å drøfte alle problemene i distriktet, men det ser ikke ut til å hjelpe. Spenningen øker mellom de rike og de fattige familiene. Det er tydelig at det er noe fundamentalt i veien med styre og stell i distriktet.

En fast styring av verdensøkonomien

Et godt styre kan ikke finne sted uavhengig av god moral. Som vi har sett, er egoisme og griskhet på det nasjonale, korporative og individuelle plan en sterkt medvirkende årsak til den faretruende økningen i levekostnadene, spesielt i de fattigste landene. Økonomisk urettferdighet er bare ett av de mange resultatene av et urettferdig system.

Det er tydelig at det ikke finnes enkle løsninger på problemene. Vanskelighetene er så store at de ikke kan overvinnes av et enkelt land, og det finnes ikke noe internasjonalt organ som har den nødvendige makt til å gripe inn. Dessuten hevder noen at verdens ledere mangler politisk vilje til å rydde opp.

Historien kan imidlertid fortelle om en spesiell hersker som brydde seg om mennesker som var blitt utnyttet økonomisk. Han gav spesielle lover for å beskytte dem og sørge for deres underhold.

Det var denne herskeren som utfridde israelittene av Egypt for 3500 år siden, og som på mirakuløst vis gav dem manna å spise mens de vandret gjennom ødemarken i 40 år. Denne usynlige kongen sørget for at alle fikk nok. — 2. Mosebok 16: 18; jevnfør 2. Korinter 8: 15.

Senere, da israelittene kom til det lovte land, hadde de gudgitte lover som beskyttet de nødlidende. De som var i vanskeligheter, fikk rentefrie lån. De fattige kunne sanke etter på kornåkrer og i frukthager og vingårder. Og eierne skulle sørge for at det var noe tilbake til dem som kom for å sanke etter den egentlige innhøstningen. Dessuten påla Gud de mer velstående israelittene å ’lukke opp hånden for de nødlidende i landet’. — 5. Mosebok 15: 7—11.

Gud styrte Israels hus på en slik måte at hele nasjonen kunne ha det godt så sant hans bud ble overholdt. De som representerte ham, for eksempel kong Salomo, skulle følge Guds eksempel. Salmisten skriver følgende om Salomo: «Han skal berge de fattige . . . han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han ynkes over småkårsfolk . . . deres liv er dyrebart i hans øyne.» — Salme 72: 4, 12—14.

Men Gud forutsa likevel senere i sitt Ord at levekostnadene skulle stige til kritiske høyder. Bibelen beskriver de bitre økonomiske realiteter som til slutt skulle hjemsøke menneskene: «En liter hvete for en daglønn!» (Åpenbaringen 6: 6) I dag er situasjonen nettopp slik for mange av verdens fattige. En hel dags inntekt rekker ikke engang til et eneste måltid.

En økonomisk bedring i sikte

Det er bare én vei som kan føre ut av den nåværende, bedrøvelige tingenes tilstand. Willy Brandt var inne på løsningen da han sa: «Det må komme en voksende erkjennelse av at fattige og rike land . . . er knyttet sammen i en felles interesse for å overleve, og at problemene bare kan løses gjennom en vidsynt og verdensomfattende inngripen.»

Det er nettopp slik Gud selv vil løse problemene, på en vidsynt og verdensomfattende måte. I motsetning til menneskelige herskere har Gud både vilje og evne til å få i stand en verdensomfattende økonomisk bedring.

Den samme profetien som beskriver de økonomiske vanskelighetene, omtaler også den hersker Gud har utnevnt, en hersker som er kompetent til å rette på situasjonen. Det står at han ble sett på en «hvit» hest, og at han drog ut «for å seire». Rytteren er Jesus Kristus, som snart skal seire og innføre Guds rikes styre som det eneste herredømme over menneskeheten. Dette rike med Jesus Kristus som konge er det middel Gud skal benytte til å løse menneskenes problemer, også de som knytter seg til de høye levekostnadene. — Åpenbaringen 6: 2; jevnfør Daniel 2: 44.

Dette riket blir i Jesajas profeti omtalt som «en ny himmel», og Gud knytter følgende løfter til dets styre: «De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde barn som brått må dø.» «Mine tjenere skal spise . . . mine tjenere skal drikke . . . mine tjenere skal glede seg.» — Jesaja 65: 13, 14, 17, 23.

Disse ordene kan sette nytt mot i millioner av mennesker som nå strever til ingen nytte. I Guds nye verden vil ikke barna deres mangle det nødvendige til livets opphold på grunn av uheldige økonomiske omstendigheter. Næringssorger vil bli avløst av livsglede.

Hvis du mener at slike løfter bare er en utopisk drøm, kan du jo snakke med Jehovas vitner neste gang de kommer på besøk. De vil med glede benytte Bibelen til å vise deg hvorfor vi kan stole på Guds måte å løse de økonomiske problemene på.

[Bilde på side 10]

I Guds nye verden kommer ingen til å være sultne eller fattige