Hjemløse barn — hvem har skylden?
Av Våkn opp!s medarbeider i Brasil
EN KVELD kjører Francisco til den lokale pizzabaren sammen med kone og barn. På parkeringsplassen står en gutt i loslitte klær. Han tilbyr seg å passe på bilen mens familien spiser. Da Francisco og familien hans kommer ut fra spisestedet, rekker gutten ivrig ut hånden for å få noen slanter for tjenesten. I likhet med ham er også andre barn ute på gaten til sent på natt og kjemper for tilværelsen. De har ikke hastverk med å komme videre, for gaten er deres hjem.
HJEMLØSE barn blir behandlet som samfunnets utstøtte. Det sies om disse barna at «ingen eier dem», og «ingen bryr seg om dem». Det er uhyggelig mange hjemløse barn — kanskje 40 millioner. Tallet kan ikke fastsettes nøyaktig. Men alle eksperter mener dessverre at problemet tiltar over hele verden, og spesielt i Latin-Amerika. Synet av hjemløse barn som kryper sammen i portrom eller tigger om penger, er så nedslående at samfunnet lukker øynene for enkeltindividene og registrerer dem som tørre tall på en liste over nødlidende. De fleste trekker bare på skuldrene og haster videre. Men samfunnet kan ikke lenger tillate seg å behandle dem slik. UNICEF (FNs barnefond) opplyser at 60 prosent av de hjemløse på mellom åtte og 17 år bruker hallusinogener, 40 prosent bruker alkohol, 16 prosent er avhengige av narkotika og 92 prosent bruker tobakk. Og siden de ikke har noen ferdigheter å by fram på arbeidsmarkedet, holder de det ofte gående ved å tigge, stjele eller prostituere seg. Fordi de vokser opp uten familietilhørighet, står de i fare for å havne utenfor loven. Og folk som står utenfor loven, er en trussel mot et hvilket som helst samfunns sikkerhet.
Den brasilianske avisen O Estado de São Paulo kom med følgende opplysninger om en gjeng med hjemløse barn: «De har ingen familie, ingen slektninger og ikke noe framtidshåp. De lever som om hver dag skulle være deres siste. . . . Barna . . . er kjappe. I løpet av sekunder kan de ta en tenårings armbåndsur, nappe vekk en kvinnes halskjede, forsyne seg fra en gammel manns lommer. Og vips, er de borte i folkemengden. . . . Den seksuelle debut finner sted i ung alder blant . . . de mindreårige. Elleve år gamle jenter og 12 år gamle gutter slår seg sammen og bryter så med hverandre etter én eller to måneder, like uanfektet som da de innledet forholdet.»
Hvorfor de lever på gaten
Det er ikke lett å hjelpe hjemløse barn. En undersøkelse viste at 30 prosent av gatebarna var så fryktsomme at de ikke ville gi myndighetene noen opplysninger om sin bakgrunn, ikke engang om hva de het. Men hvorfor lever de på gaten? Kan det skyldes et ønske om uavhengighet? Det var tilfellet med en ung gutt i Brasil som sa at han ikke ville dra hjem igjen fordi faren ikke lot ham få gjøre som han ville. Men ifølge den meksikanske avisen El Universal skyldes det høye antall gatebarn først og fremst at fedrene forlater barna sine. Havarerte ekteskap er derfor en hovedårsak til den store økningen i antall gatebarn.
Noen foreldre behandler dessuten barna sine på en uansvarlig måte. De slår dem, misbruker dem seksuelt, kaster dem ut eller ignorerer dem rett og slett. Slike mishandlede eller forsømte barn føler ofte at de kan klare seg bedre på egen hånd, selv om det betyr at de er henvist til gaten.
Men barn trenger kjærlig omsorg og rettledning. James Grant, UNICEFs adm. direktør, har gitt tydelig uttrykk for dette i en uttalelse som er sitert i en redaksjonell artikkel med tittelen «Barna og morgendagen» i avisen Latin America Daily Post: «I tre—fireårsalderen er allerede 90 prosent av et menneskes hjerneceller koblet sammen, og den fysiske utviklingen har nådd det punkt da mønstret er fastlagt for resten av livet. I disse første årene er det derfor et skrikende behov for beskyttelse, både for å sikre barnets rett til å utvikle sine evner fullt ut og for å investere ressurser i utviklingen av menneskene så de bedre kan medvirke til sin families og sin nasjons ve og vel.»
Mange iakttagere er derfor bekymret og laster økonomien, myndighetene eller befolkningen for at barn er hjemløse. Den samme avisartikkelen sier videre: «Verken de humanitære eller de økonomiske begrunnelsene for å ’investere i barna’ har ført til særlig bedring i forholdet. . . . ’Økonomiske tilstramninger’ har ofte betydd nedskjæringer i subsidiene på matvarer og nødvendige dagligvarer. . . . Når slike nedskjæringer kommer på toppen av tiltagende arbeidsløshet og synkende reallønn, betyr det at hovedbyrden ved tilstramningene blir lagt på dem som er minst i stand til å bære den — de fattigste familiene og deres barn.»
Den elendige økonomien mange land sliter med, er utvilsomt en ytterligere grunn til at det blir stadig flere gatebarn. Foreldrene skyver barna sine ut på gaten for at de skal tjene det de kan, som best de kan. Hvorfor er det så vanskelig å løse problemet med de hjemløse barna?