Begravelse for en tidligere gud

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

Den 7. januar i år døde Japans keiser, Hirohito, etter å ha vært keiser i over 62 år. Han ble 87 år gammel. Representanter fra 164 land var til stede ved begravelsen den 24. februar. Men det var mange som hadde vondt for å bestemme seg for om de skulle være der eller ikke. Hvorfor? Og hva har Hirohitos død med spørsmålet på dette bladets forside å gjøre: Lever din Gud?

KEISER HIROHITO ble betraktet som en levende guddom,» skrev bladet Japan Quarterly tidligere i år. Leksikonet Kodansha Encyclopedia of Japan fører ham opp som den 124. menneskelige etterkommer etter solgudinnen Amaterasu Omikami, som omtales som den «viktigste guddom i shintoismens gudeverden».

Da japanske soldater ble bedt om å ofre livet for denne «levende guddom», gjorde de det derfor med forbausende nidkjærhet. Ingen av de stridende under den annen verdenskrig var mer aggressive enn de nidkjære japanerne som kjempet for sin gud, keiseren.

Men japanerne ble overmannet av militære styrker som var mer tallrike enn deres, og de tapte krigen. Mindre enn fem måneder senere, den 1. januar 1946, forkastet Hirohito i en historisk kunngjøring til det japanske folk den «feilaktige oppfatning at keiseren er guddommelig». Han sa at denne oppfatningen bare skrev seg fra «legender og myter».

For et sjokk! Millioner av japanere ble dypt rystet. Keiseren var jo blitt betraktet som en guddom i over 2600 år!a Og nå var han ikke en gud likevel? Denne mannen som en gang var så opphøyd at folk ikke engang løftet blikket for å se på ham — var han ikke en guddom? Det var ikke lett å gi avkall på den rotfestede oppfatningen at keiseren var guddommelig. Flere japanere som hadde vært keiserens soldater, fulgte faktisk en flere hundre år gammel tradisjon ved å ta livet av seg da de fikk høre at Hirohito var død.

Hvem var egentlig denne Hirohito? Og hvorfor var hans rolle i historien så kontroversiell? Den 24. februar 1989, da begravelsesbilen med hans kiste forlot keiserpalasset i Tokyo med kurs for parken Shinjuku Gyoen, hvor begravelsen skulle finne sted, hadde millioner av fjernsynsseere og rundt 200 000 tilskuere som hadde tatt oppstilling langs ruten, anledning til å reflektere over slike spørsmål.

Keiseren og hans regjeringstid

Da keiser Taishos sønn ble født den 29. april 1901, fikk han navnet Hirohito, som betyr «frisinnet menneskekjærlighet». Den 25. desember 1926, da Hirohitos far døde, ble han keiser etter ham. Det navnet som de lærde ved hoffet valgte for hans regjeringstid, var Showa, som betyr «opplyst fred». Etter sin død er han derfor ikke kjent som keiser Hirohito, men som keiser Showa.

Den første tiden av Hirohitos styre var imidlertid preget av alt annet enn opplyst fred, når vi tenker på de japanske militære framstøt i Mandsjuria og Kina i 1930-årene, invasjonen i Fransk Indokina i 1940 og angrepet på USA i 1941. Navnet på Hirohitos regjeringstid er særlig ironisk når vi tenker på at millioner av liv gikk tapt i kriger som ble utkjempet med hans angivelige godkjennelse i disse første årene.

Til tross for Japans økonomiske gjenreisning etter krigen synes ikke alle at den fredsperioden som Japan har hatt siden da, har vært preget av opplyst fred. «Når jeg ser tilbake på Showa-perioden, føler jeg tomhet,» sa den 86 år gamle japanske forfatteren Sue Sumii. «Jeg synes Japan har vært i tilbakegang siden nederlaget i krigen . . . Japans velstand er en illusjon.»

Blandede følelser

I mange av de landene som Japan hadde hatt herredømme over og hadde kjempet mot, var det delte meninger om hvorvidt de skulle sende representanter til Hirohitos begravelse. Koreanerne var seg for eksempel fortsatt bevisst de ’arr landet hadde fått’ som følge av japanernes herredømme over Korea-halvøya «i keiserens navn». I den britiske presse ble det framlagt krav om boikott av begravelsen. Det var mange som ikke kunne glemme at omkring 27 000 britiske krigsfanger ble drept av keiserens hær.

Situasjonen var omtrent den samme i USA, hvor Hirohito får en god del av skylden for Japans militære aggresjon. Som en lederartikkel i The New York Times uttrykte det ved hans død: «I sin opphøyde stilling kunne han nok ha bidratt til å spare verden for grenseløse tragedier.»

Selv i Japan, hvor Hirohito for det meste er blitt forherliget som en fredselskende keiser, er det noen som mener at han har et tungt ansvar. Katsuro Nakamura husker hva faren hans sa da han fikk høre at den eldste sønnen hans var blitt drept i krigen: «Sønnen min ble drept av den fyren Hirohito.» En annen eldre japaner, Masashi Inagaki, sa: «Lenge klandret jeg ham for krigen, som gjorde at vi måtte lide så mye.» Men han tilføyde: «De bitre følelsene begynte å gi seg da jeg innså at keiseren selv måtte bære fortiden med seg gjennom hele livet.»

Når personen ikke er tilliten verdig

Det kan sies at millioner av japanere ofret livet på denne shintoistiske guddoms alter, for ikke å nevne de millioner av andre menneskeliv som ble ofret på det samme alter av keiserens hær. De som trodde, ble ledet inn i militarismens labyrint i sin guds navn, bare for å lære senere at han ikke var en gud likevel. Som Asahi Evening News sa: «Millioner av japanere var blitt ofret som følge av misforståelsen.»

Hvordan reagerte de troende da deres gud frasa seg sin guddommelighet i 1946? En som hadde kjempet for keiseren, sa at han følte seg som «et skip som hadde mistet roret midt ute på åpent hav». Det var en vanlig reaksjon. De som overlevde krigen, «ble plutselig kastet inn i et tomrom,» sier den japanske dikteren Sakon Sou. Hvordan kunne de fylle dette tomrommet?

«Jeg var blitt fullstendig bedratt. Jeg hadde ikke kjempet for Gud, men for et vanlig menneske,» sier Kiyoshi Tamura. «Hva kunne jeg tro på etter dette?» Kiyoshi gikk febrilsk inn for å skaffe seg rikdom, men det gav ingen trøst. Når det du tror på, brister, kan det være at tomme verdier strømmer på for å fylle tomrommet.

Noe vi kan lære av å tenke på keiser Showa og hans begravelse, er at det er katastrofalt å tilbe ’det en ikke kjenner’. (Johannes 4: 22) Hvem er det du tilber? Har du et solid grunnlag for å tro at den du tilber, virkelig er Gud, og at han er din tilbedelse verdig?

Vi trenger alle å reflektere over dette, for også i dag er det enkelte personer som blir betraktet som levende buddhaer, og som blir tilbedt, for eksempel Dalai Lama. Mange som bekjenner seg til kristendommen, har lært at de skal tro på en treenighet, så de tilber som Gud en treenighet som angivelig består av Faderen, Sønnen og den hellige ånd. Les i den neste artikkelen om hvordan japanerne ble forledet til å tro på en gud som i virkeligheten ikke er Gud, og merk deg hva vi kan lære av dette.

[Fotnote]

[Bilde på side 2]

Det japanske tegnet (øverst til venstre) betyr «gud, guddom»

[Bilderettigheter på side 3]

Bildet av Hirohito (motsatt side): U.S. National Archives