Hjemløse barn — hvorfor så vanskelig å hjelpe dem?
DEN 14. oktober 1987 ble lille Jessica McClure i USA sittende fast i en tom brønn 6,7 meter under bakken. I 58 grufulle timer arbeidet hennes redningsmenn med å bore seg gjennom fast fjell for å nå fram til den 18 måneder gamle piken. Hendelsen ble førstesidestoff i avisene, og hele nasjonen fulgte intenst med i fjernsynsreportasjene helt til Jessica ble løftet levende opp fra det mørke hullet.
Men Jessica hadde et hjem. Hjemløse barns tragiske situasjon vekker ikke den samme interessen, merkelig nok. Kan det skyldes at deres situasjon har med fattigdom å gjøre? En skribent i World Health, et organ for Verdens helseorganisasjon, analyserer de nødstiltes situasjon og sier: «De fattige i byene er ikke virkelige borgere i sitt eget land, for de har ingen politiske, sosiale eller økonomiske rettigheter. De fattige eldes fort og dør unge.» Det er derfor behov for gjennomgripende forandringer i myndighetenes og folks syn på de fattige før landenes økonomi kan gi grunnlag for å sikre dem nok mat og klær og rimelige boligforhold.
Hvordan noen kan bli hjulpet
De idealene som kommer til uttrykk i De forente nasjoners erklæring om barnets rettigheter, er utmerkede, men hvorfor later det til å være umulig å nå opp til dem? (Se rammen.) Folk flest liker barn og ønsker dem alt godt. Dessuten er barna viktige med tanke på et folks velferd i framtiden. I avisen Latin America Daily Post uttaler James Grant i UNICEF: «Når det kommer til stykket, er det barna som til slutt må føre sitt land ut av den økonomiske stagnasjon.» Grant henviser så til en rapport som viser «at det å bruke penger på grunnleggende helsetiltak og elementær utdannelse kan føre til en betydelig økning i produktiviteten og den økonomiske vekst». Brasil og andre land er smertelig klar over at gatebarnproblemet og den medfølgende volden skaper et dårlig inntrykk. Heldigvis arbeider man i Brasil med å løse problemet ved hjelp av frivillig innsats, fosterhjem, barnehjem og skolehjem.
Myndighetene i noen land mener at det er viktigere å støtte fattige familiers egne tiltak for å skaffe seg bolig enn å sette i gang boligbygging i offentlig regi. På denne måten kan de fattige selv være med på å gjennomføre forandringene.
Fattige familier bør altså være villige til å gjøre en innsats selv i tillegg til at de tar imot hjelp fra forskjellige hold. En familie klarer seg langt bedre både økonomisk og sosialt når den holder sammen og arbeider for å løse sine egne problemer. Om nødvendig kan alle familiens arbeidsføre medlemmer være med på å skaffe familien inntekter.
Hvordan noen har kommet seg på fote
Noen hjemløse barn har klart å slippe vekk fra gatetilværelsen. Et eksempel er Guillermo. Før han ble født, bodde familien hans i en liten landsby, men den flyttet til hovedstaden på grunn av de elendige økonomiske forholdene. Da Guillermo var tre måneder gammel, ble hans far drept, og da hans mor døde noen år senere, ble barna overlatt til bestemoren. Det førte til at Guillermo ble et gatebarn i meget ung alder. Dag etter dag, i fem år, oppsøkte han restauranter og andre spisesteder og bad om å få mat og penger til seg og resten av familien. Han vandret gatelangs til langt på natt. Vennlige mennesker som ble kjent med ham på gaten, lærte ham de elementære regler for personlig hygiene og god oppførsel. Senere ble han plukket opp på gaten av en representant for myndighetene og anbrakt i en barnevernsinstitusjon hvor han fikk mat og skolegang. Jehovas vitner hjalp ham til å forstå at Skaperen var interessert i ham personlig, og de tok seg av hans åndelige behov. Deres oppriktighet og vennlighet gjorde inntrykk på Guillermo, og han sa senere: «Hvem ville hjelpe en unggutt som hadde vokst opp praktisk talt uten ledelse og oppdragelse? Det var de kjærlige brødrene som gav meg slik hjelp og dessuten økonomisk støtte.» Guillermo ble døpt da han var 18 år. Nå hører han med til arbeidsstaben ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i sitt hjemland.
Så har vi João. Han og hans brødre ble i ung alder kastet ut hjemmefra av en fordrukken far. Men João fikk arbeid hos en kjøpmann. Han var flittig, og derfor gikk det bra med ham. Han vant snart sine medarbeideres og andres tillit. Nå er han en lykkelig mann og har stiftet familie. Vi kan også tenke på 12 år gamle Roberto. Han ble også kastet ut av familien. Han begynte å arbeide som skopusser og solgte søtsaker, og senere arbeidet han som maler. Både João og Roberto var lærvillige og arbeidsvillige, og det hjalp dem til å overvinne mange hindringer. De husker tunge stunder med engstelse og utrygghet fra den tiden de var hjemløse barn, men de ble styrket ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Disse eksemplene viser at barn normalt er ganske tilpasningsdyktige, og at de med den rette hjelp kan overvinne store vanskeligheter, til og med den ulykke å bli forlatt av sine nærmeste.
Når unge får rettledning av sine foreldre i samsvar med Guds Ord, fører det til stabile familieforhold, og det oppstår ikke slike problemer som det at foreldre forlater og mishandler barna sine.
Hvorfor menneskenes anstrengelser ikke fører fram
Det faktum at det finnes millioner av hjemløse barn, viser at menneskene ikke makter å løse dette alvorlige problemet. Følgende uttalelse av en barnevernsleder ble sitert i bladet Time: «En person med psykiske forstyrrelser og mentale skader, et sykt menneske — en syk og skrøpelig befolkning — kan ikke være drivkraft i noen utvikling.» Det samme bladet forutsa at Latin-Amerika som en følge av dette vil bli «bebyrdet med millioner av mennesker som er så underernært og så fullstendig uten ferdigheter og skolegang at de vil være uimottagelige for enhver kulturell påvirkning.»
Tror du da at menneskene ved egen hjelp vil kunne oppheve virkningene av underernæring, seksuelt misbruk og vold? Har du følelsen av at det står i menneskelig makt å bringe alle gatebarna på fote igjen etter at de har kjempet for å overleve på gatene blant aggressive og hensynsløse mennesker? Kan du forestille deg et undervisningsopplegg som kan få alle foreldre til å opptre ansvarsfullt overfor barna sine? Selv om menneskene gjør seg oppriktige anstrengelser, vil de dessverre ikke makte å løse problemet med alle de hjemløse barna.
Hvorfor ikke? Noen eller noe hindrer dette problemet i å bli løst. Det er interessant å merke seg at Jesus avslørte en person som han kalte «denne verdens fyrste». (Johannes 14: 30) Denne fyrsten er Satan Djevelen. (Se side 12.) Hans onde innflytelse på menneskene utgjør den vesentligste hindring for at disse problemene kan bli løst og menneskene kan oppnå sann lykke. (2. Korinter 4: 4) Hvis det skal være mulig å oppnå rettferdige forhold for alle hjemløse barn og andre underprivilegerte, er det derfor en betingelse at disse usynlige skapningene blir fjernet. Kan vi da regne med at det vil komme en verden uten gatebarn og annen elendighet? Finnes det et virkelig og varig håp for hjemløse barn?
[Uthevet tekst på side 6]
’Hvem ville hjelpe en unggutt som hadde vokst opp uten ledelse og oppdragelse?’
[Ramme på side 7]
Barnets rettigheter ifølge FN-erklæringen
◼ Retten til et navn og en nasjonalitet.
◼ Retten til kjærlighet, forståelse og materiell trygghet.
◼ Retten til hensiktsmessig ernæring, bolig og legebehandling.
◼ Retten til særlig behandling og omsorg hvis barnet er legemlig, mentalt eller sosialt hemmet.
◼ Retten til å være blant de første som mottar beskyttelse og understøttelse under alle forhold.
◼ Retten til beskyttelse mot enhver form for forsømmelse, grusomhet og utnyttelse.
◼ Retten til full anledning til lek og atspredelse og til undervisning som skal være gratis og tvungen, og som skal sette det i stand til — på grunnlag av like muligheter for alle — å utvikle sine evner og bli et nyttig samfunnsmedlem.
◼ Retten til å utvikle seg på en sunn og normal måte under frie og verdige forhold.
◼ Retten til en oppdragelse hvor det legges vekt på forståelse, toleranse, vennskap mellom folkene, fred og verdensomfattende brorskap.
◼ Retten til å nyte godt av alle disse rettigheter uten forskjell eller diskriminering på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller andre forhold.
[Bilderettigheter på side 5]
Reuters/Bettmann Newsphotos